I desember tar president Joe Biden imot et stort antall afrikanske statsledere, som kommer til Washington D.C. for å delta på et stort toppmøte om blant annet økonomisk samarbeid og klimatiltak. Foto: Sipa USA / NTB
I desember tar president Joe Biden imot et stort antall afrikanske statsledere, som kommer til Washington D.C. for å delta på et stort toppmøte om blant annet økonomisk samarbeid og klimatiltak. Foto: Sipa USA / NTB

USAs Afrika-strategi

Afrikanske statsledere flokker til Washington

Afrika sør for Sahara er avgjørende for å nå USAs globale mål, ifølge Biden-administrasjonen, som inviterer til det første Afrika-toppmøtet i Washington på åtte år.

Publisert Sist oppdatert

I midten av desember vil et stort antall afrikanske statsledere komme til Washington D.C. for å delta på et tre dager langt toppmøte, invitert av Det hvite hus.

Det er første gang siden 2014 at USA organiserer et slikt toppmøte. Hovedtemaene under møtet vil være økonomisk samarbeid, klimatiltak, helse, matsikkerhet og demokratisk utvikling.

– President Joe Biden har forsøkt å vri USAs forhold til Afrika bort fra sikkerhetsspørsmål, og legger mer vekt på andre dimensjoner, sier Vanda Felbab-Brown, forsker ved Brookings-instituttet i Washington D.C.

Hun har jobbet med afrikanske land i 20 år, og leder et forskningsprogram som dreier seg om sikkerhetspolitikk i Afrika.

Hun understreker at selv om amerikanske myndigheter nå toner ned den sikkerhetspolitiske begrunnelsen for å samarbeide med Afrika, så forsvinner den ikke.

– Omfattende terrorvirksomhet pågår fortsatt i hele Sahel-beltet ned til Nigeria, og langs østkysten fra Somalia til Mosambik. Så sikkerhetsspørsmålet er og blir viktig, sier Felbab-Brown, som peker på at økt stormaktsrivalisering på det afrikanske kontinentet også kan ta oppmerksomheten bort fra temaene Biden-administrasjonen ønsker å legge mest vekt på.

– Ønsket om å konsentrere seg mest om klima, økonomi, utdannelse og helse stanger derfor mot to realiteter, den ene er sikkerhetssituasjonen på kontinentet, og den andre er stormaktsrivaliseringen, sier Felbab-Brown.

Vanda Felbab-Brown er forsker ved Brookings-instituttet i Washington D.C. Foto: Brookings Institution
Vanda Felbab-Brown er forsker ved Brookings-instituttet i Washington D.C. Foto: Brookings Institution

Seks er ikke invitert

49 statsledere er invitert til toppmøtet, men lederne fra seks land er utelatt. Det gjelder Burkina Faso, Guinea, Mali og Sudan, som alle er suspendert fra Den afrikanske unionen (AU) etter militærkupp.

USA har ikke diplomatiske forbindelser med Eritrea, som også er utelatt, mens Zimbabwe er invitert på utenriksministernivå på grunn av sanksjoner mot landets ledelse.

De aller fleste av de inviterte har takket ja, ifølge Dana Banks, som er toppmøtets seniorrådgiver i Det hvite hus.

I august i år kom Bidens strategi for Afrika sør for Sahara, hvor det heter at regionen er avgjørende for å nå USAs prioriterte mål globalt, deriblant å bekjempe covid-19-pandemien, håndtere klimakrisen og matvarekrisen, og å snu den demokratiske tilbakegangen i verden. Afrikas befolkning vokser raskt, og landene utgjør den største stemmegruppen i FN, heter det.

USA vil nå bruke diplomatiske, militære, utviklingspolitiske og økonomiske virkemidler for å fremme fire mål: åpnere samfunn, støtte til demokrati og sikkerhet, bekjempe pandemien og skape nye økonomiske muligheter, og dernest fremme klimatiltak.

Men Kina er allerede Afrikas viktigste handelspartner, og har stor innflytelse på kontinentet.

Felbab-Brown mener USA absolutt må forsøke å motvirke denne innflytelsen.

– Afrikanske land ønsker ikke å bli fortalt hva de skal gjøre. Men det er viktig å peke på den store risikoen de løper ved for eksempel å kjøpe kinesisk overvåkningsutstyr eller ved å ta imot opplæring av kinesiske sikkerhetsstyrker, sier Felbab-Brown.

Hun peker på at flere land har havnet i det tidligere president Donald Trump kalte den kinesiske gjeldsfellen.

– Biden bruker ikke dette uttrykket, men USA må peke på hvilke konsekvenser det kan få om et land ikke greier å betale gjelden, slik Sri Lanka og Kazakhstan har opplevd, og hvor Kina begynner å stille krav om andre ytelser.

Demokratisk tilbakegang

Bare syv prosent av Afrikas befolkning bor i land som av organisasjonen Freedom House regnes som frie. Demokratiet har vært i tilbakegang gjennom flere år, med noen lyspunkter, som at fredelige valg ble gjennomført i Kenya og Angola i 2022.

For mange autoritære, afrikanske ledere er det lettere å samarbeide med Kina, som ikke stiller krav om demokratisk styresett og respekt for menneskerettigheter. Kinesiske selskaper blir heller ikke rettsforfulgt dersom de betaler penger under bordet når de inngår kontrakter.

