– Det er lett å rekruttere fattige, unge menn i konfliktområdene i Mali til de væpnede gruppene. Sannsynligvis er det mange som blir med, ikke fordi de er jihadister, men fordi det kan gi enkle inntekter og for eksempel en moped som livet ellers ikke kan tilby, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
– Det er lett å rekruttere fattige, unge menn i konfliktområdene i Mali til de væpnede gruppene. Sannsynligvis er det mange som blir med, ikke fordi de er jihadister, men fordi det kan gi enkle inntekter og for eksempel en moped som livet ellers ikke kan tilby, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Russiske leiesoldater var trolig involvert i Mali-massakre

Leiesoldater fra den paramilitære, russiske Wagner-gruppen skal angivelig ha vært delaktige i drapene på 300 sivile i Mali sammen med maliske styrker. Massakren skjedde i et allerede kriserammet Mali, på toppen av utfordringer knyttet til ekstrem fattigdom, matusikkerhet og klimaendringer.

Publisert Sist oppdatert

I skyggen av Ukraina-krigen avdekket Human Rights Watch forrige uke at 300 sivile menn skal ha blitt drept i den maliske byen Moura i slutten av mars.

Massakren er den verste enkeltstående hendelsen som det er rapportert om i løpet av den ti år lange væpnede konflikten i landet, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen.

De fleste ofrene tilhørte fulani-folket – en muslimsk folkegruppe som er en av de største i Vest-Afrika. Massedrapene skal ha skjedd ved at maliske soldater ankom området 27. mars, før de og over hundre medlemmene av en utenlandsk styrke ble utplassert i Moura for den fire dager lange operasjonen.

De utenlandske soldatene ble av flere identifisert som russere og antas å tilhøre Wagner-gruppen, som består av spesialtrente, russiske leiesoldater. Gruppen antas å ha tette bånd til Putin-regimet.

Maliske myndigheter hevdes å ha stått bak angrepet.

På besøk i Mali

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell var besøk i Mali da massakren ble kjent forrige uke.

– Det er mange sivile dødsfall hver måned i Mali, slik har det vært over tid, men dette er en massakre hvor det er anslått 300 sivile drepte. Det er av en helt annen alvorlighetsgrad enn hva som har vært vanlig, sier han.

Solhjell mener også det er grunn til å tro at utenlandske styrker var involvert i de grusomme handlingene.

– Det både øyenvitneskildringer og Human Rights Watch har rapportert, er at det var maliske styrker sammen med det de kalte «utenlandske, hvite styrker som ikke snakket fransk». Det er ikke bekreftet, men man mistenker at det er den russiske, paramilitære Wagner-gruppen som har vært involvert. Det er kjent at maliske myndigheter samarbeider med gruppen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Bård Vegar Solhjell, direktør for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).</span>
Bård Vegar Solhjell, direktør for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

I tillegg til å være delaktig i Mali skal Wagner-gruppen ha vært delaktig i en rekke andre konflikter. Dette gjelder blant annet i Ukraina, Syria, Libya og Sudan.

Når det gjelder Mali-massakren, er mye av informasjonen ennå ikke bekreftet.

– Det som skjedde før vi forlot Mali, var at FN-styrken i landet, MINUSMA, skulle få sende årsaksgranskere til stedet hvor massakren skjedde. Det kan gjøre at vi får bedre informasjon.

Les også: Her er 10 grunner til at afrikanske land ikke kritiserer Russlands invasjon

Væpnet konflikt i Mali

Sikkerhetsituasjonen i Mali er generelt utfordrende. Militærjuntaen, som har makten i Mali, har utsatt overgangen til sivilt styre til 2026, og andre væpnede grupperinger har stor innflytelse i landet. Dette gjelder særlig de sentrale delene av landet og grenseområdene til nabolandene Burkina Faso og Niger. Store områder i sør er derimot tryggere, forteller Norad-direktøren.

– I betydelige deler av landet er væpnede grupper aktive. Det er kamper mellom myndighetene og grupper som jihadistiske grupper.

Han mener at utbredt fattigdom kan være en av grunnene til at mange blir rekruttert til disse gruppene.

