Slik rammer koronarestriksjonene folkehelsen i afrikanske land
I Sør-Afrika rammer transportrestriksjoner hiv-pasienter. I Etiopia omprioriteres helsepersonell slik at kreft- og nyresyke blir sittende i kø. I Kenya blir vaksinasjonskampanjer for barn utsatt. Dette er bare noen av effektene av pandemien , rapporterer våre korrespondenter.
Korona-pandemiens direkte effekter i form av smittede, syke og døde varierer sterkt fra land til land i Afrika sør for Sahara. Det samme gjelder styrken og omfanget av restriksjoner som myndighetene har innført. Både økonomisk krise, stengte arbeidsplasser og restriksjoner påvirker hvordan krisa rammer folkehelsa og helsevesenet.
Her er et utdrag rapporter fra noen land i det østlige og sørlige Afrika.
Sør-Afrika:
Hiv-pasienter rammes av krise og restriksjoner
- Jeg må ta fire drosjer for å komme til klinikken der jeg får medisinen min, men nå er problemet at jeg ikke har penger til transport, sier hiv-positive Portia Serote til nettstedet Health-e News.
Av Helle Maj, i Cape Town
Covid-19 har satt en stopper for hiv-behandlingen hennes. Hun kan heller ikke jobbe under den nedstengningen som myndighetene har innført. Og uten arbeid er det ingen penger. Og dermed ikke penger til å få hiv-medisinen hun er så avhengig av.
Sør-Afrika vet bedre enn de fleste hva en dødelig epidemi innebærer. Tuberkulose dreper sju mennesker hver time. Og én av fem sørafrikanere i alderen 15 til 49 år er hiv-positiv. De to epidemiene er veldig nært beslektede. Rundt 60 prosent av tuberkulose-pasienter i Sør-Afrika er også hiv-positive.
Og mens myndighetene gradvis letter på de mest inngripende tiltakene, rammer nå også selve koronapandemien mange flere. I løpet av en uke har antall smittede økt fra 37.500 (4. juni) til over 55.000 (11. juni), mens antallet døde har økt fra 792 til 1210. Det er dårlig nytt for de som ønsker en rask gjenåpning av samfunnet.
50 prosent møter ikke opp
Transportbegrensninger og frykt for å bli smittet med det nye viruset har ført til at rundt 50 prosent av hiv- og tuberkulosepasienter ikke dukker opp for regelmessige legebesøk og ikke henter medisiner.
Mangel på behandlinger kan føre til resistens mot medisiner, og det kan sette framskritt innen behandlingen av slike sykdommer flere år tilbake. Det blir ikke bedre av at nettopp ressursene som skulle vært brukt på innsats mot hiv og tuberkulose nå blir omdirigert til innsatsen mot covid-19.
- Men ikke bare hiv- og tuberkulosepasienter er i faresonen. Det samme gjelder pasienter med diabetes og andre som trenger behandling for kroniske sykdommer, sier professor Ian Sanne ved Wits University til News 24.
Han advarer også om en betydelig nedgang i aktive vaksinasjonsprogrammer for barn. Det kan potensielt føre til et betydelig utbrudd av meslinger og andre barnesykdommer i fremtiden.
Barna rammes hardt
Mange av Sør-Afrikas barn er allerede hardt rammet av korona-pandemien. Ikke ved at de er smittet, men at de er sultne. Barna pleier å spise et godt, ernæringsrikt måltid på skolen hver dag, men siden skolene har vært stengt har det heller ikke vært skolemåltider å få.
Regjeringen i landet var raskt ute med å innføre svært omfattende og inngripende tiltak for å slå ned koronapandemien. Lenge så strategien ut til å svært effektiv, men i mai begynte viruset å spre seg sakte men sikkert i de fattigste og mest befolkede områdene - for deretter å spre seg raskere og raskere.
Per 11. juni hadde Sør-Afrika innrapportert drøyt 55.000 smittede og 1210 døde.
Etiopia:
Sykehustilbudene svekkes
- Nå sitter vi og venter på en lege, og har sittet her i flere timer. Slik pleier det slett ikke å være. Vanligvis ville moren min ha fått behandling med en gang, sier Abeje Tilahum.
Av Lucy Kassa, i Addis Abeba
Han har kommet til St. Pauls-sykehuset med moren sin. Hun har en nyresykdom, og må ha nye medisiner.
Pandemien bidrar til at presset på et allerede hardt presset helsevesen har økt ytterligere. Mange ansatte er omprioritert for å gjøre forberedelser og til å ta imot koronasyke. Andre er redde for å utføre visse typer pasientbehandling, mens det går med ekstra tid til smittevern.
Som følge av alt dette har også tjenestene ved St. Paul-sykehuset, landets nest største, blitt færre. Det samme har pasientene. Smittefrykt er en av forklaringene.
- I gjennomsnitt pleide jeg å ha 50 pasienter per dag. Men nå for tida tar jeg bare imot maksimalt ti, sier legen Webet Huneta som er spesialist i ikke-smittsomme sykdommer ved St. Paul-sykehuset. Han gir nå diabetes-pasientene beskjed om å komme sjeldnere.
Operasjoner og andre medisinske oppfølginger blir også utsatt.
- Vi har sluttet å tilby tjenester som hjerteklaffoperasjoner og fjerning av nyrestein, med mindre det er helt kritisk, sier Webet.
Tigist Mesele, som er sykepleier på sykehuset, forteller at frykt for smitte er en viktig grunn til at tjenestetilbudet er redusert.
