Ny rapport: Vestlige givere hemmer afrikanske organisasjoners vekst

Det skjer til tross for at en rekke land på et humanitært toppmøte i 2016 ble enige om å endre fokus med sikte på å kanalisere mer bistand gjennom «ekte» lokale organisasjoner.

Utenlandske givere kanaliserer ofte sin bistand via internasjonale hjelpeorganisasjoner basert i Europa og Nord-Amerika, i stedet for å sende den direkte til afrikanske sivilsamfunnsorganisasjoner, konstaterer rapporten.

Rapporten, med tittelen Barriers to African Civil Society: Building the Sector‘s Capacity and Potential to Scale Up‘ fra Impact Philanthropy Africa, tar for seg en rekke barrierer som hindrer afrikanske grasrotorganisasjoner fra å arbeide på like fot med lokalavdelinger av internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

«Koloniale holdninger»

Ifølge rapporten ligger årsakene til ubalansen delvis i koloniale holdninger i den internasjonale utviklingssektoren, som har bidratt til å gjøre de fleste afrikanske landene og deres institusjoner bistandsavhengige.

Mange afrikanske sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en viktig rolle med å supplere og videreføre myndighetenes utviklingstiltak i flere land, men de hemmes av at arbeidsvilkårene er altfor dårlige. Mange får nesten ikke gjort noe som helst, fordi de mangler finansiering, ifølge rapporten.

Studien er utført av Clearview Research som et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Wits Business School i Johannesburg, Centre for African Philanthropy og Judge Business School i Cambridge. Den er bestilt og finansiert av telekommunikasjonsselskapene Vodacom og Safaricom samt førstnevntes veldedige stiftelse Vodafone Foundation.

Rapporten har studert landsituasjoner i Sør-Afrika, Etiopia, Nigeria, Kenya og Ghana, i tillegg til å studere eksisterende forskning på området.

Trange rammer

Ifølge rapporten er de fleste afrikanske organisasjonene «fjernstyrte» og må forholde seg til strenge vilkår for økonomisk støtte som dikterer hva de skal gjøre. Bare en liten del av midlene fra internasjonale hjelpeorganisasjoner når fram til afrikanske grasrotorganisasjoner, resten forsvinner i byråkratiske hindringer, heter det.

Stiftelser i USA økte for eksempel sine bevilgninger til Afrika fra 290 millioner i 2002 til nesten 1,5 milliarder i 2012, ifølge tall fra stiftelsessenteret Candid og African Grant Makers‘ Affinity Group (AGAG). Men det meste av pengene gikk til organisasjoner med hovedkvarter utenfor Afrika.

«Når denne bistanden når fram til det afrikanske kontinentet, blir den vanligvis fordelt blant lokalt registrerte avdelinger av internasjonale NGOer. Deretter kan den bli tildelt afrikanskledede organisasjoner bare til spesifikke prosjekter», skriver forskerne bak rapporten.

Hovedforfatterne er Bhekinkosi Moyo som er direktør for Africa Centre on Philantropy and Social Investments og Kenny Imafidon som er leder av Clearview Research.

De mener den nåværende ubalansen i bistandsgivernes finansiering har hindret lokale afrikanske organisasjoner fra å kunne arbeide effektivt. Studien oppfordrer bistandsgivere til å revurdere strikte retningslinjer for å yte økonomisk støtte, og gjenoppta forholdet til lokale partnere de har samarbeidet med.

Vil bidra til nye partnerskap

Takalani Netshitenzhe, direktør for internasjonale spørsmål i mobilselskapet Vodacom South Africa og talsperson for Vodacom-stiftelsen, sier at målet med forskningen er å bidra til nye partnerskap som kan skape endring i Afrika.

- Vi har med egne øyne sett hvor viktige bidragene fra sivilsamfunnsorganisasjoner er for sosial, politisk og økonomisk utvikling på kontinentet, men dette arbeidet blir fortsatt hemmet av kompleksiteten i bistandsgivernes finansiering, sier han.

Joseph Ogutu, sjef for spesialprosjekter i det kenyanske teleselskapet Safaricom og leder for Safaricom-stiftelsen, sier funnene i rapporten er et sterkt signal til lokale og internasjonale partnere om å ta opp ulikhetene som hemmer afrikanske grasrotorganisasjoner.

Ifølge rapporten foretrekker bistandsgiverne å bruke internasjonale hjelpeorganisasjoner fordi de er profesjonelle, urbane og har kvalifikasjonene og ressursene som trengs for å møte bistandsgivernes krav.

Ønsker kompetansebygging

Semkae Kilonzo, leder for Policy Forum, en lokal ikke-statlig organisasjon som arbeider med demokratispørsmål, sier utenlandske bistandsgivere bør revurdere sin strategi for økonomisk støtte ved å behandle internasjonale og lokale organisasjoner på likeverdig basis, og samtidig bidra til å styrke kvalifikasjonene til lokale organisasjoner.

- Jeg mener det er på høy tid at afrikanske organisasjoner finner seg varige inntektskilder og utvikler innovative metoder for å generere inntekter, sier han i en kommentar til rapporten.

Kilonzo oppfordrer ledere for lokale organisasjoner til å utvikle strategier for å skaffe inntekter fra lokale kilder, for å komplettere donorstøtte.

Over 90 prosent av afrikanske sivilsamfunnsorganisasjoner er avhengige av støtte fra bistandsgivere. Ifølge observatører opererer de fleste internasjonale organisasjonene med egne lokale avleggere i afrikanske byer, og bidrar dermed til ytterligere svekkelse av genuint lokale organisasjoner.

Tanzania: Et klima av frykt

Mens noen afrikanske land har gode lover som tillater sivilsamfunnsorganisasjoner å arbeide fritt, har de andre steder blitt utsatt for kraftig press fra myndigheter som vil kontrollere dem. I Tanzania opererer grasrotorganisasjoner i et klima av frykt, på grunn av strenge lover som setter trange rammer for deres aktiviteter.

Regjeringens kontor for godkjenning og registrering av ikke-statlige organisasjoner utøver sterkere kontroll over organisasjonene med økende byråkratiske krav, og truer innimellom med å trekke tilbake godkjenningen deres om kravene ikke innfris.

Onesmo Ole Ngurumwa, nasjonal koordinator for paraplyorganisasjonen Tanzania Human Rights Defenders Coalition, oppfordrer lokale organisasjoner til å tenke dristig om nye måter å skaffe seg inntekter for å finansiere arbeidet sitt.

- En mulighet er at organisasjonene yter kommersielle tjenester, for eksempel gjennom å tilby konsulenttjenester eller kurs, sier han.