Ett år gamle Yordanos Mebrahtiu er ett av mange barn som behandles for underernæring ved Ayder-sykehuset i Mekelle. Som følge av krig og blokade er barnedødeligheten i Tigray-regionen firedoblet sammenlignet med hva den var før krigen. Bildet ble tatt 4. oktober.
Ett år gamle Yordanos Mebrahtiu er ett av mange barn som behandles for underernæring ved Ayder-sykehuset i Mekelle. Som følge av krig og blokade er barnedødeligheten i Tigray-regionen firedoblet sammenlignet med hva den var før krigen. Bildet ble tatt 4. oktober.

Krise ved sykehus i Nord-Etiopia:

Spedbarn i livsfare og nyrepasienter uten dialyse-tilbud

Kraftig økt spedbarnsdødelighet og nyrepasienter som dør av mangel på behandling. Det er to sider av den brutale virkeligheten ved Tigray-regionens største sykehus. I skyggen av Ukraina-krigen opplever den beleirede og blokkerte regionen i Nord-Etiopia nå de verste krigshandlingene på mange måneder.

Publisert Sist oppdatert

– Siden 21. juni fjor har 90 av våre pasienter med nyresvikt mistet livet. 25 er fortsatt i live, men hvor lenge? spør en lege ved det største sykehuset i Mekelle i Tigray i en samtale med Bistandsaktuelt.

Manglende tilgang på medisiner gjør livsutsiktene mørke for pasientene og arbeidsforholdene håpløse for helsearbeidere. For nyresviktpasienter, som jevnlig trenger å rense blodet for avfallsstoffer, har krigshandlingene i Nord-Etiopia blitt en forbannelse.

I snart to år har den etiopiske regjeringens blokade av regionen hindret helse- og bistandsarbeidere i å utføre livreddende hjelpetiltak.

Unntaket var noen måneder fra mars til august i år da FN-organisasjoner, Røde Kors, Leger uten grenser og andre sporadisk fikk tillatelse til å sende inn mat og medisiner. Mangel på drivstoff begrenset imidlertid distribusjonen ut fra de større byene.

Etter at krigshandlingene mellom regjeringshæren (samt allierte styrker) og Tigray-styrkene brøt ut på ny i august er det enda en gang tilnærmet full stopp i tilgangen på medisiner til regionen og dens om lag 6 millioner innbyggere.

25 i livsfare

For de 25 nyrepasientene ved Ayder-sykehuset er situasjonen kritisk.

– Disse pasientene vil snart dø én etter én hvis de ikke får dialyse, sier legen Fasika Amdeslasie Gebrekirkos.

Pasienter som trenger kreftbehandling og behandling for diabetes er to andre grupper som står uten et behandlingstilbud, forklarer han. Kreftpasienter har, ifølge legen, stått uten strålebehandling de siste 17 månedene.

Dr. Fasika, som tidligere ledet det medisinske arbeidet i statsminister Abiy Ahmeds midlertidige administrasjon i Tigray, forteller at det er tre måneder siden sist sykehuset fikk forsyninger av medisiner og nødvendig utstyr. Også matforsyningene begynner å bli brukt opp.

Med sin satellitt-telefon er den erfarne legen én av svært få tigrayere som makter å kommunisere med omverdenen. Årsaken er Abiy-regjeringens blokade av internettkommunikasjon og transport til og fra regionen.

Ayder-sykehuset i Mekelle er regionens største sykehus. Mangel på drivstoff og transport gjør at svært få pasienter når fram hit, og hvis de når fram er det usikkert om det finnes noe behandlingstilbud. Det er tre måneder siden sykehuset fikk forsyninger av medisiner og nødvendig utstyr.
Ayder-sykehuset i Mekelle er regionens største sykehus. Mangel på drivstoff og transport gjør at svært få pasienter når fram hit, og hvis de når fram er det usikkert om det finnes noe behandlingstilbud. Det er tre måneder siden sykehuset fikk forsyninger av medisiner og nødvendig utstyr.
Dr. Fasika Amdeslasie Gebrekirkos, lege og kirurg ved Ayder-sykehuset i Mekelle.
Dr. Fasika Amdeslasie Gebrekirkos, lege og kirurg ved Ayder-sykehuset i Mekelle.

Spedbarnsdødeligheten firedoblet

Spebarnsdødeligheten i Tigray-regionen er firedoblet siden blokaden av regionen begynte, mens mødredødeligheten er femdoblet, rapporterte nyhetsbyrået AP sist uke – med henvisning til en ny, foreløpig upublisert studie finansiert av FN-organisasjoner.

Blokaden hindrer også effektivt at verdenssamfunnet får tv-bilder av de omfattende humanitære konsekvensene av krigen. Siden mai i år har det ikke vært internasjonale journalister inne i den beleirede regionen.

Les mer: Journalister smuglet inn i Tigray, dokumenterte ekstreme forhold

Krigen i Nord-Etiopia, som også omfatter områder i naboregionene Amhara og Afar, er nå trolig inne i sin mest intense fase så langt. De siste ukene har det vært harde kamper ved en rekke frontavsnitt i og utenfor Tigray-regionen. Hjelpearbeidere, internasjonale medier og FN-kilder rapporterer om flybombing og dronebeskytning av flere byer inne i Tigray.

Hundretusener av soldater er involvert på begge sider, rapporterte den britiske avisen The Telegraph nylig.

Legen ved Ayder-sykehuset er blant de som bekrefter rapportene om droneangrep.

– Vi har fått inn skadde fra droneangrep. De er alle sivile, sier Dr. Fasika. Han påpeker at de militære har sine egne sykehus.

