Kronikk:
Snart presidentvalg i Nigeria – hva blir de største utfordringene?
Lørdag 25. februar skal nigerianere igjen gå til stemmelokalene for å velge sin neste president, visepresident og alle de 469 medlemmene av nasjonalforsamlingen. Dette blir det syvende valget siden landet gikk tilbake til demokrati i 1999 – og kanskje det viktigste.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Leder av Union of Nigerian Nationals Norway
Rådgiver, Fellesrådet for Afrika
Mange nigerianere føler at landet står ved et veiskille. Hvis Nigeria ikke velger en president som kan forene befolkningen, utjevne ulikhet og løse de store sikkerhetsutfordringene, er det vanskelig å se for seg hvordan landet skal bevege seg fremover.
Nigeria kalles Afrikas største demokrati og er storebror i regionen. Det gjør at utfallet av valget følges nøye med på ikke bare i nabolandene, men på hele kontinentet. Et demokratisk, fredelig og vel gjennomført valg i landet vil sende signaler til hele regionen. Det samme vil et valg preget av valgfusk, vold og uro. Og uavhengig av hvem som blir Nigerias neste president, vil vedkommende få en travel tid, for det er mange utfordringer å ta tak i.
Det som kjennetegner presidentkandidatene i landet, er at de fleste av dem er gamle menn. Av de 18 kandidatene som stiller til presidentvalg, er det bare én kvinne. Men skal vi tro de fleste politiske analytikerne i Nigeria, står valget i realiteten mellom fire menn; Bola Tinubu fra regjeringspartiet All Progressives Congress (APC), Atiku Abubakar fra opposisjonspartiet People’s Democratic Party (PDP), Peter Obi fra Labour Party (LB) og Rabiu Musa Kwankwaso fra New Nigeria People’s Party (NNPP).
Nigeriansk diaspora over hele verden følger med på valgkampen og hvordan den utspiller seg. Dette gjelder også for nigeriansk diaspora i Norge. Og selv om diasporaen ikke er homogen og stiller seg samlet bak en kandidat, så er det noen ting som blir spesielt viktig i det kommende valget:
1. Unngå unødig polarisering i valgkampen og forsøke å forene nigerianere
Ved sist valg i 2019 så man store mengder desinformasjon spres gjennom sosiale medier-kanaler som WhatsApp. Ifølge Dr. Tobi Oluwatola, som er leder for Centre for Journalism Innovation and Development i Abuja, er én million av Twitter-følgerne til Obi, Abubakar og Tinubu bots som kan aktiveres for å spre falsk informasjon i forbindelse med valget i februar. Det er viktig at alle kandidatene unngår å oppfordre til vold ved å spille på identitetsbasert politikk med etno-religiøse undertoner for å mobilisere enkelte grupper og sette dem opp mot andre. I et multireligiøst, multietnisk samfunn er det svært viktig at kandidatene er bevisste sitt ansvar.
2. Frie og rettferdige valg
Myndighetene må sørge for at alle de som ønsker å stemme, får muligheten til det, og alle partier må unngå maktmisbruk mot egen befolkning. Den uavhengige valgkommisjonen og politiet må forholde seg upartiske og unngå valgfusk eller innblanding i valget. I 2019 var det bare 34,75 prosent av velgerne som stemte, og en like lav eller lavere deltagelse i 2023 vil ytterligere undergrave valget og demokratiets legitimitet. Å bruke det som kalles «political thugs», har vært et trekk ved nigeriansk politikk i mange år. Politikere betaler disse gjengene, ofte bestående av unge menn, for å skremme politiske motstandere, stjele eller ødelegge stemmeurner eller trakassere stemmegivere, journalister eller valgobservatører.
3. Bedre den økonomiske situasjonen for befolkningen
Den økonomiske situasjonen i landet er fortsatt svært påvirket av effektene av koronapandemien. Antall innbyggere som opplever sult, mer enn doblet seg under pandemien og fortsatt lider store deler av befolkningen under fraværet av sosiale sikkerhetsnett. En rapport utgitt av Verdensbanken i juni viser at inflasjonen i landet, som allerede var en av de høyeste i verden før krigen i Ukraina, sannsynligvis vil fortsette å øke på grunn av økte globale bensin- og matpriser. Verdensbanken anslår at den økte inflasjonen vil dytte ytterligere én million nigerianere inn i fattigdom. Dette i tillegg til de seks millionene som allerede var spådd å havne i fattigdom på grunn av de økte prisene.
4. Løse komplekse sikkerhetsutfordringer
Nigeria preges også av en svært utfordrende og kompleks sikkerhetssituasjon, med Boko Haram i nordvest, tilhengere av løsrivelse i sørøst og voldelige sammenstøt mellom bønder og nomadiske gjetere. Fraksjoner av Boko Haram har uttalt offentlig at de vil forsøke å ramme valget og valgdeltakelsen ved å øke antall angrep, som å utføre bombeangrep i store byer og sørge for å fordrive samfunn i avsidesliggende områder for å hindre at kandidatene kan drive valgkamp der. Over store deler av landet kan man også finne kriminelle gjenger og deres aktivitet har økt under sittende president Muhammadu Buharis periode. Mellom mai 2015 og mai 2022 er 55 430 mennesker drept av terroristgrupper eller kriminelle gjenger som opererer i landet. Antall internt fordrevne har også økt drastisk siden 2017.
Selv om den kommende presidenten i Nigeria står overfor mange store og komplekse utfordringer, er det også uendelige muligheter i Afrikas mest folkerike land. En ung, innovativ og stadig mer teknologikyndig befolkning kan bety utvikling for mange. Nigeria som eksportør av film, kultur og musikk har gitt landet og unge nigerianere definisjonsmakt og status internasjonalt.
Nå trenger befolkningen at politikerne tar sitt ansvar på alvor. For dersom den politiske eliten fortsetter med «business as usual» og ikke gjør noe med de komplekse utfordringene, kan det få alvorlige konsekvenser for Afrikas største demokrati og regionen som helhet.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