For å motvirke Kinas innflytelse må ikke USA ende med å svekke sine standarder, påpeker Felbab-Brown.

– USA må utforske om det er mulig å trekke afrikanske eller kinesiske selskaper for retten på grunn av korrupsjon, og kan vurdere andre tiltak, som å nekte innreise til USA for enkeltpersoner og deres familiemedlemmer, sier Brookings-forskeren.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch mener USA med toppmøtet strekker seg for langt overfor udemokratiske ledere.

Statsminister Abiy Ahmed i Etiopia, president Salva Kiir i Sør-Sudan og president Abdel Fattah al-Sisi i Egypt er alle anklaget for grove forbrytelser, og burde ikke vært invitert, ifølge organisasjonen.

– USA er ikke i en posisjon hvor landet kan sette alt inn på å fremme viktige verdier. Det krever tid og tålmodighet. Det er en vanskelig balansegang, men USA kan nok utfordre autoritære og korrupte regimer mer, sier Felbab-Brown.

Men USA har problemer med troverdigheten når politikerne på den ene siden skal fremme demokrati, og samtidig samarbeider tett med autoritære ledere, som for eksempel Rwandas president Paul Kagame?

– Ja, og USA kommer aldri helt unna dette troverdighetsproblemet. Auraen som er bygget opp rundt Kagame etter folkemordet i 1994, har ført til at han ikke i tilstrekkelig grad er blitt stilt til ansvar for sin autoritære styring av Rwanda, sier Felbab-Brown, som peker på at Kagame hever seg over kritikk ved å sende styrker til andre land for å rydde opp, der FN eller andre kommer til kort.

– Han har sendt soldater til Mosambik for å nedkjempe terrorgrupper der, og har posisjonert seg for å intervenere i hele regionen, sier Felbab-Brown.

Gjennom mange år har det vært et dilemma i amerikansk utenrikspolitikk at forsvaret for demokrati og respekt for menneskerettigheter har pågått samtidig med at USA samarbeider med autoritære stater.

– Å si at demokrati er viktig, betyr ikke at andre interesser ikke har betydning. Og hensynet til amerikansk sikkerhet, kampen mot terrorisme og den strategiske rivaliseringen, er dominerende.

Russland

I 2019 deltok mange afrikanske statsledere da Russlands president Vladimir Putin inviterte til toppmøte i Sotsji. Neste sommer skal et tilsvarende russisk-afrikansk toppmøte etter planen arrangeres i Sankt Petersburg.

FNs generalforsamling har ved to anledninger i år fordømt Russlands invasjon i Ukraina, begge gangene har bare rundt halvparten av de afrikanske landene stemt for resolusjonene.

En forklaring er at Russland er blitt en stadig viktigere våpenleverandør i Afrika, og den beryktede, Kreml-nære Wagner-gruppen har avtaler med flere land.

– Russlands viktigste bidrag i Afrika er ikke engang sikkerhet, men brutalitet, sier Felbab-Brown, som påpeker at autoritære regimer tyr til russiske sikkerhetstjenester for å holde seg ved makten ved hjelp av brutale metoder. Til gjengjeld vil Russland ha adgang til mineraler og ressurser.

– I Mali er Wagnergruppen angivelig til stede for å bekjempe islamistiske terrorgrupper, men de fleste av gruppens soldater er utplassert ved landets gullgruver, sier Felbab-Brown.

Hun mener Russlands posisjon i Afrika er kraftig svekket på grunn av krigen i Ukraina, og den var nedadgående også før Putin invaderte nabolandet i februar i år. Men for autoritære regimer vil det fortsatt være fristende å inngå avtaler med Wagnergruppen for å holde seg ved makten.

USA fortsatt viktig

Når de afrikanske topplederne inntar Washington 13. desember, er det et tegn på at USA har stor innflytelse på kontinentet, tross Kinas og Russlands dominans.

Ifølge Felbab-Brown spilte USA en viktig rolle i kulissene da regjeringen i Etiopia og opprørsgruppen TPLF i Tigray inngikk en våpenhvile 2. november etter to års brutale kamphandlinger.

De siste dagene har utenriksminister Anthony Blinken lagt et stort press på myndighetene i Addis Abeba for å gjennomføre avtalen.

Etiopia har i mange år samarbeidet nært med USA, blant annet om terrorbekjempelse på Afrikas horn, og landets ledelse skal ifølge Felbab-Brown ha regnet med støtte til krigføringen i Tigray, i hvert fall i form av at USA ville se gjennom fingrene med menneskerettighetsbrudd.

Det skjedde ikke, USA kom i stedet med dels kraftig kritikk. I oktober i fjor sa Blinken til CNN at det foregikk etnisk rensning i Tigray-provinsen. Felbab-Brown mener USA handlet riktig ved å kritisere etiopiske myndigheter.

– Men Addis Abeba reagerte selvsagt veldig negativt, så USA valgte å ligge lavere, og jobbe mer i det stille, ifølge forskeren ved Brookings-instituttet.

Les: Etiopia: Dette er fredsavtalens styrker og svakheter

Powered by Labrador CMS