Etiopia-valget i gang: «Fritt valg», uten reell konkurranse  

De fleste politiske observatører regner med at statsministeren og hans Prosperity Party vil få en enkel seier i en situasjon der konkurransen fra andre nasjonalt kjente politikere nærmest er fraværende.

Politiske opposisjonspartier med bred folkelig støtte deltar ikke i parlamentsvalget, blant dem to partier som representerer landets største folkegruppe - oromoene. Det tradisjonsrike partiet Oromo Liberation Front (OLF) er blant disse. Partiets ledelse, som i en årrekke har kjempet for større selvbestemmelse for oromoene, var i eksil i 26 år før statsminister Abyi Ahmed kom til makten.

Blant den nye statsministerens mange reformløfter var å gjenopprette fredelige forbindelser med opposisjonspartiene som hadde vært forbudt og ønske lederne velkommen tilbake. I 2018 returnerte OLF-lederne hjem og fastslo at partiet hadde lagt ned våpnene og lovet å engasjere seg i fredelig politisk kamp.

I mars i år ble det klart at OLF ikke ville delta i valget. Da hadde forholdet mellom OLF og regjeringen gradvis blitt dårligere og dårligere gjennom flere måneder. I en pressemelding fastslo oromopartiet at demokratihåpet som hadde vært der da Abyi tok over, nå hadde sluknet.

Stengte partikontorer

“Først høstet regimet fruktene av politiske seiere under banneret ’å tillate politiske opposisjonspartier å komme tilbake til landet‘, deretter endret det holdning til å stå for gammelt fiendskap.” fastslo OLF i pressemeldingen.

Partiet hadde i månedene i forveien opplevd arrestasjoner av flere av partiets ledere og medlemmer. Ifølge partiet er mange av dets ledere og medlemmer fortsatt fengslet, mens partiets kontorer i Oromia-regionen er stengt av regjeringen.

Partiets leder Dawud Ibsa har sittet i husarrest i sitt hjem i hovedstaden Addis Abeba siden 3. mai i år. Politiet har ikke tillatt noen å gå inn eller ut av boligen og det er uklart om Dawud har nok mat og forsyninger, meldte Amnesty International sist uke.

Arrestert etter politisk uro

Også et annet oromoparti, Oromo Federalist Congress (OFC), med stor støtte i Oromia-regionen, har trukket seg fra valget. Partiet viser til flere forhold som det mener umuliggjør et fritt og rettferdig valg. Det er omfattende politisk uro i mange deler av landet, og det hersker lovløse tilstander med vilkårlige arrestasjoner og etnisk motiverte drap, domstolenes er ikke uavhengige. Partiet mener det må tas initiativ til en nasjonal dialog før det kan avholdes frie valg.

OFCs populære leder, medieeieren Jawar Mohammed, ble arrestert 29. juni i fjor beskyldt for å fremme vold, uro og etniske motsetninger. Han ble arrestert samtidig med en annen kjent OFC-leder Bekele Gerba. De to sitter fortsatt fengslet ett år etter.

De to er blant en rekke opposisjonspolitikere og journalister som ble arrestert i forbindelse med de omfattende protestene som fulgte i kjølvannet av drapet på den populære oromosangeren Hachalu Hundesa. Ifølge Amnesty ble om lag 5000 mennesker arrestert i forbindelse med uroen, som kostet mange menneskeliv.

Svekket pressefrihet og fravær av uavhengige medier er et annet problem som svekker utsiktene til et fritt valg. Opposisjonspartier kritiserer både statlige og private medier for å opptre som mikrofonstativer for regjeringen og regjeringspartiet. Minst ti journalister ble arrestert i 2020 av ukjente årsaker, ifølge Reportere uten grenser.

Under 40 millioner registrerte

I et land med en befolkning på drøyt 110 millioner mennesker er det under 40 millioner som har registrert seg som velgere. Mens regjeringen skylder på logistiske problemer, mener opposisjonen de lave tallene viser at befolkningen har liten tillit til myndighetene og valgsystemet.

Abyi Ahmeds regjeringsparti Prosperity Party hevder å stå for nasjonal enhet og å være en garantist mot etnisk oppsplitting og kaos. Partiets linje står i motsetning til partier med en tydeligere regional eller etnisk agenda, som ønsker større grad av regionalt selvstyre - noe de mener er hjemlet i landets grunnlov.

Statsministerens retorikk har blitt tøffere og mer uforsonlig de siste månedene - med en særlig brodd mot den tidligere regionledelsen i Tigray og oromiske partiledere. Statsministeren, som selv er oromo, deltok sist uke på en valgkampanje i sin hjemby Jimma. I sin tale til tusener av frammøtte sa Abyi at regjeringen ville fjerne fiender som ønsket å splitte landets enhet. Abyi ser ut til å ha dannet en allianse med amharaer, samtidig som han også har støtte i enkelte mindre folkegrupper. Landet har til sammen om lag 90 etniske grupper og det er registrert rundt 80 ulike språk.

Et førtitalls politiske partier vil delta i valget, men av disse er det kun ett som er i nærheten av å ha en viss støtte på nasjonalt nivå - bortsett fra regjeringspartiet. Det er partiet Ethiopian Citizens for Social Justice, ledet av Birhanu Nega. Birhanu kom tilbake fra eksil i utlandet i 2018. Kritikere mener imidlertid at Birhanu nå har blitt en alliert med statsministeren.

Mens Abyis Prosperity Party har registrert 2432 kandidater til valget, har Birhanu Negas parti registrert 1385 kandidater.

Utsettelser og forsinkelser

Valget i dag skjer etter flere omganger med forsinkelser og utsettelser, blant annet begrunnet med koronapandemien. Opprinnelig skulle valget, ifølge konstitusjonen, har funnet sted i mai i fjor. Partiet som vinner valget og eventuelt får et flertall bak seg i nasjonalforsamlingen vil også kunne utpeke statsministeren.

Ledelsen i opposisjonspartiet TPLF, som i mange år spilte en dominerende rolle i etiopisk politikk, kritiserte tidligere utsettelser og avholdt sitt eget valg i Tigray-regionen i september i fjor. Avholdelsen av valget, i strid med sentrale myndigheters holdning, var med på å hardne motsetningene mellom den regionale politiske ledelsen i Tigray og sentralregjeringen i Addis, og bidro til Abyis krigserklæring mot regionen i november i fjor.

Under krigen har Abyis regjeringshær gått svært hardt fram, i en krigsallianse med regionen Amhara og nabolandet Eritrea. Resultatet er at millioner har flyktet fra sine hjemsteder, mens FN anslår at 350.000 tigrayere står i fare for hungersnød.

EU har trukket observatører

Flere områder av landet med politisk uro vil tidligst kunne avholde valg i september, da andre runde av valget skal avholdes. Tigray har foreløpig ikke fått noen tidsplan for valget. Til sammen er det om lag 20 prosent av valgkretsene som ikke vil kunne avholde valg nå.

De offisielle resultatene skal foreligge minimum fem dager etter valgdagen.

Både USA og EU har uttrykt bekymring for om valget vil bli fritt og rettferdig. EU har trukket tilbake sitt planlagte valgobservatørkorps etter at myndighetene nektet observatørene å ta med nødvendig kommunikasjonsutstyr.