I løpet av fjoråret krysset over 28 000 migranter Den engelske kanal. Nå vil britiske myndigheter flytte asylsøkere, de fleste fra land som Iran, Irak, Eritrea og Syria, til Rwanda. Det kan også gjelde migrantene på bildet, som ankom kystbyen Dungeness etter å ha blitt reddet av Royal National Lifeboat Institution i mars i år.
I løpet av fjoråret krysset over 28 000 migranter Den engelske kanal. Nå vil britiske myndigheter flytte asylsøkere, de fleste fra land som Iran, Irak, Eritrea og Syria, til Rwanda. Det kan også gjelde migrantene på bildet, som ankom kystbyen Dungeness etter å ha blitt reddet av Royal National Lifeboat Institution i mars i år.

Kritikken hagler etter ny avtale om å sende asylsøkere i Storbritannia til Rwanda

Britiske myndigheter har fått kritikk etter at de inngikk en avtale om at asylsøkere kan sendes til Rwanda, mot at det østafrikanske landet mottar 1,4 milliarder kroner i økonomisk kompensasjon. – Avtalen bryter med FNs flyktningkonvensjon, sier Larry Bottinick, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin representant i Storbritannia.

Publisert Sist oppdatert

Storbritannias statsminister Boris Johnson har vært i hardt vær den siste tiden som følge av Partygate-skandalen hvor Johnson og medlemmer av Det konservative partiet brøt koronareglene de selv innførte under pandemien.

Men det stopper ikke der.

Johnsons regjering har også fått massiv kritikk for å ha inngått en kontroversiell avtale med rwandiske myndigheter om å sende mennesker som har søkt om beskyttelse i Storbritannia til Rwanda.

– Avtalen bryter med FNs flyktningkonvensjon, sier Larry Bottinick, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin representant i Storbritannia, til Bistandsaktuelt.

Avtalen gjør at asylsøkere, som britiske styresmakter mener har kommet seg inn i landet på ulovlig vis, for eksempel ved å krysse Den engelske kanal, kan sendes med fly til Rwanda. Avtalen har også tilbakevirkende kraft, ved at mennesker som har søkt om beskyttelse i Storbritannia siden 1. januar i år risikerer å få en enveisbillett til Rwanda. Det østafrikanske landet forplikter seg på sin side til å ta imot asylsøkerne, behandle asylsøknadene deres og bosette de som får innvilget søknaden om asyl.

Usikre motiver

Avtaleteksten sier at avtalen vil «styrke felles internasjonale forpliktelser om beskyttelse av flyktninger og migranter». Men Bottinick er ikke overbevist om at de virkelige motivene bak avtalen er å beskytte asylsøkere.

– Storbritannia har selv sagt at målet er å kontrollere grensene, ved å forebygge irregulære ankomster. Dette er først og fremst over Den engelske kanal fra Frankrike.

Bare i løpet av 2021 skal 28 526 migranter ha krysset kanalen til Storbritannia i små båter, til forskjell fra 8466 året før, ifølge britiske myndigheter sine offisielle tall. Av disse kom 30 prosent fra Iran, 21 prosent fra Irak, elleve prosent fra Eritrea og ni prosent fra Syria.

Men Bottinick og FNs høykommissær for flyktninger tror ikke at avtalen vil forhindre migranter fra å komme til landet, slik som man ønsker fra politisk hold.

– Vi tror ikke at slike avtaler vil avskrekke migranter fra å benytte seg av farlige fluktruter, men at de derimot bare vil øke risikoen for at mennesker på flukt vil benytte alternative ruter og føre til mer menneskesmugling. I tillegg vil det øke presset på de landene som asylsøkerne først ankommer.

Bottinick vil ikke kommentere Rwandas motiver, utover at det er et faktum at landet har blitt forespeilet store summer for å ta imot asylsøkere fra Storbritannia.

– Avtalen inkluderer utviklingsbistand på 120 millioner britiske pund, sier han.

