Kenya preges av alvorlige klimaendringer, og tørken i deler av landet truer både menneskers og dyrs livsgrunnlag. Fra det klimarammede landet kommer det reaksjoner på FNs nye rapport. – Verdens ledere vil ignorere rapportens funn, sier Prince Papa til Bistandsaktuelt.
Kenya preges av alvorlige klimaendringer, og tørken i deler av landet truer både menneskers og dyrs livsgrunnlag. Fra det klimarammede landet kommer det reaksjoner på FNs nye rapport. – Verdens ledere vil ignorere rapportens funn, sier Prince Papa til Bistandsaktuelt.

Reaksjoner fra klimautsatte land etter FN-rapport:

– Det kommer løfter nå, men hvor er handlingene?

FNs nye klimarapport bekrefter at klimakrisen er en ulikhetskrise. Nå kommer det sterke reaksjoner fra Kenya, Togo og Guatemala – tre land som er ekstremt hardt rammet av klimaendringene.

Publisert Sist oppdatert

FNs klimapanels ferske delrapport, som ble lansert denne uka, bekrefter det vi lenge har visst: Fattige land bærer den største byrden. Mellom 2010 og 2020 drepte tørke, flom og stormer minst 15 ganger så mange i klimautsatte land, som i rike land, ifølge rapporten.

I dag lever nesten halvparten av verdens befolkning under forhold som gjør dem svært sårbare for klimaendringene. Mange av disse bor i Afrika, Latin-Amerika, Sør-Asia og Sørøst-Asia, ifølge rapporten. Selv om rapporten sier hva vi må gjøre for å håndtere klimakrisen, er ikke folk i disse områdene overbevist om at verdensledere vil handle.

Kenya: – Verdens ledere vil ignorere funn

Kenya i Øst-Afrika opplever klimaendringer som tørke og flom. I nord og i øst har tørkeperiodene kommet dobbelt så hyppig som tidligere, de siste 20 årene.

– Det er en vedvarende dødelig tørke i den østlige og nordlige delen av landet som påvirker tusenvis, om ikke millioner av mennesker og husdyr, sier Prince Papa fra Kenya, som selv jobber med klimatilpasning for flere organisasjoner.

Han sier det er bra med rapporter som konstaterer fakta, men tror ikke de alvorlige funnene i rapporten vil få følger for utsatte områder.

Verdens ledere vil ignorere FN-rapportens funn. De vil ikke gjøre noe, de vil forbli likegyldige, sier Prince Papa.

Prince Papa jobber som programkoordinator for organisasjonen <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Laudato Si Movement i Afrika</span>, leder <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">deCOALonize board</span> og er regionsrepresentant i <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Inclusive Green Economic Network for East Africa.</span>
Prince Papa jobber som programkoordinator for organisasjonen Laudato Si Movement i Afrika, leder deCOALonize board og er regionsrepresentant i Inclusive Green Economic Network for East Africa.

Videre legger Prince Papa til at han i tiden fremover forventer å se ledere, som USAs president Joe Binden, lyve til verden om at de vil ta omfattende grep for å redde verden. Men tomme løfter er ikke utelukkende et problem i Vesten, det er også et problem for østafrikanske ledere legger han til.

Ugandas president Kaguta Museveni vil fortsette å undertrykke landets miljø- og klimaaktivisters sine kampanjer for å stoppe den østafrikanske råoljerørledningen som nå bygges, sier Prince Papa.

Togo: – Mistet husene sine

Djatougbe Azaika fra det vestafrikanske landet Togo har selv erfart klimaendringene på kroppen. Hun er derfor glad for at den nye rapporten sier hvor prekær situasjonen er.

– Denne rapporten beviser igjen at vi trenger klimatiltak. Dersom vi ikke handler nå, fortsetter bare problemene, sier Azaika, som leder Welfare Togo – en nasjonal organisasjon som jobber med klima- og miljøspørsmål, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter i Togo.

Klimaendringer har skapt store problemer i hjemlandet hennes.

– Før var det to tørkeperioder og to regntider i det sørlige Togo, men nå, etter klimaendringene, vet vi ikke når vi kan forvente regn og tørke. Avlingene ødelegges og familier mister inntektene sine, sier Azaika.

Kysterosjon, hvor landareal slites ned av vann, bølger og vind, er et annet stort problem ved kysten, ifølge Azaika.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Djatougbe Aziaka fra Welfare Togo deltar på FNs femte miljøforsamling i Nairobi, Kenya, når hun snakker med Bistandsaktuelt</span>.
Djatougbe Aziaka fra Welfare Togo deltar på FNs femte miljøforsamling i Nairobi, Kenya, når hun snakker med Bistandsaktuelt.