– Det er lett å rekruttere fattige, unge menn i konfliktområdene i Mali til de væpnede gruppene. Sannsynligvis er det mange som blir med ikke fordi de er jihadister, men fordi det kan gi enkle inntekter og for eksempel en moped som livet ellers ikke kan tilby.

Selv om flere væpnede grupper er på fremmarsj, ble det i februar kjent at de franskledede styrkene trekker seg ut fra landet etter mange års tilstedeværelse.

– Det er mye anti-franske holdninger i Mali, og ikke alle tenker at den franske uttrekningen er negativ. Likevel var de internasjonale observatørene vi møtte, urolige for at uttrekningen av de franske styrkene kan føre til en oppblomstring av vold, sier Solhjell.

FN-styrken MINUSMA vil derimot fortsette sin tilstedeværelse i landet.

Les også: Mali-uttrekningen kan få konsekvenser for Macron

Flere kriser på samme tid

Solhjell var i det vestafrikanske landet for å besøke norskfinansierte bistandsprosjekter og få et innrykk av hvordan det er å jobbe i en nexus-kontekst – hvor bistandsorganisasjoner må imøtekomme kortsiktige og langsiktige behov på samme tid, samt forholde seg til en konflikt.

– Det er store humanitære behov nå, og samtidig jobber man med langsiktig utvikling. I tillegg har du den væpnede konflikten og sikkerhetssituasjonen som må tas hensyn til, sier han.

Solhjell understreker at kombinasjonen av flere utfordringer på samme tid, som ofte forverrer hverandre, har skapt store behov i deler av befolkningen.

– De underliggende fattigdoms- og utviklingsutfordringene, og det at klimaendringene gjør landbruket enda vanskeligere, skaper konflikt. På samme tid som væpnede konflikter og de stadige angrepene på landsbyer fører til mange internt fordrevne, og humanitære behov blant disse.

Han legger til at det i leirene for internt fordrevne ikke bare er kortsiktige behov som må imøtekommes. Det er også behov for mer langsiktig bistand, til utdanning og helsetjenester for mennesker som blir værende der over tid.

Les også: Global opprustning for fred og utvikling

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Flere prosjekter gir likevel håp om en bedre fremtid for maliere som Na Kornaré på bildet. Her vanner hun kjøkkenhagen til Verdens matvareprogram i Nossombougo. Kjøkkenhagen ble opprettet i dialog med lokalbefolkningen om hva som kunne gjøre dem mer motstandsdyktige mot klimaendringene og skape økt matsikkerhet. </span>
Flere prosjekter gir likevel håp om en bedre fremtid for maliere som Na Kornaré på bildet. Her vanner hun kjøkkenhagen til Verdens matvareprogram i Nossombougo. Kjøkkenhagen ble opprettet i dialog med lokalbefolkningen om hva som kunne gjøre dem mer motstandsdyktige mot klimaendringene og skape økt matsikkerhet.

Ekstrem fattigdom

– Ekstrem fattigdom er en stor utfordring i Mali og i resten av Sahel-regionen, sier Solhjell.

På kort og lang sikt er nok tilgang til nok mat en stor utfordring, og det kan være flere grunner til dette.

– Tilgangen kan være dårlig mange steder, som følger av blant annet klimaendringer. I tillegg pekte flere vi snakket med i Mali, på en høy befolkningsvekst uten at man har fått tilsvarende vekst i matproduksjonen, som en underliggende faktor.

Han legger til at det er cirka like mye dyrket areal i dagens Mali som det var for noen tiår siden, mens befolkningen vokser raskt.

Flere maliere kan også ha havnet i matusikkerhet som følge av Ukraina-krigen, slik som i mange andre land.

– Store deler av verden opplever nå høyere matpriser. Det vi ser, er at krigen umiddelbart har slått ut på prisene på mat, som igjen nesten umiddelbart veltes over på forbrukerne, sier Solhjell og legger til:

– Det er først og fremst et prisproblem. Men for mennesker med dårlig råd kan selv små utslag på pris få alvorlige konsekvenser. Det er derimot for tidlig å si om det også vil slå ut på den lokale produksjonen.