Med gjeldene valutakurs tilsvarer det nesten 1,4 milliarder norske kroner.

Uten sikkerhetstiltak og standarder

Avtalen har møtt motbør fra opposisjonspolitikere, og blant eksperter og flyktningorganisasjoner siden den ble kjent 14. april.

Representanten fra FNs høykommissær for flyktninger er særlig kritisk til det han mener er ansvarsfraskrivelse og brudd på internasjonale forpliktelser.

– Vi er sterkt imot ordninger som vil overføre flyktninger og asylsøkere til tredjeland og som mangler tilstrekkelige sikkerhetstiltak og standarder. Slike ordninger gjør at man fraskriver seg ansvar.

Han mener det samme kan sies om tidligere asyl-avtaler mellom rike og fattige land.

– Tidligere avtaler har medført at mange som flykter mot Europa må krysse land hvor det er et høyt konfliktnivå og deretter foreta den farefulle ferden over Middelhavet.

Bottinick understreker at Storbritannia har forpliktet seg til å sikre asyl og integrere de som vurderes som at de trenger beskyttelse gjennom internasjonale avtaler.

– FNs høykommissær for flyktninger mener bestemt at rike land må være solidariske og støtte Rwanda og alle flyktningene de allerede har tatt imot, ikke motsatt.

Han er også redd for avtalens signaleffekt.

– Dette er en dårlig beskjed å sende til fattige land som allerede tar i mot det store flertallet av verdens flyktninger.

Kritisk til avtalens effektivitet

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, var Rwanda ved utgangen av 2021 vertsland for over 127 000 flyktninger.

– Rwanda har på generøst vis gitt en trygg havn for mennesker som har flyktet fra konflikter og forfølgelse i flere tiår, men flertallet bor i leirer med begrensede økonomiske muligheter, sier Bottinick.

Forholdene i Rwanda kan være problematiske for den gruppen asylsøkere som det nå er tiltenkt at skal flys til Rwanda for å få behandlet søknadene sine der, mener han.

– Vi frykter at mange av de som skal flys til Rwanda ikke vil ønske å etablere seg der. Mange som kommer til Storbritannia over Den engelske kanal er iranere, irakere og syrere fra urbane strøk, med slektninger i Storbritannia.

I tillegg mener han at både kostnadene og effektiviteten til avtalen kan betviles.

– Angivelig kan mottaksfasilitetene bare romme et begrenset antall på noen hundre asylsøkere om gangen. Dette vil neppe avskrekke mennesker fra å krysse kanalen over til Storbritannia. Mangelen på ordninger for å håndheve avtalen og dens ikke-juridiske karakter er også blant bekymringene vi har, sier Bottinick.

Vil andre land følge etter?

Da avtalen ble kjent, sa den britiske innenriksministeren Priti Patel at hun tror flere land nå vil gå i Storbritannia sine fotspor og sende asylsøkere til asylmottak i utlandet.

– Storbritannia har oppfordret EU-land til å komme med tilsvarende «innovative modeller». Dersom andre europeiske land gjør dette, vil det sannsynligvis minske antallet irregulære migranter som kommer til Frankrike og dermed også antallet som reiser videre til Storbritannia, sier Bottinick.

– Dersom dette skjer, kan det gi legitimitet til slike ordninger, tilføyer han.

Det er likevel ikke nytt at land vil å flytte asylsøkere til utlandet. Israel sendte tusenvis av asylsøkere til Rwanda i perioden 2014–2017. De fleste av disse endte opp i hendene til menneskesmuglere eller ble utsatt for slaveri da de flyktet tilbake til Europa, ifølge Foreign Policy. Danmark har også siden i fjor forsøkt å opprette en lignende ordning, og de er nå i forhandlinger med rwandiske myndigheter, melder Reuters.

Les også: Danskene vil ha bistandsfinansierte asylmottak i Afrika – ber om hjelp fra Norge

Powered by Labrador CMS