I Gidget-distriket i Tigray møtte det franske TV-teamet bonden Ayaleno Fakiros (52), som er i ferd med å dø av sult. Han har ikke lenger krefter til å flykte. Det er også for langt å reise til byen for å få behandling. Men moren hans, Bizu Arefa (70), har lovet å passe på ham til siste slutt.
I Gidget-distriket i Tigray møtte det franske TV-teamet bonden Ayaleno Fakiros (52), som er i ferd med å dø av sult. Han har ikke lenger krefter til å flykte. Det er også for langt å reise til byen for å få behandling. Men moren hans, Bizu Arefa (70), har lovet å passe på ham til siste slutt.

Etiopia:

Journalister smuglet inn i Tigray, dokumenterte ekstreme forhold

For første gang på nesten ett år klarte utenlandske journalister å ta seg inn i Tigray-regionen, nord i Etiopia. Resultatet av reisen er en urovekkende dokumentar fra innsiden av konfliktområdene hvor sulten herjer.

Publisert Sist oppdatert

En kritisk underernært gutt er brakt til sykehuset i Abi Addi i Tigray.

Han er elleve år gammel, men veier bare åtte kilo.

Dette er helt klart en konsekvens av krigen. Før kunne vi gitt ham medisiner og ernæring som ville hjulpet ham, men nå kan vi ikke gjøre noe, forteller legen Tsefaye, som driver sykehuset, til journalistene i dokumentaren.

De har verken mat, nødvendige medisiner, elektrisitet eller råd til å lønne sine ansatte nå.

– Vi tar imot dem her bare for å se dem dø, sier legen.

Scenen er hentet fra en ny kortdokumentar laget av det franske tv-teamet, bestående av journalist Charles Emptaz og fotograf Olivier Jobard.

De trosset frykten for å bli fengslet og utvist fra Etiopia, og tok seg ulovlig inn i den kriserammede Tigray-regionen. Det skjedde med hjelp fra en norsk-tigrayer.

– Folk dør ikke av våpen, men av sult

Titusenvis er drept og over to millioner er drevet på flukt, hovedsakelig internt i Tigray, siden krigen mellom Etiopias føderale regjering og Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) startet i november 2020.

Som følge av krigen og blokaden av forsyninger til regionen trenger flere millioner mennesker nødhjelp. Så mange som 400 000 står i fare for umiddelbart å sulte eller dø, ifølge FN.

– Folk dør ikke som følge av våpen nå, men av sult, sier norsk-tigrayeren Dereje T. Asefa, som har familie på innsiden av den lukkede regionen.

Dereje spilte en sentral rolle i at det franske tv-teamet klarte å reise inn i Tigray for å dokumentere den humanitære krisen.

– Vi hadde tenkt på å reise til Tigray i lang tid, men vi visste at det ville være vanskelig siden etiopiske myndigheter ikke tillater journalister å reise dit, forteller den franske journalisten Charles Emptaz til Bistandsaktuelt.

Krigen og tørken har utløst en humanitær sultkatastrofe i Tigray-regionen i det nordlige Etiopia. Her i regionhovedstaden Mekele får internt fordrevne mennesker mat fra en velstående mann, som med hjelp av sin bror i USA, deler ut måltider til noen av dem som trenger det.
Krigen og tørken har utløst en humanitær sultkatastrofe i Tigray-regionen i det nordlige Etiopia. Her i regionhovedstaden Mekele får internt fordrevne mennesker mat fra en velstående mann, som med hjelp av sin bror i USA, deler ut måltider til noen av dem som trenger det.

Media slipper ikke inn

Emptaz er lettet over å være tilbake i Frankrike når han snakker med Bistandsaktuelt.

På en telefonlinje fra en av Paris’ travle gater, forteller han om sterke inntrykk fra Tigray.

Den franske freelancejournalisten Charles Emptaz har rapportert om Etiopia siden 2019 og har laget en rekke dokumentarer fra konfliktområder i Afrika.
Den franske freelancejournalisten Charles Emptaz har rapportert om Etiopia siden 2019 og har laget en rekke dokumentarer fra konfliktområder i Afrika.

– Som journalist var det viktig å reise inn i Tigray siden nyhetene fra regionen ikke kommer fra journalister. De kommer fra diasporaen, som selvfølgelig har bias fordi de selv er berørt, og fra hjelpeorganisasjoner, sier Emptaz.

I tillegg til at det var viktig med uavhengig rapportering, var det viktig at virkeligheten der ble beskrevet av en som ikke selv er etiopier, mener franskmannen.

– Det er mange ulike narrativer som kommer fra de forskjellige etniske gruppene i Etiopia. Av den grunn var vi ikke sikre på noe før vi reiste, sier han.