Les også: Derfor vil Ukraina-krigen føre til sult og uro i verden

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">CSAT-prosjektet, hvor organisasjoner som ICRISAT, IITA og IER sammen har laget teståkre for avlinger, ønsker å bidra til økt matsikkerhet og forbedrede levevilkår for mer enn 20 000 husstander på landsbygda i Mali.</span>
CSAT-prosjektet, hvor organisasjoner som ICRISAT, IITA og IER sammen har laget teståkre for avlinger, ønsker å bidra til økt matsikkerhet og forbedrede levevilkår for mer enn 20 000 husstander på landsbygda i Mali.

Klimaendringene

På toppen av dette rammer klimaendringene landet hardt.

– Klimaendringene rammer Sahel-regionen og Mali hardere enn de fleste andre steder i verden, sier Solhjell og legger til at dette har alvorlig følger:

– Høyere gjennomsnittstemperatur kan være ødeleggende for jordsmonnet og påvirke landbruket.

I tillegg preges landbruket og matproduksjonen i det tørre og varme landet direkte av regn- og tørketider i endring. Dette er alvorlig i et land hvor landbruksnæringen er dominerende og så mye som 80 prosent av befolkningen er sysselsatt i landbruket, forteller Solhjell.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">I møte med klimaendringene støtter den norske organisasjonen Strømmestiftelsen Green Jobs-programmet. Programmet resirkulerer plastavfall og lager nye gjenstander, som skolebenken regiondirektør for Strømmestiftelsen i Vest-Afrika Rokiatou Dembele og Bård Vegar Solhjell sitter på. </span>
I møte med klimaendringene støtter den norske organisasjonen Strømmestiftelsen Green Jobs-programmet. Programmet resirkulerer plastavfall og lager nye gjenstander, som skolebenken regiondirektør for Strømmestiftelsen i Vest-Afrika Rokiatou Dembele og Bård Vegar Solhjell sitter på.

Norges bistand til Mali

I et land som står overfor forskjellige utfordringer på samme tid, trengs ulike former for bistand.

– Du får en type innsats som er en blanding av stabiliseringsarbeid, langsiktig utvikling og det mer humanitære. Måten å jobbe på er forskjellig fra hvordan Norge jobber i mer stabile og trygge land, der vi jobber mer med langsiktig bistand, sier Norad-direktøren, som selv er øverste leder for direktoratet som forvalter nær halvparten av norske bistandsmidler.

En stor andel av de norske bistandsmidlene kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner. Slik er det også i Mali, blant annet fordi den høye korrupsjonsfaren vanskeliggjør samarbeid med maliske myndigheter.

– Nesten all bistand går gjennom FN-organisasjoner, som Verdens matvareprogram, Verdensbanken og FNs befolkningsfond samt sivilsamfunnsorganisasjoner.

Han legger til at Norge støtter mange sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber i Mali, deriblant Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Caritas, Strømmestiftelsen og Care.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Strømmestiftelsen støtter lese- og skriveopplæring for kvinner i landsbyen Mountougoula. </span>
Strømmestiftelsen støtter lese- og skriveopplæring for kvinner i landsbyen Mountougoula.

Den norske bistanden går til flere sektorer, hvorav en stor andel går til landbruket.

– Mye av det Den norske ambassaden i Mali og Norad jobber med er hvordan man kan tilpasse landbruket til klimaendringene, og hvordan man kan øke produktiviteten til landbruket, og dermed få mer ut av jorden. ­­­­

– Det kan være vanningssystemer for å få brukt vann og nedbør bedre, men det kan også være å ta i bruk nye teknologier som kan øke produktiviteten.

Han legger til at det sistnevnte er viktig fordi deler av landbruket er gammeldags og benytter lite produktive teknologier.

– Enkle teknologiske endringer, kan føre til stor teknologisk vekst og at man får mer ut av samme areal. I tillegg kan man ta i bruk nye kornsorter som er mer tilpasset klimaet, mer robuste og som kan gi høyere produksjon, sier Solhjell.

Powered by Labrador CMS