– De regionale lederne nominerer dem de ønsker skal sitte i parlamentet, sier den somaliske demokratiaktivisten Halima Ibrahim til Bistandsaktuelt.
– De regionale lederne nominerer dem de ønsker skal sitte i parlamentet, sier den somaliske demokratiaktivisten Halima Ibrahim til Bistandsaktuelt.

Valg i Somalia: Men folket får ikke stemme

De fleste parlamentarikerne er nå på plass i «Folkets hus» i Mogadishu, etter et indirekte, klanbasert valg som har dratt voldsomt ut i tid. Men vanlige stemmeregler, med èn person – èn stemme, gjelder ikke her. Somalisk politikk handler om å fylle lommeboka, mener demokratiaktivisten Halima Ibrahim.

Publisert Sist oppdatert

Ironisk nok heter det somaliske parlamentet Folkets Hus. Men folket fikk ikke stemme i det viktige valget. I stedet ble dets 275 representanter valgt av delegater utnevnt av utpekte klanledere og medlemmer av sivilsamfunnet. Valget foregår i flere omganger.

– Indirekte valg tar for lang tid. Nå har de brukt nesten to år på valgprosessen uten å sluttføre valget. Forrige onsdag greide de å lande valget av speaker til parlamentet og innen midten av mai tar man sikte på å velge president, sier Halima Ibrahim, styreleder i den uavhengige valgkommisjonen i landet.

Utsatt flere ganger

President Mohamed Abdullahi Mohamed, med kallenavnet Farmaajo, har utsatt valget flere ganger og skyldt på politisk uenighet og den vanskelige sikkerhetssituasjonen i landet. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner, som den Halima Ibrahim leder, har ønsket et system der alle får hver sin stemme – et demokratisk valg med «èn person, èn stemme». Det har ikke vært avholdt et slikt valg i Somalia på over 50 år. Etter valget i 1969 ble den demokratisk valgte regjeringen styrtet ved et militærkupp av general Siad Barre, som styrte landet i to tiår. Siden var Somalia herjet av krig.

På 2000-tallet har valgene i landet vært indirekte og klanbaserte.

Egentlig skulle det siste valget vært avholdt 27. november 2020. Men regjeringen droppet planene om å gi hver innbygger èn stemme ved å vise til utfordringer med å sikre de nasjonale stemmelokalene. I stedet skulle i underkant av 30 000 representanter fra de ulike klanene, i de fem regionene, velge hvem de ville ha inn i parlamentet.

– De regionale lederne, i de fem føderale statene, tok ikke hensyn til de opprinnelige valglistene. De nominerer dem de ønsker skal sitte i parlamentet, sier Ibrahim.

– Seks presidenter

Hun sier grunnen til at valget stadig ble utsatt er at somaliske ledere bare er opptatt av målet for prosessen – nemlig å bli valgt, og ikke om prosessen er riktig eller gal.

– Det føderale systemet, med fem føderale stater, har gjort at Somalia i realiteten har seks presidenter. Presidenten for nasjonen og lederen i hver føderal stat. Disse manipulerer valget, reglene og de ulike politiske bevegelsene. Derfor er det ikke et fritt valg. De vil i stedet har indirekte valg, som i realiteten betyr at de velger seg selv.

– Hvis hver person hadde hatt èn stemme, hadde ikke de fleste av dem som er valgt i dag hatt noen sjanse til å bli gjenvalgt. Det skremmer dem. Derfor vil de ikke gi den somaliske befolkningen rett til å stemme, sier Ibrahim ivrig.

Fellesrådet for Afrika og Somali Norwegian Strategic Partnership har invitert Halima Ibrahim til Oslo i forbindelse med et Afrika Nå-seminar om valget i Somalia onsdag.

På møtet måtte hun stadig rette på at flere brukte betegnelsen «en mann èn stemme». «En person èn stemme», utbrøt kvinneaktivisten engasjert.

