Forretningskvinne utfordrer Taliban: – De skal ikke få bringe meg til taushet

- Taliban skal ikke bringe meg til taushet, sier den afghanske forretningskvinnen Shafiqeh Attai. Hun lover å stå opp for sine kvinnelige arbeidere.

Over tusen kvinner er sysselsatt i Attais virksomhet, Pasthton Zarghon Saffron Womens Company, i Zarghon-distriktet i Herat-provinsen.

Selskapet produserer, behandler, pakker og eksporterer safran, og arbeidsstyrken består av nesten utelukkende kvinner.

Taliban har lovet at kvinner skal inkluderes i arbeidslivet - men sier samtidig det må skje etter strenge, islamske regler. Det har skapt stor usikkerhet blant landets yrkesaktive kvinner. De frykter en tilbakevending til det brutalt undertrykkende styret da Taliban satt ved makten sist - i årene mellom 1996 og 2001.

Den gangen ble kvinner helt utestengt fra skole og jobb. Kvinner fikk ikke engang forlate huset uten følge av en mannlig slektning.

Selv om Taliban nå lover større inkludering, har de siden de tok makten i august i økende grad ekskludert kvinner fra det offentlige liv. Kvinner med høyere jobber i departementene har mistet jobbene sine.

Det er innført strenge restriksjoner for jenter som ønsker å ta høyere utdanning, restriksjoner som i realiteten utestenger svært mange fra å studere.

Departementet for kvinnesaker ble avviklet. I stedet ble det opprettet et departement for fremming av dyd og forebygging av umoral.

Modige protester

En del kvinner har modig protestert mot de nye, ekskluderende reglene, men Taliban har flere ganger svart med slå hardt ned på - og forby - demonstrasjoner.

Frykten, usikkerheten og volden har ført til at mange kvinnelige forretningsledere har flyktet fra landet eller gått i skjul.

Men Shafiqeh Attai lover å ta opp kampen. Hun har over tusen kvinner som plukker de fargerike safran-krokusene på markene i Herat.

- Vi skal heve stemmene våre - Taliban skal bli tvunget til å lytte på oss, sier Attai, som startet opp sitt safranfirma i 2007.

- Uansett hva som skjer - vi skal ikke sitte hjemme. Vi har jobbet så hardt, og kvinnene trenger jobbene sine for å forsørge familiene sine, legger hun til.

- Når kvinnene tjener egne penger kan de sende barna sine til skoler, de kan kjøpe klær og andre nødvendigheter til familien sin, sier hun. Hun lover å ta opp kampen med Taliban om nødvendig.

- Jeg har jobbet så hardt for å etablere virksomheten min. Jeg skal ikke tie stille, sier 40-åringen fast.

Alternativ til opium

Den avsatte, vestligstøttede regjeringen oppmuntret bønder til å dyrke krydder framfor opiumvalmuer.

Likevel er landet fortsatt verdens største produsent av opium og heroin. Afghanistan står for mellom 80 og 90 prosent av den globale produksjonen.

Da Taliban sist hadde makten, ødela de store deler av valmueavlingene, tilsynelatende for å bli kvitt handelen med opium. Kritikere mente derimot at Taliban, som hadde brukt salg av opium for å finansiere sin krigføring, ødela markedene for å øke verdien av sine egne, enorme lagre.

Fattigdom og konflikt har uansett ført til økt produksjon av opiumsvalmuen. Afghanistans produksjon av opium og heroin er nå omtrent fire ganger større enn i 2002, ifølge FN.

Det røde gullet

I Herat-provinsen er det imidlertid produksjonen av safran - det røde gullet - som i all hovedsak gjelder.

Safran brukes både i matlaging, parfymer, medisiner og te. De lyslilla safranblomstene trives best under stekende varm sol. Planten blomstrer bare om høsten - i oktober, november.

Etter innhøstingen, som krever en hær av arbeidere, begynner den møysommelige og pinlig nøyaktige jobben med å fjerne de skjøre bladene for å komme inn til de verdifulle støvdragerne.

Det er nemlig de tørkede støvdragerne fra krokusplanten som brukes som safran. Det sitter ikke mer enn tre støvdragere i hver blomst. For å få et kilo må det håndplukkes dragere fra rundt 100.000 blomster.

Det gjør safran til verdens dyreste krydder. I Norge selges for eksempel ett gram for mellom 149 og 200 kroner på norske apotek.

På grunn av den høye prisen har safran blitt kalt det røde gullet.

Attais hovedsakelige kvinnelige arbeidsstokk produserer mellom 200 og 500 kilo hvert år.

Kvinnelige forretningsledere

De siste 20 årene har mange kvinner i landet blitt forretningsledere, særlig gjelder det de store byene, som Herat.

Byen har lenge vært et sentralt kommersielt knutepunkt. Regionen har nære handelsforbindelser til Iran og Turkmenistan. Men etter at Taliban tok over makten har mange forretningskvinner herfra flyktet til utlandet.

Younes Qazizadeh er leder for byens handelskammer. Han sier han håper at Taliban vil komme med en offentlig kunngjøring der de lover at også kvinner skal få drive forretninger.

Ellers frykter han at virksomheter som den til Attais, står i fare.

- Vi håper at kvinner skal få drive forretninger, understreker Qazizadeh.

Attai lover at hun foreløpig blir i hjemlandet - fordi hun har et sterkt ønske om at virksomheten hennes kan overleve.

- Jeg kunne også ha flyktet, men jeg har valgt å bli værende for å ta opp kampen. Vi er et selskap som helt og holdent er drevet av kvinner og som sysselsetter kvinner. Jeg tror ikke selv Taliban vil være modige nok til å stanse oss, sier hun.