- Det er annerledes her nå. Særlig hvis pasientene har pusteproblemer tolker vi det som covid. Tilsvarende vil laboratorieteknikere la være å utføre tjenester som ultralyd og røntgen med mindre pasienten kan framvise sine testresultater for covid. Som følge av alt dette vil mange som kunne vært reddet, i stedet dø, sier Tigist.
Hun viser også til at det er mangel på sykehussenger og utstyr som respiratorer, desinfiserende midler, rør, hansker og ansiktsmasker på vanlige avdelinger.
- Slikt utstyr er nå reservert for koronapasienter.
Per 11. juni hadde Etiopia innrapportert 2506 smittede og 35 døde.
Kenya:
Pasienter får ikke reist til lege, tyr til "utrygge" apoteker
I Kenya har fokuset på Covid-19 svekket innsatsen mot andre sykdommer. Livsviktige vaksinasjonskampanjer for barn er utsatt. Helsearbeidere frykter nå et tilbakeslag i det generelle helsearbeidet.
Av Brian Ngugi, i Nairobi
Tiltak mot korona, som nasjonalt portforbud og reisebegrensninger i deler av landet, har gjort at folk har blitt hindret i å oppsøke faglært og spesialisert helsehjelp. Personreiser ut og inn av byområdet Nairobi og enkelte fylker, blant dem Mombasa, var forbudt til og med 6. juni. Pasienter med avtaler om behandling på sykehus i Nairobi har imidlertid vært unntatt.
Samtidig er sykehusbesøk i dagens situasjon forbundet med stigma og frykt. Margaret Kamene, en vordende mor i bydelen Kayole i Nairobi, forteller at hun sluttet å gå til svangerskapskontroll. Årsaken var at hun ofte måtte vente i timevis utenfor porten til lokalsykehuset der det var innført avstands- og antallsbegrensninger.
Joyce Atieno fra Kibera-slummen er en annen mor som opplever at pandemien skaper komplikasjoner. Sønnen, som fylte ett og et halvt år i april, har ennå ikke fått den obligatoriske MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder.
- Jeg tok ham med for vaksinasjon i november, men den gang var det ikke nok vaksiner. Så kom korona. Nå må vi bare vente. Dessuten er jeg redd for å oppsøke klinikken nå, sier hun oppgitt.
Sikkerhetsstyrkenes praktisering av korona-restriksjonene er en annen faktor som får folk til å holde seg unna sentrale helseinstitusjoner. I frykt for å bli arrestert eller banket opp av politiet har folk flest latt være å reise langt hjemmefra. Istedet har de tatt til takke med lokale apotekutsalg og klinikker med begrenset fagkunnskap.
- Innimellom har vi måttet tøye regelverket for å utskrive medisiner uten resept fra lege, forteller en apoteker i Nakuru.
Per 11. juni hadde Kenya innrapportert 3094 smittede og 89 døde.
Tanzania:
Stigma og ressurskrise
64-årige Asteria Godas historie har berørt mange tanzaniere. Til en lokal tv-stasjon forteller hun at datteren Joyce ble nektet god behandling ved et sykehus i Dar es Salaam etter mistanke om at hun var smittet av korona-viruset.
Av Kizito Makoye, i Dar es Salaam
- Datteren min hadde vært igjennom en lang og vanskelig fødsel. Vi fikk henne til sykehus hvor barnet ble tatt med keisersnitt. Det var et friskt lite barn, en gutt.
Kort tid etter fødselen ble Joyce og barnet rullet over på barselavdelingen der de skulle hvile ut. Men da sykepleierne kom på jobb, begynte de å anklage Joyce for å puste rart. En av dem var sint, forteller Goda, som var tilstede.
- Sånn som du puster må du være smittet av korona, sa sykepleieren.
Umiddelbart etter ble de sendt av gårde til et isolat hvor hun og barnet ble mer eller mindre neglisjert av sykepleierne, ifølge Goda. Begge døde etter få dager.
- Jeg er overbevist om at datteren min døde fordi hun ikke fikk den behandlingen hun trengte, fastslo hun i tv-intervjuet.
Slike historier, om helsepersonell ved offentlige sykehus som trakasserer pasienter, er langt fra enestående i Tanzania. Denne historien har likevel fått ekstra oppmerksomhet fordi den også handler om stigmaet knyttet til koronasmitte.
Sykehuset etterforsker nå hendelsen og har lovet å iverksette disiplinære tiltak mot de involverte.
Mens pasientenes tiltro til helsepersonell i Tanzania ofte er lav, er det også klart at helsearbeiderne har sine utfordringer. De sliter med lave budsjetter, stort arbeidspress og tøffe forhold.
Koronapandemien har bidratt til et ekstraordinært stort press på allerede begrense ressurser. Lokale leger og medisinsk ekspertise forteller Bistandsaktuelt at de er ute av stand til å håndtere utfordringene, som bare har vokst med koronapandemien.
- Helsesystemet vårt er nå helt overbelastet og opererer på 48 prosent av vanlig kapasitet, sier leder av Tanzanias legeforening Elisha Osati.
Han hevder at de fleste offentlige sykehus nå har store begrensninger i sine tilbud av helsetjenester.
Tanzanias helseminister Ummy Mwalimu forsikrer likevel overfor Bistandsaktuelt at staten har kontroll og vil fortsette å tilby grunnleggende tjenester, herunder mor-barn-helse og tiltak mot tuberkulose, malaria og hiv-aids.
- Utbruddet av koronaviruset er en sykdom som en hvilken som helst annen. Det er ingen unnskyldning for ikke å tilby andre livsnødvendige helsetjenester, sier hun.
Per 11. juni hadde Tanzania innrapportert 509 smittede og 21 døde. (Innrapporteringen til WHO er imidlertid stanset og presidenten har erklært landet koronafritt.)
Les også temaartikkelen:
