Den 16-årige studenten Meron Mezge står i kø sammen med andre tigrayere som ønsker å verve seg i den tigrayiske forsvarsstyrken TDF 6. juli i år. - Jeg har kommet hit fordi jeg har sett hvordan jenter på min egen alder har blitt voldtatt, sier hun til journalistene. Hun forteller at hun tidligere er avvist på grunn av sin unge alder, men at hun nå prøver igjen. Foto: AP Photo

Etiopia: Tigray-styrker gjenerobrer stadig flere områder

Tigrayiske styrker rykker fram på slagmarken. Etter sju måneder med geriljakrig har styrkene gjenerobret nesten alle områder i den krigsherjede Tigray-regionen i Etiopia. Regjeringsstyrkene og deres allierte fra Eritrea og naboregionen Amhara har måttet trekke seg tilbake.

Publisert

Onsdag gjenerobret de tigrayiske styrkene May‘Tsbri, en by i det vestlige Tigray. Samme dag gjenerobret de også Alamata og Korem, to byer sør i Tigray som Amhara-styrkene har kontrollert i åtte måneder.

Tigray Defense Forces (TDF) er bygget opp rundt Tigrays tidligere fullt legale militære regionstyrker samt nye rekrutter. Tusener av unge tigrayere har meldt seg til tjeneste de siste månedene. Styrkene rykker nå fram mot andre byer i det vestlige Tigray.

Innbyggere Bistandsaktuelt har kommunisert med i den nylig gjenerobrede byen Alamata uttrykker glede.

- Amhara-militsen og regjeringssoldatene terroriserte oss. Jeg har ikke ord for å uttrykke hvor glad jeg er nå, sier Halfom Teklay, innbygger i Alamata.

- Byen vår er tilbake hos sin rettmessige eier, Tigray-regionen. Alamata har aldri tilhørt Amhara. Vi er tigrayere. Vi snakker tigrinja. Jeg er lykkelig over at invasjonsstyrkene nå er drevet tilbake, sier Redaie Gebrelebanos, en annen innbygger i Alamata.

1,7 millioner ble tvunget på flukt

Ledelsen i regionen Amhara hevder at de vestlige områdene av Tigray tilhører dem, og viser til det de mener er historisk urett som er begått av tidligere regjeringer som var dominert av TPLF.

Amhara-militsen, som har kjempet sammen med regjeringsstyrkene, tok kontroll over disse områdene etter at krigen startet i november i fjor. Den tidligere tigrayiske befolkningen i disse områdene er blitt utsatt for grove overgrep.

Ifølge den nå avsatte Abyi-utnevnte midlertidige administrasjonen i Tigray, som tidvis uttalte seg kritisk til regjeringsstyrkene og deres allierte, tvang Amhara-militsen mer enn 1,7 millioner tigrayere til å forlate sine hjem da de tok kontroll over det vestlige Tigray.

TDFs ledelse framstår nå med selvsikkerhet og optimisme når de uttaler seg offentlig. De lover å fortsette kampene til alle «invasjonsstyrker» er drevet ut av Tigray. Det rapporteres at folk i de gjenerobrede byene feirer og ønsker TDF velkommen.

- Vi må ha noen garantier for at de ikke vil vende tilbake, sa Tigrays regionleder Debretsion Gebremicahel i et videointervju med AP i Mekele 7. juli. Han forklarte at Tigray-styrkenes krigføring, om nødvendig, også ville foregå utenfor regionens grenser. Foto: AP Photo

Tigrayerne har tatt flere tusen krigsfanger

I begynnelsen av juli ble flere tusen krigsfanger, som var tatt av TDF, paradert gjennom gatene i Tigrays hovedstad Mekele. Journalister som var til stede rapporterte at innbyggere jublet, buet mot krigsfangene og ønsket TDF velkommen.

Avisen New York Times' korrespondent anslår antallet etiopiske krigsfanger til omlag 5-6000.

For to uker siden erklærte Amhara-regionens president at han var klar og forberedt på å nedkjempe TDF i det vestlige og sørlige Tigray. Regionpresident Agegnehu Teshager sa han heller ville ta sitt eget liv enn å la TDF få fotfeste i disse territoriene.

Denne uka appellerte han imidlertid om støtte fra resten av Etiopia, og hevdet TPLF fører krig mot folket i Amhara.

