Jens-Petter Kjemprud i møte med opprørslederen Riek Machar i opprørsholdte områder Jonglei i januar 2014. - God stemning tross alvoret i situasjonen, beskriver han. Foto: Privat
Jens-Petter Kjemprud i møte med opprørslederen Riek Machar i opprørsholdte områder Jonglei i januar 2014. - God stemning tross alvoret i situasjonen, beskriver han. Foto: Privat

Tungt press for å få fredsforhandlinger i gang igjen

Rettighetsrapport brukes for å presse krigsherrer i Sør-Sudan til å inngå en samlingsregjering. Dersom krigen i Sør-Sudan blusser opp igjen frykter den norske spesialutsendingen, Jens- Petter Kjemprud,en regional storkonflikt.

Publisert

De seneste forhandlingene om fred i oljenasjonen Sør-Sudan strandet i forrige uke. President Salva Kiir og opprørsleder Riek Machar snakker sammen i Etiopias hovedstad Addis Abeba, men de kommer ikke til enighet. 15 måneders borgerkrig har kostet titusener av mennesker livet og drevet 1,5 millioner på flukt.

- Foreløpig er det ikke tilstrekkelig vilje blant partene til å finne en løsning, konkluderer Kjemprud.

Som norsk spesialutsending sitter han tett på forhandlingene i Addis Abeba. Han har hatt en rekke samtaler med Kiir og Machar. Til Bistandsaktuelt sier han at det har vært reelle forhandlinger. Partene har kommet til enighet om enkelte punkter, men ingen av dem er villige til å fire når det gjelder maktfordelingen dem i mellom .

- Mest alvorlig nå er at partene går fra forhandlingene uten å ha undertegnet noe - uten å ha kommet i nærheten av en avtale. Det er kommet signaler fra flere om at det kan føre til at opptrapping av krigen er et naturlig neste skritt, sier Kjemprud.

Kina på banen

I kulissene jobbes det nå intenst med å få i gang en ny runde forhandlinger snarest mulig. Det tas nye grep og flere aktører er kommet på banen. I tillegg til det regionale samarbeidsorganet IGAD og troikaen bestående av Norge, Storbritannia og USA, trekkes nå både AU, EU, FN og Kina inn for å legge et enda større press på partene. Kineserne, som eier det meste av oljeinfrastrukturen i landet , viser med dette et klart skille i sin politikk ved å engasjere seg så direkte i en fredsprosess.

- Grunn til at det settes så mye ressurser inn på å komme frem til en avtale er at om kamphandlingene virkelig skulle blusse opp kan vi stå overfor det som fort kan bli en regional konflikt som kan true hele Afrikas Horn, sier Kjemprud.

AU-rapport

En uavhengig kommisjon nedsatt av Den afrikanske unionen har skrevet en rapport om overgrep begått av begge parter. Norge er blant landene som har krevd å få den offentliggjort. Bistandsaktuelt har lest deler av det lekkede innholdet. Det skrives om etnisk rensing og brutale drap. En av konklusjonene til kommisjonen er at verken Salva Kiir eller Riek Machar bør være en del av en overgangsregjering i Sør-Sudan. I rapporten heter det også at Sør-Sudan bør settes under administrasjon. Den såkalte «troikaen», USA, Storbritannia og Norge får noe av skylden for den pågående borgerkrigen ved å ha støtte opp om en «en politisk, uimotsagt, væpnet styrke».

Rapporten hevder «troikaen» ivret så mye for å få på plass en fredsavtale at det ble presset fram «en uberegnelig politisk klasse», som nå sitter med makta i Afrikas yngste nasjon. Utenriksminister Børge Brende er blant de som har krevd at rapporten bør offentliggjøres.

Kilder hevder at rapporten ikke er blitt offentliggjort i frykt for at det kan forpurre forhandlingene.

- Det er vanskelig å kommentere på en rapport som ikke er offentliggjort, sier Kjemprud.

Kiir og Machar er vel kjent med innholdet – og det faktum at den på ett eller annet tidspunkt vil bli offentliggjort. Dette brukes nå som et insentiv til å få partene til å inngå en fredsavtale.

- Vi påpeker er at dersom partene selv avtaler hvordan blant annet et rettsoppgjør skal skje kan de ta delvis kontroll over dette.

Forsiktig optimist

Den norske diplomaten er likevel håpefull og tror at det kan komme en fredsavtale før sommeren. Han påpeker at olje og økonomi er et stridspunkt mellom partene. Slik situasjonen er nå, blir det stadig mindre penger og olje å prate om. Den sittende regjeringens formelle legitimitet utløper den 8 juli i år. I tillegg kommer trusler om sanksjoner og sivilbefolkningens lidelser. Samlet sett kan dette gjøre at partene til slutt finner ut at de har mest å tjene på å signere en fredsavtale

Kjemprud mener det er tre punkter som er avgjørende for å få til en avtale:

  • Videreutvikling av hva partene faktisk er blitt enige om så langt
  • At det internasjonale samfunnet står sammen og fortsetter å presse i samme retning
  • At partene selv viser en reell vilje til å finne en løsning.

- Det siste er selvsagt avgjørende, sier Kjemprud og legger til:

- Vi mener en avtale må inneholde grunnleggende styresettreformer, restrukturering av hæren, forsoning og et rettsoppgjør, og en åpen og rettferdig valgprosess. Det er ting som må være med om en avtale skal bli bærekraftig.

Da forhandlingene startet for et drøyt år siden, var det full isfront mellom Salva Kiir og Riek Machar. De nektet å håndhilse på hverandre.

- Nå sitter de i samme rom og samtaler over flere timer, forteller Kjemprud.

Gigantutfordringer venter

Men om Sør-Sudans ledere skulle komme til enighet er det mye som gjenstår. Når fredsmeklere sier at ”å få til en fredsavtale er kanskje den letteste jobben” sier det mye om status i verdens nyeste land.

Det er ingen tvil om at Sør-Sudan vil trenge det internasjonale samfunnets bistand i lang tid. Og der har Norge en unik rolle å spille; Vi har svært gode forbindelser til begge parter i konflikten og nabolandene som er engasjert. Norge har tillitt og det er også en forventning om at vi skal spille en rolle i fredsarbeidet, sier Kjemprud.- Det er enorme oppgaver som skal løses. Alt fra økonomisk fordeling mellom delstatene, integrering av opprørssoldater, demobilisering av hæren og restrukturering av statsapparatet er bare noen punkter.

Powered by Labrador CMS