Landsbyen der tre barn døde samme dag

Da Maitrise ble syk noen dager før, hadde familien behandlet henne med tradisjonell medisin. Men hun ble ikke bedre, og de tok henne med til sykehuset. Da var det for seint. Maitrise døde to dager etter.

Malaria med anemi (for få røde blodceller) ble oppgitt som dødsårsak.

Maitrise og hennes familie bodde i byen Kongolo i Tanganyika-provinsen øst i DR Kongo. Hun er ikke det eneste lille barnet i byen som skal dø av malaria denne dagen. Like i nærheten står ei lita kiste, pakket i rosa og blå plast, lent opp mot en vegg. Inne i huset er en gruppe mennesker, de fleste kvinner, samlet rundt den døde kroppen til ei ung jente, Nsensele Sifa. «Malaria med anemi» har krevd nok et offer.

Sangen kan høres på gata utenfor. Der kan en også høre fortvilte skrik. De kommer fra et hus på den andre sida av gata. Et tredje barn har dødd, en gutt: Ali Selemani. Dødsårsak: Malaria med anemi.

Tre barn, tre begravelser, alle døde av en helbredelig sykdom. Maitrise Kongolo ble bare seks måneder gammel, Nsensele Sifa ble fire år og Ali Selemani ett år.

Byen Kongolo i Tanganyika-provinsen er et kjerneområde for malaria, men få kan minnes at tre barn har dødd på så kort tid. Hadde det skjedd i et rikt land ville det vært topp-nyheter. Men her dør barn av malaria nesten hver uke.

Under en helseundersøkelse i 2013/2014 testet 66 prosent av barn under fem år positivt for malaria i Tanganyika-provinsen.

I DR Kongo er malaria årsak til 15 prosent av barnedødsfallene. Sykdommen kan forebygges og kureres, men konflikter har tvunget flere hundre tusen på flukt fra sine hjem. Helseinfrastrukturen er dårlig. Sykehusene mangler medisiner og personell. De er i stor grad avhengige av gaver fra internasjonale organisasjoner, men DR Kongo er rammet av giver-tretthet. Det er rett og slett ikke nok penger.

Politisk krangel, omstridte valg, konflikter over hele landet og et ebola-utbrudd midt oppe i en krig mot en islamistisk opprørsgruppe har skapt et kaos som er for omfattende til at noen klarer å rydde opp.

De fleste kongolesere på landsbygda er dessuten skeptiske til såkalt vestlig medisin, og oppsøker heller tradisjonelle helbredere. Men de har lite å stille opp mot alvorlige malariatilfeller med påfølgende anemi. De syke kommer ofte til sykehus først når det er for seint.

Akutt feil- og underernæring er en annen viktig årsak til barnedødelighet i DR Kongo.

Tre kvinner sitter i en avdeling på det sørgelig dårlig utstyrte sykehuset i Mbulula. Bahati Machozi vugger sin avmagrede datter Musango Maleyabo på fanget. Hun forteller en altfor vanlig historie. Landsbyen hennes ble angrepet av Mai Mai-militsen, og hun flyktet med familien langt inn i bushen, der de har holdt seg skjult helt til nå. De manglet mat, og alle sultet. Da hun skjønte hvor svake og syke småbarna hennes hadde blitt, la hun ut til fots mot Mbulula for å prøve å få hjelp. Bahati forteller at Musango hadde en tvillingbror, Mbaya. Mbaya overlevde ikke den lange reisen til Mbulula.

I Kongolo er det mange andre mødre som prøver å få hjelp til sine underernærte barn. En mor er på klinikken med sin datter, Gisimba. Hun veier tre kilo, det samme som en sunn baby gjør ved fødselen. Hun er bare ett av mange barn som blir diagnostisert med akutt underernæring på denne lille klinikken. Klinikken får støtte fra FNs barnefond Unicef, og behandler for det meste internt fordrevne. Gisimbas mor får en månedsrasjon med små poser svært næringsrikt kosttilskudd basert på peanøtter. Hun vil få en ny forsyning når disse er brukt opp, forutsatt at hun tar med de tomme posene tilbake, som bevis på at hun ikke har solgt dem.

Alle sengene er opptatt i en varm og tett avdeling på en klinikk i Kalemie. De fleste pasientene ser ut til å prøve å komme til hektene etter en eller annen lidelse. Noen snakker lavmælt med besøkende som har kommet med mat til dem. De fleste helseinstitusjonene i denne regionen går på sparebluss, og er ute av stand til å gi pasientene mat.

I et mørkt hjørne lengst inne i rommet ligger et barn som snart skal dø. Hun heter Leya, og er åtte år. Faren hennes, Musimu Kalonda, sitter gravalvorlig ved hennes side. Han forteller at Leya kom til klinikken med tyfus. Det er en bakterieinfeksjon som i kan spres via urin eller avføring, og er mest utbredt i områder der det er lite tilgang på rent drikkevann. Leyas infeksjon var alvorlig, og hun utviklet bukhinnebetennelse. Fordøyelsessystemet sluttet å fungere. Legene forsøkte å operere den unge jenta, men operasjonen var ikke vellykket.

- Hun spiser ingenting, og klarer ikke å holde på væske, forteller faren meg. Kroppen hennes er som et skjelett, øynene er sunket langt inn i øyehulene. Hun likner på klisjébildet vi har av «sultende barn i Afrika», bildet som vi etter hvert er blitt ufølsomme overfor. Jeg kjemper med å forstå hvor hardt det må være for hennes far å fortsette sin tragiske vake, helt hjelpeløs, der han ikke kan gjøre annet enn å se sin kjære datter visne bort og dø.

En liten prosesjon går høytidelig i ettermiddagsheten, en fredag i utkanten av Kalemie. Fremst i prosesjonen går en mann med en bylt i armene - et barnelik svøpt i et fargerikt tøystykke, en kanga. Foreldrene hadde ikke råd til kiste. Kroppen er lett, men heten er intens og bakken er bratt. Tre menn bytter på å bære barnekroppen opp til kirkegården, som ligger på en bakketopp flere kilometer unna. Den døde gutten, Tresor, var bare seks måneder gammel da han bukket under for malaria.

Veien til kirkegården er lang, men selve begravelsen er kort. De synger en salme mens guttens kropp legges i en grunn grav. Noen av kvinnene begynner å gråte. Guttens mor, Bernadette, går et lite stykke unna graven og gråter bittert, med en arm over hodet. Hun slutter brått, tørker tårene og begynner å gå raskt ned bakken. De andre følger etter, tilbake til leiren for internt fordrevne. Det er ikke mer de kan gjøre. Barnet hennes er ikke mer.

(*Statistikken er hentet fra EDS 2013/2014 (Demographic and Health Survey), utført av DR Kongos regjering med støtte fra flere internasjonale givere, blant dem Unicef, USAID, det britiske bistandsdepartementet DFID og andre.)

• Les mer: Hvorfor er malaria å vei opp igjen?