BBC rapporterte før helgen at krigen i grenseområdene mellom Amhara og TIgray tilspisser seg og at amhariske soldater og frivillige strømmer til området sammen med militsstyrker fra Oromia og Sidama. BBCs reporter har intervjuet åtte tigrayere som har flyktet fra byen Humera. De forteller at mange nå flykter fordi amharamilits arresterer og dreper tigrayere i stridsdyktig alder.

Mandag rapporterer BBC at det i helgen har vært kamper i Afar-regionen, som grenser til Tigray i øst. Mens regjeringen beskylder TPLFs styrker for å ha skutt mot sivile i området med tunge våpen, sier TPLF at den har utført begrensede angrep mot militsstyrker som er alliert med regjeringen.

Erklærte seier etter tre uker

FNs menneskerettighetsråd vedtok onsdag en resolusjon om konflikten i Tigray, der de blant annet ber om en rask tilbaketrekking av eritreiske styrker fra regionen. Etiopias regjering har bedt om at resolusjonen trekkes tilbake, fordi de mener det vil være for tidlig å gjennomføre en slik tilbaketrekning.

Etiopias statsminister og nobelsfredsprisvinner Abiy Ahmed startet den militære offensiven mot Tigray 4. november i fjor. Han sa målet var å avsette TPLF-regjeringen og arrestere topplederne i TPLF. Kun tre uker seinere erklærte Abiy at han hadde vunnet, og at krigen var over.

Likevel fortsatte kampene mellom regjeringsstyrkene og deres allierte på den ene siden og tigrayiske styrker på den andre - men skjult for verdens oppmerksomhet siden regjeringen hadde avskåret regionens internett- og telefonforbindelser. Samtidig ble presse, menneskerettighetsorganisasjoner og humanitære hjelpere ble holdt .

Samtidig begynte rapporter å piple ut av den om omfattende massakrer, seksuell vold og plyndring av sivilbefolkningen begynte å komme for dagen. Regjeringene i Etiopia og Eritrea avviste lenge alle rapporter om krigsforbrytelser som falske. Konflikten i Tigray har trolig kostet titusenvis av mennesker livet og drevet over 2 millioner på flukt. Ifølge en FN-rapport lever nå over 350 000 mennesker under forhold som tilsvarer hungersnød.

Ble påført en rekke nederlag

Etiopia erklærte ensidig våpenhvile 28. juni, men etter å ha blitt påført en rekke nederlag på slagmarken og først etter at TDF hadde gjenerobret regionhovedstaden Mekele.

I en presseerklæring forrige uke benektet imidlertid statsminister Abiy Ahmed at hæren hans var beseiret. Han sa at beslutningen om å trekke styrkene ut at Tigray var tatt på grunn av regntida og av hensyn til bøndene i regionen.

«Det er ikke et nederlag. Vi besluttet å trekke styrkene tilbake fordi vi har ødelagt fiendens kapasitet til å utgjøre en større trussel. Vi har andre trusler å prioritere. Og folket i Tigray var ikke på vår side. Så vi bestemte oss for å trekke oss tilbake, heller enn å drepe sivile», forklarte Abiy. Samtidig slo hans regjering fast at den etiopiske hæren om nødvendig kan gjenerobre byene i Tigray i løpet av få uker.

Krever at amhariske styrker trekkes ut

TPLF, som tidligere var Tigrays regionalmyndigheter, godtok ikke regjeringens ensidige våpenhvile.

I forrige uke gjeninntok TPLF og forsvarsstyrken TDF makten over regionen, som de mistet 28. november i fjor. TPLF satte samtidig sju betingelser til regjeringen for en forhandlet våpenhvile.

I sin erklæring fra 4. juli krever de at Amhara-styrkene i det vestlige Tigray og eritreiske styrker i grenseområdene må trekke seg tilbake til tidligere posisjoner. De krevde også uavhengig gransking av ansvar for krigsforbrytelser begått under konflikten, samt uhindret tilgang for humanitær hjelp.

Bortsett fra i noen byer i det sørlige Tigray, er fortsatt all internett- og telekommunikasjon til Tigray blokkert. Det samme gjelder også både elektrisitet, flygninger, banktjenester og transport. Ubekreftede meldinger tyder på at TDF fortsetter å gjenerobre flere byer i de omstridte områdene vest og sør i Tigray.

Tigray-regionens såkalte forsvarsstyrke TDF vant en viktig propagandaseier da de 2. juli paraderte flere tusen krigfanger gjennom gatene i regionhovedstaden Mekele. New York Times' korrespondent anslo antallet til 5-6000. Foto: AP Photo.
Powered by Labrador CMS