Handler om lommeboka

Ibrahim har lite positivt å si om somaliske politikere.

– Somalisk politikk handler om lommeboka. Et stort problem er at somaliske politikere søker seg til politikken for å fylle sine egne lommer. De er mest opptatt av hvordan de kan tjene mer penger.

Hun sier Gulf-statene pumper inn penger i somalisk politikk for å kontrollere politikere, og at de fleste villig lar seg kjøpe.

– Disse folkene er ikke valgt av, eller står ansvarlig overfor, folket. Da kan de gjøre som de vil.

Hun forteller at valget i Somalia har vært skjemmet av kjøp av stemmer og korrupsjon. Og korrupsjonen skjer ustraffet. Ingen drar slike saker for retten.

Halima Ibrahim sier det er lyspunkter. Kvinner er bedre representert i parlamentet nå.

– I 2004 ble det valgt inn 4 prosent kvinner. Ved forrige valg ble valgt inn om lag 26 prosent kvinner i parlamentet. Men denne gangen har kvinne-andelen gått ned til 19 prosent, selv om målet var 30 prosent.

Hun mener likevel at kvinner har en sterk stemme i Somalia.

– Fordi vi er et muslimsk samfunn tror ofte folk feilaktig at vår kultur er lik den arabiske. Men vi er svært annerledes. Etter krigen fra 1991 til 2006, har påvirkningen fra arabiske land økt. Men tradisjonelt er kvinnene sterke, uavhengige og har mye makt. De deltar i samfunnet, de tar del i beslutninger i familien, studerer og jobber og er viktige når det gjelder å brødfø familien.

Skygger over Somalia

Store skygger hviler over Somalia. Det skyldes ettervirkningene etter koronapandemien, tørke som følge av de laveste nedbørsmengdene på 40 år og effekten av Ukraina-krigen, som rammer matvaresituasjonen.

40 prosent av befolkningen står i fare for å sulte, ifølge FN-anslag.

I tillegg er landet rammet av terror fra ytterliggående islamister som sprer frykt og død. Den afrikanske Unionen har sendt fredsbevarende styrker til Somalia. Ibrahim sier at sammen med somaliske militære har de greid å slå noe tilbake mot terrorgruppa al-Shabaab sin virksomhet.

– Men ikke så mye som vi forventet. Hun sier al Shabaab utgjør et stort problem i Somalia og kontrollerer store områder. De kontrollerer mye av den dyrkbare jorda, og det har gjort at jordbruksproduksjonen har gått kraftig ned. Fra å produsere det meste av det landet trenger av jordbruksvarer selv, må Somalia nå importere det meste.

Hun sier det er farlig å bevege seg mange steder i Somalia på grunn av terror-angrep. Også i hovedstaden Mogadishu.

– Det er så deilig å være her i Oslo hvor man kan gå overalt. I Mogadishu risikerer du å oppleve skuddveksling, sier Ibrahim. Med gode joggesko ble hun ikke sliten under byvandringen i Oslo med Hilde Hunnålvatn fra Fellesrådet for Afrika, og sa nei takk til de pausene hun foreslo.

Skeptisk til kontantstøtte

Når det gjelder bistand er Ibrahim svært skeptisk til utbetaling av kontantstøtte til fattige.

– Hvis du får penger for ikke å gjøre noe, blir du lat. Da opplever du at du ikke trenger bli sliten eller å produsere noe. Det er ikke sunt for økonomien. Hvis Norge ønsker å hjelpe Somalia bør man analysere samfunnet og utvikle programmer basert på hva man finner ut. Man bør heller støtte sivilsamfunns-organisasjoner og hjelpe fram det lokale næringslivet.

– Dessuten må man hjelpe til med å gjøre samfunnet tryggere og bekjempe al Shabaab. Det er viktig å støtte somalisk militære og hjelpe til med å bygge opp somaliske samfunnsinstitusjoner, framhever den somaliske aktivisten.

Powered by Labrador CMS