Uganda har tropisk klima og et svært rikt dyreliv, deriblant mer enn tusen fuglearter, og over halvparten av verdens fjellgorillabestand.
Uganda har tropisk klima og et svært rikt dyreliv, deriblant mer enn tusen fuglearter, og over halvparten av verdens fjellgorillabestand.

Vil ha «Parisavtale» for natur:
– Må beskytte hjemmet vårt

En million dyre- og plantearter står i fare for å bli utryddet de neste tiårene, ifølge FNs naturpanel. Nå forhandler delegasjoner fra hele verden om en avtale som skal stanse «den sjette masseutryddelsen». For lav- og mellominntektsland er dette særlig et økonomisk spørsmål. – Vi trenger penger om målene skal nås, sier den ugandiske juristen Barbara Ntambirweki til Bistandsaktuelt.

Publisert Sist oppdatert

For hvert år som går, mister jorden skogområder på størrelse med Island. De siste tretti årene har 420 millioner hektar skog forsvunnet på verdensbasis, ifølge FNs miljøprogram. Og når skogarealer blir borte, trues også artene som bor i dem.

Den raske farten på naturtapet gjør at en rekke forskere har varslet om at «den sjette masseutryddelsen» allerede er i gang. Den forrige fant sted for rundt 66 millioner år siden. Men, siden vår tids masseutryddelse er den første som er menneskeskapt, er den også mulig å stoppe. Og det er det medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold forsøker å gjøre i Genève nå.

Barbara Ntambirweki, ugandisk jurist og del av natur-forhandlingene som representant for sivilsamfunnet i afrikanske land
Barbara Ntambirweki, ugandisk jurist og del av natur-forhandlingene som representant for sivilsamfunnet i afrikanske land

– Vi er nødt til å beskytte planeten vår, den er vårt hjem. Ingen andre kommer til å gjøre det for oss, sier Barbara Ntambirweki til Bistandsaktuelt.

Hun er ugandisk jurist og deltar i forhandlingene som representant for sivilsamfunnet i afrikanske land. Ntambirweki har store forventninger til at møtet som nå pågår vil bringe partene nærmere en avtale som skal beskytte jordens biologiske mangfold. En egen Parisavtale for naturen.

– Det har vært snakket mye om klima de siste årene, og naturen har blitt oversett. Vi vet at de to henger sammen, men biologisk mangfold må løftes høyere opp på dagsorden, sier hun.

Etterlyser oppbakking

Forhandlingene som nå pågår er de siste før naturtoppmøtet i den kinesiske byen Kunming etter sommeren, hvor det forventes at en endelig naturavtale vedtas.

Foreløpig ligger det et utkast på bordet, med rundt tjue mål. Sammen skal målene motvirke årsakene til naturødeleggelser, som utradering av arealer, forurensning, overforbruk, fremmede arter og klimaendringer.

For at avtalen skal kunne ha effekt, må den være bindende for alle land, sånn at målsetningene blir fulgt over hele kloden. For lav- og mellominntektsland kan det bety tøffe, ressurskrevende prioriteringer. Ntambirweki er en av mange som presser på for en finansieringsmekanisme som sikrer støtte til bevaringstiltak til i det globale Sør.

– Vi trenger penger om målene skal nås. Men vi må også bygge kapasitet og kunnskap om å verne naturen. Det bør være et krav om at giverland stiller med begge deler, og sørger for at støtten ikke bare ender opp i hendene til noen få, sier Ntambirweki.

Et av de foreløpige avtalemålene som diskuteres, er å øke finansiell flyt til utviklingsland med ti milliarder amerikanske dollar årlig. Men om det blir enighet om det, er usikkert.

– Finansiering er avgjørende for at våre hjemland skal klare å nå målene vi diskuterer her. Jeg tror det blir vanskelig å få gjennom i disse forhandlingene, men det er helt nødvendig, sier Ntambirweki.

Utsatte skogområder

I Uganda vil det for eksempel kreves nye støtteordninger og ny lovgivning om landet skal få en mer ambisiøs naturpolitikk, påpeker juristen, med befolkningsvekst og en ekspanderende jordbrukssektor. Det lille, østafrikanske landet har tropisk klima og et svært rikt dyreliv, deriblant mer enn tusen fuglearter, og over halvparten av verdens fjellgorillabestand. Samtidig har det biologiske mangfoldet minsket jevnt siden begynnelsen av nittitallet, og det meste av den ugandiske regnskogen er blitt ryddet bort.

– Situasjon er veldig, veldig kritisk. Vi ser at miljøet forringes, og trær hugges ned i et voldsomt tempo. En stor innsats må til for å bremse dette, og ikke minst politisk vilje, som det ikke har vært nok av, sier Ntambirweki.

Hun har imidlertid tro på en naturpolitikk som kan komme hele befolkningen til gode. Juristen er også opptatt av at den forestående avtalen tar for seg de globale, strukturelle kreftene bak naturødeleggelsene.

– Avtalen må rette seg mot ideen om evig vekst, rovdriftskultur og blind tro på at teknologien skal løse alt. Vi må tenke helt annerledes i framtiden om vi skal bevare det biologiske mangfoldet vårt, sier hun.

Knapp tid

Målene som nå forhandles om i Sveits, skal innfris innen 2030. Flere norske miljøorganisasjoner, deriblant Verdens naturfond (WWF) og Regnskogfondet, har uttrykt bekymring for at avtalen blir for svak – ettersom mange land allerede har tatt på seg naturforpliktelser som er sterkere enn dem som nå diskuteres.

Blant målene som nå forhandles om finnes det forslag om å redusere subsidier til miljøskadelige næringer, at matavfall og plastavfall skal halveres, at alle selskaper, offentlige og private, skal rapportere sin egen påvirkning på naturmangfoldet, og kjemiske plantevernmidler skal reduseres med to tredjedeler.

Anders Haug Larsen, leder Regnskogfondets politikkarbeid.
Anders Haug Larsen, leder Regnskogfondets politikkarbeid.

Et at de mest sentrale målene går ut på å beskytte minst 30 prosent av verdens land- og havområder de neste åtte årene.

– Vi støtter dette målet, men det er avgjørende at det er den mest intakte og verdifulle naturen som blir ivaretatt. I tillegg må rettighetene til dem som bor i skogen sikres, sier politikksjef i Regnskogfondet, Anders Haug Larsen, på telefon fra Genève.

Mener Norge må gå i front

Larsen tror det er mulighet for betydelige gjennomslag under forhandlingene i Genève, men at høyinntekstland må ta sin del av ansvaret. Politikksjefen følger med på den norske delegasjonen.

– Det er veldig viktig at de rikere delen av verden stiller opp med pengestøtte og teknisk kapasitetsbygging. Det stilles store forventinger til Norge, siden landet har hatt en aktiv rolle i klimafinansiering og regnskogssatsning. Både vi og andre har forventninger til at Norge både viderefører og oppskalerer finansieringen framover, sier han.

For Larsen er det imidlertid vel så avgjørende å få ned investeringene i miljøskadelige næringer som legger press på naturen, som det er å finansiere naturtiltak.

– I stedet for å subsidiere jordbruk i skogsområder for eksempel, kan man finansiere mindre arealkrevende måter å produsere mat og energi på. Jeg tror disse miljøskadelige summene er mye større på statsbudsjettene rundt i verden, og vil ha større innvirkning, sier han

Powered by Labrador CMS