Ga en stemme til tigrayerne

Da de kom inn i Tigray, oppdaget franskmennene raskt hvor prekær situasjonen var for mange av tigrayerne de møtte.

– Det var en enorm desperasjon. Vi så babyer, som leger tidligere hadde kunnet kurere på 7–10 dager, sulte på grunn av mangel på medisiner og utstyr, forteller Emptaz.

I tillegg til det ikke-fungerende helsesystemet, er skoler og banker stengt og det er få muligheter til å kommunisere med folk utenfra på grunn av stengte telefonlinjer og mangel på internett.

Regionen er så godt som avskåret fra omverden.

Likevel forteller Emptaz om et gjestfritt folk, som uttrykte stor takknemlighet for at journalistene var villige til å ta risikoen det innebar å reise inn i Tigray.

– Vi hadde en tydelig rolle og hensikt med å være der. Vi skulle rapportere og gi en stemme til menneskene i Tigray. Ingen ønsket å skjule noe for oss, de ville vise situasjonen til verden, sier han.

Menneskene de møtte var overrasket over å se dem der siden ingen utenlandske journalister har klart å komme seg inn i regionen på nesten ett helt år.

– Folket opplevde at det var et tegn på noe var endret siden vi hadde klart å komme oss inn, sier Emptaz.

Les også: Hovedsykehuset i Tigray har gått tom for mat - pasienter sendt hjem

En mor og hennes underernærte baby, som bare veier 2,5 kilo, på Yechillay medisinske senter. Her mangler de både medisiner og nødvendig utstyr for å hjelpe de underernærte barna.
En mor og hennes underernærte baby, som bare veier 2,5 kilo, på Yechillay medisinske senter. Her mangler de både medisiner og nødvendig utstyr for å hjelpe de underernærte barna.

Verst på landsbygda

Krigen mellom Etiopias føderale regjering og Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF), som i dag igjen har fått makten i store deler av regionen, førte umiddelbart til høye dødstall og store fluktstrømmer da den brøt ut i november 2020.

– Da krigen brøt ut dro vi umiddelbart til grensen mot Sudan hvor rundt 50 000 flyktninger krysset fra Tigray. Vi laget en dokumentar om hvordan du går fra å ha et normalt liv den ene uken, til å bli flyktning den andre, sier journalisten Emptaz.

Selv om våpnene nå er lagt ned, som følge av en humanitær våpenhvile mellom etiopiske myndigheter og TPLF i slutten av mars, er konflikten langt fra over.

Våpenhvilen har likevel ført til at noe nødhjelp har kommet inn i regionen siden begynnelsen av april, etter flere måneder hvor Tigray var helt uten nødhjelp utenfra.

Det er imidlertid langt fra nok til å møte de enorme humanitære behovene.

Mangelen på bensin gjør også at hjelpen ikke alltid kommer lenger enn til regionshovedstaden Mekele.

– Vi dro for å se hungersnødens virkelighet, og vi fant raskt ut at vi ville finne dette på de avsidesliggende stedene, sier Emptaz.

Han forteller at det var bakgrunnen for at han og fotografen Oliver Jobard bestemte seg for å besøke landsbygda.

Les også: Nødhjelp kommer inn i Tigray for første gang på 100 dager

Venter på Gud

På landsbygda møter vi i dokumentaren desperate mødre, små barn som sulter og dypt religiøse mennesker, som i desperasjon drikker vann som anses for å være hellig, og som døper sine kritisk underernærte spedbarn i frykt for at de snart vil dø.

Mens hjelpen utenfra ikke når menneskene her, forteller de at de venter på Gud.

Likevel sier franskmannen at det var viktig for dem å også få frem i dokumentaren at ikke alle lider i like stor grad.

– For noen mennesker i Tigray er situasjonen kritisk, men de fleste mister ikke barna sine.

I gatene i Mekele deler lokale hjelpeorganisasjoner ofte ut måltider til de fattigste, inkludert fordrevne som kommer fra landsbygda.
I gatene i Mekele deler lokale hjelpeorganisasjoner ofte ut måltider til de fattigste, inkludert fordrevne som kommer fra landsbygda.

Farlig journalistikk

Å få tatt de sterke bildene fra innsiden av Tigray krevde mye forarbeid og logistikk.

– Vi fortalte ikke folk at vi skulle reise dit eller hva vi skulle gjøre der, ikke engang de vi hadde jobbet med i Etiopia tidligere, sier Emptaz.

Årsaken er at utenlandske journalister tidligere både har blitt fengslet og utvist fra det øst-afrikanske landet.

– Etiopiske myndigheter tolererer ikke kritisk journalistikk eller motstridende meninger, sa Muthoki Mumo, representant for The Committee to Protect Journalists, etter at The Economist-reporteren Tom Gardner ble arrestert, utsatt for vold og senere utvist fra Etiopia i mai i år.

