Toppledere fra Europa og Afrika møtes i dag til et todagers toppmøte i Brussel, Belgia. På bildet: Frankrikes president Emmanuel Macron (t.v.) og Marokkos konge Mohammed IV (t.h.) på det forrige toppmøtet mellom Den europeiske union (EU) og Den afrikanske union (AU) i 2017.
Toppledere fra Europa og Afrika møtes i dag til et todagers toppmøte i Brussel, Belgia. På bildet: Frankrikes president Emmanuel Macron (t.v.) og Marokkos konge Mohammed IV (t.h.) på det forrige toppmøtet mellom Den europeiske union (EU) og Den afrikanske union (AU) i 2017.

Møtes for første gang på fem år:

Afrikanske og europeiske ledere vil ha mer likeverdig samarbeid

Mer maktbalanse, rettferdig vaksinefordeling og infrastruktur i Afrika er saker som står på tapetet når europeiske og afrikanske ledere møtes til EU-AU-toppmøte i Brussel. I tillegg vil den pågående konflikten mellom Frankrike og Mali prege møtet, sier Morten Bøås som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Publisert Sist oppdatert

På møtet mellom Den europeiske union (EU) og Den afrikanske union (AU), som starter i i dag, ønsker både europeiske og afrikanske toppledere å få et tettere EU-AU-samarbeid. De ønsker også et skifte fra et giver–mottaker forhold, til et partnerskap mellom to like parter. Noe forholdet ikke er i dag, sier Morten Bøås til Bistandsaktuelt.

– Det er en utpreget maktasymmetri, hvor EU institusjonelt er sterkere og er tungt tilstede i Afrika, mens AU i større grad er avhengig av donerer og ikke har den samme tilstedeværelsen i Europa, påpeker Afrika-kjenneren.

På det to dager lange toppmøtet ønsker man endring i maktforholdet.

– Begge parter er enige om at man vil over på en annen type relasjon, mot et partnerskap. Problemet er at de legger forskjellige ting i hva dette partnerskapet skal bety, fortsetter Bøås.

De to organisasjonene og deres medlemmer har nemlig ulike interesser i flere av de viktigste sakene som skal tas opp.

Samarbeidet mellom EU og AU

  • Samarbeidet mellom Den europeiske union (EU) og Den afrikanske union (AU) ble formelt etablert i 2000.
  • De to regionale samarbeidsorganisasjonene skal normalt møtes til toppmøte hvert tredje år, men på grunn av koronapandemien har møtet i 2020 blitt utsatt til 17.–18. februar i år.
  • I tillegg til stats- og regjeringsledere, kommer ledere for internasjonale, statlige og ikke-statlige organisasjoner til Brussel i dag.

Kilde: EU

1. Vaksinefordeling

En av de største konfliktene som vil prege møtet er fordelingen av koronavaksiner mellom afrikanske og europeiske land. Under pandemien har 70 prosent av befolkningen i EU/EEA fått minst to vaksinedoser, ifølge Det europeiske smittevernbyrået (ECDC). På det afrikanske kontinentet er situasjonen en annen. Der har bare elleve prosent fått to vaksinedoser, ifølge FN.

Til tross for at EU er den største sponsoren av koronavaksiner i verden og har en viktig rolle i vaksinedistribusjonen til Afrika, har flere afrikanske ledere anklaget Europa for «vaksinehamstring». Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa har gått så langt som å omtale situasjonen som «vaksine apartheid».

På møtet vil nye finansieringsløfter til koronavaksiner i Afrika presenteres, og løfter har allerede blitt gitt i Dakar i Senegal tidligere denne uken. Der sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at EU ønsker å gi minst 350 millioner vaksinedoser til afrikanske land innen sommeren og støtte vaksineproduksjon i Afrika.

Det er likevel usikkert om afrikanske ledere oppfatter dette som for lite, for sent.

– Den globale vaksinefordelingen vil aldri bli rettferdig. Når noe skjer vil alle ha vaksinene først, sier Bøås om saken.

