Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ser på jordbruket i DR Kongo. Foto: KLD
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ser på jordbruket i DR Kongo. Foto: KLD

Ønsker kirkelig støtte mot avskoging i DR Kongo

Kirkene i DR Kongo skal trekkes inn i den norske milliardsatsingen mot avskogingen i landet. – Det er viktig at vi samspiller med krefter som har nettverk på bakken, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Publisert

Under en reise i DR Kongo nylig observert Helgesen at den katolske kirken med hjelpeorganisasjonen Caritas og ulike kirkenettverk var blant de få i det sivile samfunn med en betydelig nasjonal infrastruktur.

– Vi kommer nok til å diskutere hvordan Caritas og kirkenettverkene kan samarbeide med skogsinitiativet både på det operative i felt, men også om folkeopplysning og til dels policyarbeid. De har innflytelse, sier Vidar Helgesen til Bistandsaktuelt.

Han mener at manglende kapasitet innen skogbevaring er en stor utfordring i DR Kongo. Dette er noe Norge ønsker å styrke.

To programmer

Helgesen var i DR Kongo i forbindelse med at Norge støtter arbeidet for å bevare regnskogen i landet gjennom to programmer i regi av henholdsvis Det sentral afrikanske skogsinitiativet (CAFI) og Verdensbanken. Norge er den eneste giveren i initiativet, og den største bidragsyteren til Verdensbankens karbonfond.

Norge har gjennom CAFIs intensjonsavtale med DR Kongo forpliktet seg til å gi 1,5 milliarder kroner fram til mars 2020. Norge bidrar samtidig med 1,47 milliarder kroner til Karbonfondet, men her er Kongo et av flere mottagerland.

CAFI-programmet, der intensjonsavtalen ble undertegnet i april, skal fremme et bærekraftig investeringsprogram som samtidig beskytter regnskogen. Verdensbanken støtter på sin side et flaggskipprogram i Mai Ndombe-regionen i skogene nordøst for hovedstaden Kinshasa. Her er målet å bevare skog og sikre framtidige karbonkvoter.

Det norske klima- og miljøministeren var både på feltbesøk og hadde møter med Kongos statsminister, finansminister, sivile samfunnsorganisasjoner og privat næringsliv.

Han mener at den største utfordringen for å bevare skogene er svijordbruket som skjer i liten skala lokalt, men som samlet sett blir omfattende.

– Samtidig er dette vanskeligere å håndtere fordi det er mangfoldig og det er lokalt. Det betyr at systematikken i oppfølgingen og innsatsen for å finne alternativer og spre kunnskapen om alternative jordbruksformer blir ytterst komplisert og viktig, sier Helgesen.

Milepæler for framdrift

Avtalen om CAFI-programmet har ca 40 milepæler for framdrift over fire år og det skal være en midtveisevaluering i 2018. Kongo må gjennomføre både lovendringer og tiltak.

– Vi har ganske detaljerte forpliktelser og regler for måling av framdrift og resultat. Forpliktelsene må oppfylles for at økonomisk støtte fra giverne skal utbetales. Men vi har ikke kommet langt implementeringen ennå, sier Helgesen.

Ifølge tidsskriftet Development Today vil den første utbetalingen trolig først skje i oktober.

– Fikk du forsikringer fra myndighetene om at de ikke vil gi kommersielle selskaper nye hogstkonsesjoner før en nasjonal arealplan foreligger?

– De har nylig kansellert tre ulovlige hogstkonsesjoner som var blitt inngått mot reglementet. Dette tar vi som et godt tegn. Og det ligger også i reformplanene og vi skal ha en dialog om dette.

– Er noen stilt til ansvar for de ulovlig pengeoverføringene i forbindelse med de tre ulovlige hogstkonsesjonene?

– Så langt har ikke det skjedd. Det er et av spørsmålene som ble diskutert og som vi vil fortsette å ha diskusjon om, sier Helgesen.

Under møtene i Kongo framholdt statsråden betydningen av det sivile samfunn, og sier at han fikk forsikringer fra myndighetene som at de ville ikke hindre organisasjonenes innsyn i skogsektoren. Nylig ble to medarbeidere fra den internasjonale organisasjonen Global Witness utvist fra landet. Kongolesiske myndigheter mente de hadde med butt visumreglene.

– Det er åpenbart slik at det å engasjere seg i DR Kongo innebærer risiko. Det er samtidig verdens nest største regnskogsland og verdens nest største regnskogsbasseng. Karbonfangsten i denne skogen tilsvarer 1400 år med norske CO2-utslipp, så behov for internasjonal støtte og forventninger til at kongoleserne tar eierskap til denne prosessen er klart tilstede. Derfor velger vi å satse, sier Vidar Helgesen.

  • Les tidligere saker:

Fare for nye skogskandaler i Kongo

Helgesen - bedre å satse enn å holde oss unna

Powered by Labrador CMS