I fjor ble også Bistandsaktuelts reporter i Etiopia, Lucy Kassa, slått ned og truet på livet, etter at hun skrev om forholdene i Tigray.

Men de to franske journalistene ble ikke oppdaget.

– Vi var heldige og timingen var god, men det var selvfølgelig noen hindringer underveis. Vi var redde på veien ut, forteller Emptaz.

Han vil ikke fortelle mer om situasjonen som oppsto på veien ut av konfliktområdet, hvordan de klarte å komme seg inn og ut av regionen eller om hvem som hjalp dem inne i Tigray. Dette er av hensyn til sikkerheten til hjelperne deres.

Les også: Etiopias tidligere kvinneminister: — De ville hindre meg i å fortelle sannheten om overgrepene

Hver kveld samles unge for å utveksle informasjon og bilder i Mekele. På grunn av manglende internett, deler de skjermbilder fra de svært få som har klart å få tilgang til satellitt-internettet til hjelpeorganisasjoner. Det er den beste måten de har funnet for å få informasjon utenfra, fortalte folk til de franske journalistene.
Hver kveld samles unge for å utveksle informasjon og bilder i Mekele. På grunn av manglende internett, deler de skjermbilder fra de svært få som har klart å få tilgang til satellitt-internettet til hjelpeorganisasjoner. Det er den beste måten de har funnet for å få informasjon utenfra, fortalte folk til de franske journalistene.

Fikk hjelp i Norge

Journalistene beskytter sine lokale kilder, men at en tigrayer i Norge, Dereje T. Asefa, spilte en sentral rolle i å få smuglet journalistene inn i regionen, legger ingen skjul på.

Dereje er vokst opp i Etiopia og har foreldre fra Tigray. Han forteller at flere han kjenner med tigrayisk bakgrunn har blitt fengslet.

– De fleste jeg kjente er født og oppvokst i andre deler av Etiopia og har ikke engang vært i Tigray. De har blitt fengslet bare fordi de er etniske tigrayere, sier han til Bistandsaktuelt.

Selv flyttet han til Norge i 1999 og har siden det både avlagt doktorgrad og giftet seg her.

Men han tenker stadig på hjemlandet og familien der.

Spesielt tenker han på familiemedlemmene i Tigray, som han ikke har hatt kontakt med siden krigen brøt ut høsten 2020 på grunn av mangel på telefondekning, internett og andre kommunikasjonskanaler.

Les også: Den etiopiske hæren begikk drapene

Fikk sikkerhetsgaranti fra Tigray

Det var engasjementet hans for menneskene i Tigray som gjorde at han kom i kontakt med jounralisten Emptaz.

– Jeg traff den franske journalisten på et diskusjonsforum. Vi diskuterte situasjonen i Tigray, og dagen etter ringte ham meg og fortalte at han hadde et sterkt ønske om å reise inn i Tigray, selv om det ville bli vanskelig.

Tigrayeren Dereje T. Asefa hjalp det franske TV-teamet inn i Tigray-regionen.
Tigrayeren Dereje T. Asefa hjalp det franske TV-teamet inn i Tigray-regionen.

Etter å ha forsikret seg om at Emptaz hadde gode intensjoner, gikk Dereje med på å hjelpe ham og fotografen Jobard inn i Tigray.

– Emptaz spurte om jeg kunne sjekke at ingenting vil skje med dem i Tigray. Jeg sa at ingenting ville skje dem mens de var der, og at de bare kunne reise. Det var ikke godt nok, og jeg måtte derfor skaffe en garanti fra folk i Tigray, sier han, og fortsetter:

– Mine kontakter kunne garantere for at ingenting ville skje med dem mens de var i Tigray fordi folkene der ønsket at det som skjer skal bli dokumentert av uavhengige medier. Det gjorde at de kunne reise.

Dereje ga ikke bare de franske journalistene en sikkerhetsgaranti.

– Jeg fulgte med på reisen helt fra Paris inn i Tigray via et GPS-system, forteller han.

Gutten døde

Det var viktig for Dereje å hjelpe tv-teamet av flere grunner. ­

– Under blokaden kommer det inn lite mat og medisiner, det er ikke telefondekning og bankene er stengte. Det gjør at folk i Tigray med penger i banken ikke får brukt dem, og at de heller ikke får tatt imot penger fra slektninger som bor andre steder, sier han.

– Det er et folkemord hvor sult brukes som våpen, sier han.

Gutten på elleve år, som TV-teamet møtte på det lokale sykehuset i dokumentaren, døde like etter filminnspillingen ble ferdig.

Les også: Ny Etiopia-rapport: Tigrayere er utsatt for etnisk rensing

Powered by Labrador CMS