I tillegg har flere tatt til orde for å endre ordskiftet fra hva man kan gjøre for å hjelpe Afrika, til hva man kan lære av Afrikas pandemihåndtering. Det belgiske EU-parlamentsmedlemmet Assita Kanko, opprinnelig fra Burkina Faso, hevdet nylig at det er mye å lære av flere afrikanske lands massevaksineringskampanjer, i et intervju med nyhetsbyrået France 24 i forkant av toppmøtet.

2. Investeringer i infrastruktur

I tillegg til helsebistand, vil EU love nye investeringer i grønn og digital infrastruktur i Afrika.

EU tar med dette på mange måter opp kampen mot blant annet Kina, når det gjelder tilstedeværelse i Afrika. Denne tilstedeværelse i Afrika er viktig for EU av flere grunner.

– Europa er i konkurranse med andre når det gjelder tilgang til ressurser og adgang til markedsandeler, sier Bøås.

Videre legger Bøås til at «det som skjer i Afrika er viktig for EU når det gjelder naturressurser. I tillegg er Afrika et sted å investere og et marked for europeiske produkter.»

Les også: EU lover milliardinvestering i Afrika (bistandsaktuelt.no)

Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI)

3. Migrasjon over Middelhavet

Strømmen av migranter og asylsøkere fra Nord-Afrika over Middelhavet til Europa er en av de mest betente sakene i forholdet mellom Afrika og Europa fordi interessene er så forskjellige.

– Mange afrikanske land har en overbefolkning som de har problemer med å sysselsette. Det er derfor ikke nødvendigvis av spesiell interesse å sikre at Europa ikke får uønskede gjester, med mindre de selv får gunstige avtaler – som også til tider har vært mye kritisert.

Denne kritikken dreier seg blant annet om at EU beskyldes for å bryte folks menneskerettighet til å søke asyl gjennom avtaler med nordafrikanske stater for å stoppe immigrasjon til Europa. Til tross for kritikken kommer det sannsynligvis nye avtaler på plass for å regulere migrasjonstrømmen i løpet av toppmøtet.

4. Situasjonen i Mali

Sikkerhetssituasjonen er forverret i Sahel-beltet, og den pågående konflikten mellom Frankrike og Mali vil trolig prege toppmøtet.

Den tidligere kolonimakten Frankrike har vært i Mali siden 2013, og har vært den største utenlandske militærmakten tilstede for å bekjempe islamistiske ekstremister i det vestafrikanske landet. Men etter militærkuppet i Mali i august 2020, har forholdet mellom Mali og Frankrike forverret seg.

Denne uken ble det kjent at Frankrike trolig vil trekke ut styrkene fra landet, ifølge en uttalelse fra Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian mandag. Det er usikkert hvilke konsekvenser tilbaketrekningen vil ha for Mali, men Frankrikes statsminister Emmanuel Macron vil nok for alt det er verdt prøve å unngå sammenligninger med USA sin tilbaketrekning fra Afghanistan i fjor før presidentvalget som finner sted i Frankrike i april, skriver France 24.

EU-landenes utenriksministere har allerede møttes for å diskutere situasjonen i Mali tidligere denne uken, og konflikten vil sannsynligvis også prege selve EU-AU toppmøtet som starter i dag, ifølge France 24.

– Dersom konflikten ikke dukker opp i de offisielle uttalelsene, kommer konflikten til å ligge der og bidra til å gjøre toppmøtet vanskeligere enn hva det ellers ville blitt, sier Bøås.

Utfallet av toppmøtet

Til tross for at viktige saker som migrasjon og situasjonen i Mali vil tas opp og at det er et høyt ambisjonsnivå når det gjelder finansieringsløfter på det afrikanske kontinentet, gjenstår det å se hva som faktisk vil bli utfallet av møtet.

– Det er ofte en avstand mellom hva som loves og hva som til slutt kommer, understreker Bøås avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS