Afrika er blitt mindre trygt og demokratisk

Ibrahim Index of African Governance utarbeides av Mo Ibrahim-stiftelsen med hovedkvarter i London, og årets rapport er lite lystig lesing.

Mo Ibrahim er en styrtrik forretningsmann fra Sudan, som grunnla mobilselskapet Celtel. Han solgte selskapet for nærmere 35 milliarder kroner i 2005 og etablerte stiftelsen, som arbeider for å styrke demokrati og respekt for menneskerettigheter i afrikanske land.

Årets rapport konstaterer at det i årene 2012 til 2021 ble gjort framskritt på flere områder på det afrikanske kontinentet, først og fremst innenfor økonomisk utvikling, men at den positive trenden begynte å avta for tre år siden.

Krig og konflikt, klimaendringer, pandemi, kupp, korrupsjon og udugelige og autoritære ledere har bidratt til dette, og mange afrikanske land vil neppe greie å oppfylle FNs tusenårsmål om sosial og økonomisk utvikling innen 2030, går det fram av rapporten.

Ukraina-krigen

Følgene av den russiske invasjonen av Ukraina, som blant annet førte til et kraftig prishopp på energi og matvarer, kom i fjor på toppen av problemene og kastet millioner av nye afrikanere ut i fattigdom.

Vestens vilje til å sende våpen til Ukraina og ta imot flyktninger fra landet har også ført til redusert interesse for å bidra til å løse andre konflikter i verden, og mange afrikanske land sliter nå tungt.

Forverring

Ibrahim-stiftelsens rapport tar for seg samtlige 54 land i Afrika og går grundig til verks for å undersøke hvordan det står til med innbyggernes rettigheter og muligheter.

Konklusjonen er at det over 30 av disse landene har vært en forverring når det gjelder sikkerhetssituasjonen, respekten for menneskerettigheter og rettssikkerheten de siste ti årene.

Nesten 70 prosent av Afrikas drøyt 1,2 milliarder innbyggere lever nå i land der sikkerhetssituasjonen og rettssikkerheten har forverret seg, konstaterer rapporten.

Kaos og anarki

60 prosent lever i land der innbyggernes rettigheter og muligheter til å delta i samfunnslivet er innskrenket siden 2012, og brutale regimer slår stadig oftere og hardere ned på fredelige protester.

Blant eksemplene som trekkes fram er Nigeria, der ubevæpnede demonstranter ble skutt og drept under demonstrasjoner mot politivold i 2020 og i Sudan der over 120 demonstranter er drept under protester mot de militære som grep makten i et kupp i 2021.

Eksemplene på land der utviklingen har gått i gal retning, er mange, og Sør-Sudan, Guinea-Bissau og Somalia havner aller nederst på lista over generell utvikling, viser Ibrahim-indeksen.

Størst har imidlertid tilbakegangen vært i Libya, som har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land styrtet Muammar Gaddafis regime i 2011. Landet har nå blant de dårligste helse- og utdanningstilbudene i Afrika, og like ille står det til når det gjelder innbyggernes sikkerhet, slår rapporten fast.

Lyspunkter

Det er imidlertid også lyspunkter. Utbygging av mobil- og internett har gitt nye økonomiske muligheter og resultert i til dels kraftig vekst i mange afrikanske land det siste tiåret. Helsetjenestene for barn og gravide har også blitt bedre, og det samme har utdanningstilbudet.

– Men krefter holder oss tilbake, konkluderer rapporten.

Mauritius, Seychellene og Tunisia hadde mellom 2012 og 2021 størst framgang innenfor styresett, og framgangen har også vært særlig stor i Gambia der demokratiet er betydelig styrket og innbyggerne i langt større grad enn tidligere har fått medbestemmelse og rettigheter.

I Tunisia har imidlertid president Kais Saied gitt seg selv nærmest uinnskrenket makt de siste par årene, noe som har vært et kraftig tilbakeslag som har utløst store protester.

Tredobbel krise

Murithi Mutiga, som leder Afrika-avdelingen i International Crisis Group, har sett nærmere på Ibrahim-indeksen og konstaterer at åtte av de ti mest fredelige landene i Afrika også har minst korrupsjon og mest effektivt styresett.

– I land der militser herjer, så fyller de ofte et styringsvakuum som er skapt av eliter i de store byene, eliter som ikke bryr seg om befolkningen på landsbygda, sier han til The Guardian.

Mutiga er bekymret over den generelle utviklingen i Afrika.

– Kontinentet har opplevd et tredobbelt sjokk som er nesten uten sidestykke. Covid-19 og konsekvensene av det, klimakrise og nå krigen i Ukraina som har resultert i økonomisk smerte på et kontinent som fra før var sårbart og så vidt var i ferd med å reise seg etter pandemien, sier han.

– Det er helt avgjørende å sikre en intens innsats for å begrense de økonomiske følgene av dette, sier Mutiga.

Les også:

Dette er krisene som vil prege 2023