Etiopias statsminister – en fredspris verdig?
Etiopias statsminister Abiy Ahmed er blant favorittene til å vinne årets Nobels fredspris. – Han ser allerede fram til å få det, sier en av landets mest kjente statsvitere. Men spørsmålet om Abiy fortjener æren lar han henge i luften.
Siden Abiy Ahmed overtok makten i Etiopia i april fjor, har politiske reformer og en demokratisk optimisme bølget gjennom landet. Politiske fanger er satt fri og fredssamtaler startet med naboen i nord, Eritrea. Væpnede opprørsgrupper har fått lov til å vende hjem. Dette er grunn til at Abiy er nominert til årets Nobels fredspris.
- Folk som meg er kanskje veldig kritiske til Abiy, men han er fortsatt den mest populære lederen i regionen. For Etiopia vil det være en pluss om han får prisen. Selv ser han fram til det, sa Abdeta Dribssa Beyene, direktør for Center for Dialogue, Research and Cooperation i Addis Abeba. Denne uken holdt han et seminar på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Grensene lukket, igjen
Halvannet år med Abiy ved roret har endret det politiske kartet i Etiopia og dynamikken på Afrikas horn. Optimismen han skapte de første månedene med sin personlig drivkraft har begynt å dabbe av. Politisk reform og brutal maktkamp er to sider av samme sak i Etiopia.
Smilene som hans fredsinitiativ vakte da han omfavnet Eritreas president Isaias Afewerki har forsvunnet. Grensene som ble åpnet mellom de to landene er igjen stengt. Politiske reformer har uteblitt i Eritrea.
- Isaias har igjen stengt døren inn til Eritrea. Han er fortsatt sint og har ikke tilgitt Den afrikanske unionen eller den regionale samarbeidsorganisasjon IGAD for å ha innført sanksjoner mot Eritrea, sa Abdeta Beyene.
Åpningen av grensen mellom Etiopia og Eritrea viste hvor svak Eritreas økonomi var. Selskapet Red Sea Company, som eies av statspartiet i Eritrea, tapte såpass med penger i konkurransen med etiopisk næringsliv at president Isaias så seg nødt til å stenge grensene igjen, mener direktøren.
Utfordringer
Det er likevel på hjemmebane at Abiys utfordringer står i kø. Etiopia har siden den marxistiske juntaen (Dergen) ble styrtet i 1991 vært ledet av Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPLDF) med det tigrayfolkets TPLF som det dominerende partiet.
Med Abiys maktovertakelse har makten flyttet fra Tigray-provinsen nord i landet sørover. Koalisjonen preges nå av indre maktkamper både innad og mellom de fire regionale partiene for tigreanere, de sørlige nasjoner, amharer og oromoer.
- Å forandre på de politiske rammene er ikke lett. Det er en pågående maktkamp, sa Abdeta Beyene.
- Statsminister Abiy har oppnådd mye, kanskje for fort.
Han mener at regjeringen er nødt til å få fortgang i endringen av undertrykkende lover, bedre rettsapparatet, styrke sivilsamfunnsorganisasjoner og mulighetene for uavhengige medier.
Samtidig er det over hundre opposisjonspartier på banen, ofte med overlappende agendaer.
Tre millioner er fordrevet
Uroen i landet mellom og innad i de ulike regionene førte i fjor til at nærmere tre millioner mennesker ble internt fordrevet. Noen av dem har begynt å vende hjem, men frykten sitter i. Stadig mer ulovlige våpen har havnet hos etnisk baserte militsgrupper rundt om i landet.
- Etnisk baserte nasjonalister fortsetter å trosse statsministerens oppfordring om pan-etiopisk enhet, sa direktøren.
Abiy har lovet at det skal holdes demokratiske valg neste år.
- Uten at det holdes valg i 2020 har ikke Abiy lenger legitimitet. Uten valg er det fare for at Etiopia går i oppløsning. Situasjonen vil bli farlig, sa Abdeta Beyene.
Han tror at statsminister Abiy vil gå til valg som EPRDF-kandidat og at det vil gi han mulighet til å styre den videre utviklingen av grunnloven i landet.