Regjeringsstyrker på offensiven

En talsmann for tigrayiske regionmyndigheter uttalte søndag at styrker lojale mot statsminister Abyi Ahmed hadde startet en ny storoffensiv med soldater og stridsvogner langs tre frontavsnitt nær grensen til Eritrea. Opplysningene er ikke bekreftet fra etiopisk og eritreisk side.

Ulike analytikere mener at etiopiske hærstyrker, støttet av luftvåpenet og eritreiske styrker, er på offensiven, men at de møter hard motstand fra Tigray-styrkene som har laget bunkerser eller gravd seg ned i skyttergraver.

Bistandsaktuelt har sett en konfidensiell FN-rapport om trusselbildet fra 27. september der det heter at Tigray-styrkene foreløpig har gitt opp planene om å nå grensen til Sudan med sikte på å bryte blokaden. I stedet fokuserer de nå på å forsvare sine byer mot regjeringsstyrkene og deres allierte.

Etiopiske og eritreiske styrker rykker fram mot byen Shire som er utsatt for kraftig artilleribeskytning, rapporterer den velorienterte analytikeren Sajid Naheem på sin videoblogg onsdag.

Beskytning fra eritreisk side

En rekke kilder, blant dem amerikansk etterretning, bekrefter at tusener av eritreiske soldater og panservogndivisjoner er dypt involvert i kampene. Anklagene blir rutinemessig benektet fra etiopisk og eritreisk side.

En diplomatisk kilde i Nairobi sier til nyhetsbyrået AP tirsdag at om lag 100 000 eritreiske soldater er involvert foreløpig.

I samme artikkel forteller en hjelpearbeider i grensebyen Rama om omfattende beskytning og de hardeste kampene siden krigshandlingene ble gjenopptatt 24. august.

Ifølge hjelpearbeideren har mange sivile blitt drept, mens større bygninger og infrastruktur er ødelagt, i hovedsak på grunn av beskytningen med tunge våpen fra eritreisk side.

Nye hundretusener drevet på flukt

FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA forteller i sin nyeste situasjonsrapport at de nye krigshandlingene i Nord-Etiopia har ført til hundretusener av nye internt fordrevne mennesker i regionene Tigray, Amhara og Afar.

I Nord-Wollo i Amhara-regionen, som i flere uker har vært okkupert av tigrayiske styrker, rapporterer FN om et betydelig behov for matvarebistand.

Hjelpeorganisasjoner har delt ut mat til 50 000 nye internt fordrevne i dette området, mens det er indikasjoner på en økende matvarekrise også i andre berørte regioner.

Tigray-krigen

  • Krigen brøt ut i november 2020 etter en lengre periode med økt spenning mellom partene.
  • Tigray-regionen avholdt noen uker før krigen brøt ut sine egne regionale valg som ikke ble godkjent av sentrale myndigheter i landet. Av samme grunn anser ikke Etiopias regjering regionmyndighetene i Tigray, utgått fra partiet TPLF, som et legitimt styre.
  • Partiet TPLF hadde i omlag 27 år før statsminister Abyi Ahmed kom til makten en dominerende rolle i landets politiske liv.
  • Uenigheten mellom partene i krigen handler blant annet om synet på regionenes makt og innflytelse innenfor et føderalt system.
  • Under krigens tredje fase kjemper Abiy-regjeringens styrker i en allianse med Eritrea og regionstyrker og milits fra regionene Amhara og Afar.

Kilder: New York Times, CNN, The Guardian, International Crisis Group

Frilansjournalisten Lucy Kassa, som også skriver for Bistandsaktuelt, hadde tirsdag en artikkel i

Den britiske avisen The Guardian rapporterte denne uka om drap og tortur på en rekke sivile i Nord-Wollo. I løpet av to dager i september skal 17 sivile i ett område av byen Kobo ha blitt henrettet av tigrayiske soldater, ifølge ulike øyenvitner.

Etiopiske styrker med støtte fra den amhariske Fano–militsen har nå gjenerobret byene i Nord-Wollo som ble holdt av Tigray-styrkene.

Krig også i andre regioner

De humanitære konsekvensene av krigen i Nord-Etiopia kommer på toppen av andre konflikter og kriser som herjer landet.

Både Oromia- og Somali-regionen preges av lokale opprørskriger. I Oromia er mer enn 400 000 fordrevet fra sine hjem, ifølge OCHA. I Somali, der opprørsgruppen al-Shabaab har vært aktive, anslår FN-organisasjonen tallet til «hundretusener».

Befolkningen i begge regioner er samtidig rammet av sult som følge av langvarig tørke.

Les mer: Den skjulte sultkrisen i Etiopia

Den afrikanske unionen (AU) kom sist uke med en invitasjon til partene i krigen om fredssamtaler i Sør-Afrika. Både den føderale regjeringen og regionalregjeringen i Tigray har så langt gitt positive svar på invitasjonen, men Tigray-regionens ledere har reservasjoner.

Blant annet ønsker de seg opphør av krigshandlinger i forkant av de AU-ledede samtalene og tilstedeværelse av internasjonale observatører. Det er foreløpig uklart når samtalene kan komme i gang.

Krigen i Nord-Etiopia, som av noen nå omtales som «Afrikas verdenskrig», brøt ut i november 2020 etter en lang periode med økt spenning mellom partene. Særlig Eritrea, men også i noen grad Sudan, spiller en rolle i krigen. I tillegg bidrar ulike land med våpenleveranser til partene.

Powered by Labrador CMS