Det vil komme nye regler for plastproduksjon og -bruk, ifølge FN-vedtaket onsdag. Dette vil være viktig blant annet for Nairobi, hvor FNs miljøkonferanse fant sted denne uka. Den kenyanske hovedstaden har i dag store problemer med plastforsøpling.

Det vil komme nye regler for plastproduksjon og -bruk, ifølge FN-vedtaket onsdag. Dette vil være viktig blant annet for Nairobi, hvor FNs miljøkonferanse fant sted denne uka. Den kenyanske hovedstaden har i dag store problemer med plastforsøpling.

Historisk seier i kampen mot plast

En ny internasjonal avtale for å takle verdens problemer med plast vil komme, vedtok FNs klimaforsamling onsdag. – Det er nå arbeidet virkelig starter, sier Ingrid Rostad fra ForUM.

Publisert Sist oppdatert

FNs miljøforsamling vil vedta verdens første globale og rettslige bindende plastavtale. Ingrid Rostad fra ForUM for utvikling og miljø omtaler vedtaket som historisk i kampen mot plastforsøpling.

– Det var helt avgjørende at vi fikk gjennomslag for at avtalen skal være juridisk bindende, og at den skal ta for seg hele livsløpet- fra produksjon til avfallshåndtering. Det er et vendepunkt, ikke bare i arbeidet mot plastforurensning, men også miljøkonsekvensene av produksjon og bruk, sier Rostad til Bistandsaktuelt.

Rostad har selv vært tilstede i Nairobi, Kenya, hvor verdens klima- og miljøministre har deltatt på FNs femte miljøforsamling denne uka. Konferansen har i forkant blitt omtalt som det viktigste noensinne i kampen mot plast på avveie.

Forventningene til at verdens land skulle bli enige om en global plastavtale har vært store, og onsdag kom gjennombruddet da det ble fattet et vedtak om å igangsette arbeidet med avtalen.

Ingrid Rostad jobber for ForUM for utvikling og miljø, og er global koordinator for NGO-gruppa i FNs miljøprogram
Ingrid Rostad jobber for ForUM for utvikling og miljø, og er global koordinator for NGO-gruppa i FNs miljøprogram

– Dette er fantastiske nyheter! Endelig har vi fått et vendepunkt i kampen mot plastforurensing, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, i en pressemelding.

Vedtaket i Nairobi er derfor et av verdens mest ambisiøse miljøtiltak siden Montrealprotokollen, som trådte i kraft i 1989. Dette miljøtiltaket skulle beskytte ozonlaget og fase ut produksjonen av skadelige stoffer.

Det er nå arbeidet starter

Med det historiske vedtaket starter en formell forhandlingsprosess før den nye plastavtalen blir vedtatt innen utgangen av 2024.

– Dette historiske vedtaket sender viktige signaler om at endring er på vei, og flere aktører har gitt uttrykk for at de vil starte omstillingen allerede nå. To år er veldig kort tid i en slik sammenheng, så vi kan forvente å se raske endringer, sier Rostad.

Prosessen med å få klar avtalen vil imidlertid kreve mye arbeid.

– At vi har et mandat til å starte forhandlingene er fantastisk, men det er nå arbeidet virkelig starter. Det er flere viktige punkter som det skal forhandles om fremover, sier Ingrid Rostad fra ForUM.

Videre legger hun til:

– Aldri før har vel noen jublet så mye for å få masse arbeid.

Rostad understreker at alle elementene i avtalen allerede er på plass selv om det er opp til forhandlingskomiteen å presisere konkrete tiltak og målsetninger.

Konsekvenser

Man vet allerede nå at avtalen vil ha innvirkning, forteller Rostad.

Hun trekker fram flere sannsynlige utfall.

– Et viktig element vi har diskutert er designfasen, hvor både hvorvidt et produkt må lages i plast og hvordan dette kan gjøres for å sikre best mulig resirkulering. Sammen med regulering av produksjonen kan dette ha konsekvenser for hvordan produkter ser ut, er satt sammen og for eksempel hvor mye av plasten som er gjenvunnet plast, sier hun.

Videre legger hun til:

– Et annet diskusjonspunkt er knyttet til handel med plastavfall og hvem som har ansvar for gjenvinning. Dersom det blir strengere regulering av handel med plastavfall vil dette kunne få konsekvenser for hvordan vi i Norge håndterer avfallet vårt.

Felles spilleregler

Avtalen vil kunne ha stor betydning for å løse ett av vår tids raskest voksende miljøproblemer.

Hvert år havner et sted mellom åtte og tolv millioner tonn med ny plast i havet, og uten tiltak er tallet ventet å nesten tredobles innen 2040. Plasten skader natur og mennesker over hele verden. De årlige samfunnskostnadene knyttet til plast er ventet å stige i årene som kommer.

I dag står ingen land ansvarlige for den plasten de forurenser havet med, og det er heller ingen internasjonale krav til at forsøplingen skal reduseres.

– Ved å vedta forhandlingsmandatet for en juridisk bindende, global avtale, baner verdens ledere vei for en renere og tryggere fremtid for både mennesker og natur, sier Andaur fra WWF Verdens naturfond.

Norge i førersetet

Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide var president for FNs femte miljøforsamling. Han har gjort det klart fra start at Norges ambisjon var å sikre at verden får en global plastavtale, som han nå har lykkes med.

– Dette er en kjempesuksess og ganske imponerende, sier Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Eirik Lindebjerg fra WWF Verdens naturfond er også fornøyd med jobben klima- og miljøministeren har gjort.

– Som president gjorde Espen Barth Eide det tydelig underveis i forhandlingene at han ikke ville la enkeltland blokkere forslaget. Det ga rom for å få på plass et mer ambisiøst mandat som til slutt ble enstemmig vedtatt, sier han.

Norge vil også spille en viktig rolle i den formelle forhandlingsprosessen som nå starter.

– Nå må Norge bidra til at vi får utviklet og implementert en robust avtale som fører til reelle endringer. Den må være juridisk bindende og inneholde felles regler og mål som gjør at vi raskt kan gå over til en mer sirkulær økonomi. Det blir helt avgjørende å redusere produksjon av ny plast, stille krav til sortering, gjenvinning og design, redusere mengden plast som havner på avveie, og forby skadelige plastprodukter, sier Lindebjerg.

Powered by Labrador CMS