– Vi har måtte flytte hele lokalsamfunn fordi havet sluker landområder. Folk har mistet husene sine og det meste de eier, sier hun.

Ifølge Djatougbe krever FNs klimapanels nye rapport handling, og det har kommet fine ambisjoner og løfter om klimatilpasningstiltak i etterkant. Men hun spør seg i likhet med Price Papa fra Kenya hvor handlingene og implementeringen av prosjekter er?

Guatemala: – Endringene rammer skjevt

Sergio Alonzo fra Guatemala har sterke meninger om den nye delrapport.

– FNs klimarapport bekrefter det vi ser i lokalsamfunnene i Guatemala. Det er viktig at man handler nå og implementerer tilpasningstiltak for å unngå at temperaturøkningen overstiger 1,5 grader, sier Alonzo.

Selv leder han det tekniske arbeidet i Utviklingsfondets partnerorganisasjon ASOCUCH, som er en samling av bondeorganisasjoner i Cuchumatanesområdet, nordvest i Guatemala. Organisasjonen jobber blant annet med å utvikle og gjennomføre lokale klimatilpasningsplaner, samle regnvann og arbeid for å forbedre jordsmonnet.

Dette arbeidet er viktig i et land som preges av stadig sterkere global oppvarming og klimaendringer.

– I lavlandet ser vi at det er lange tørkeperioder, mens fjellområdene rammes av haglebyger og frost på tider av året hvor dette normalt ikke skjedde før, sier Alonzo.

Videre legger han til at det har skjedd forverringer bare den siste tiden.

– Nå i de siste to månedene har vi opplevd både hagel og regn, noe som ikke burde skje på denne tiden av året. Vi opplever også korte perioder med intenst og ukontrollert regn, noe som medfører ras i fjellområdene og flom i lavlandet, fortsetter han.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Sergio Alonzo leder tekniskarbeid i Utviklingsfondets partnerorganisasjon Asociación de Organizaciones de los Cuchumatanes (ASOCUCH) i Guatemala</span>
Sergio Alonzo leder tekniskarbeid i Utviklingsfondets partnerorganisasjon Asociación de Organizaciones de los Cuchumatanes (ASOCUCH) i Guatemala

Klimaendringene rammer skjevt i Guatemala, som i resten av verden.

– Effektene av klimaendringene påvirker særlig småbønder som er avhengig av landbruket for å overleve, sier Alonzo.

Krever handling

Alle de tre Bistandsaktuelt har snakket med krever handling nå.

– Vi trenger politisk vilje til å handle umiddelbart og at lokalsamfunn blir mer motstandsdyktige mot klimaendringene, sier Djatougbe Azaika fra Togo.

Prince Papa fra Kenya legger vekt på at Vesten spiller en viktig rolle i den grønne omstillingen.

– Verden må umiddelbart stoppe utvikling og bygging av all ny infrastruktur for utvinning av fossilt brensel, og spesielt Vesten må slutte å ødelegge Afrika med olje, gass og kull. Bedrifter som TotalEnergies, Shell og Eni må komme med nye virksomheter basert på bruk av fornybar energi, sier han.

I tillegg legger Price Papa til:

– Både lokal og internasjonal solidaritet er nødvendig når ledere av diktaturer går inn for å hindre og skremme klimaaktivister. Ugandas eller Tanzanias tilfelle er et klassisk eksempel på land hvor det anses for å være en forbrytelse å beskytte naturen eller menneskerettighetene.

Fremdeles håp

Likevel mener de at det fremdeles er håp.

– Det er aldri for sent å handle. Det er aldri for sent for våre ledere å endre seg, sier Price Papa.

Men det vil kreve stor politisk vilje, ifølge Alonzo fra Guatemala.

– Jeg tror at det er mulig, men bare hvis det er politisk vilje hos alle involverte aktører. Per i dag er det ikke nok politisk vilje og derfor har vi ikke klart å redusere effektene av klimaendringene, sier han.

Videre legger Alonzo til at det er spesielt viktig at midlene som er tilgjengelige for klimafinansiering i for eksempel de store fondene, som Det grønne klimafondet (GCF), må kanaliseres lokalt og til aktører som gjennomfører lokale tiltak.

– Slik det er nå er prosessene for å få disse midlene alt for byråkratiske, tilgangen er begrenset og det er også relativt lite midler man får lokalt, sier han.

Han legger også til at guatemalanere ikke kan fortsette å vente på at pengene skal komme utenfra før de gjør noe.

Powered by Labrador CMS