Unge menn demonstrerer mot Frankrike og regionale ledere – og for Russland, i Ouagadougou i Burkina Faso i september. Foto: Sophie Garcia / AP / NTB
Unge menn demonstrerer mot Frankrike og regionale ledere – og for Russland, i Ouagadougou i Burkina Faso i september. Foto: Sophie Garcia / AP / NTB

FN advarer mot sultkrise i Vest-Afrika – ekspert frykter regionalt sammenbrudd

Noen av verdens fattigste folk får det enda verre neste år, advarer FN. Det er frykt for at det kan gjøre ekstremistene i Vest-Afrika enda litt sterkere.

Publisert

Verdens matvareprogram advarer mot at mer enn 25 000 nye mennesker kan bli kastet ut i sult i deler av Vest-Afrika neste år. En over ti år lang krise med konflikt, uro og fattigdom er blitt forverret av Ukraina-krigens påvirkning på verdensøkonomien.

– Noe av det mest slående er at i områdene der vi hadde problemer med alvorlig matusikkerhet i fjor, ser vi nå at det blir enda verre, sier Federico Doehnert i matvareprogrammet.

– Det er alvorlig. Det er flere kriser som ligger lag på lag, sier Nupi-forsker Morten Bøås til NTB.

Utslitte befolkninger

Bøås leder et EU-finansiert forskningsprosjekt om voldelig ekstremisme i blant annet Sahel og Vest-Afrika og kom nettopp hjem fra Nigeria. Han forklarer at situasjonen nord i landet, i Mali og i Burkina Faso blir stadig verre.

Der er det et islamistopprør med væpnede salafister, restene av ekstremistgruppa Boko Haram, IS-inspirerte ISWAP og bandittgrupper som herjer.

– Dette skaper uro for en befolkning som allerede før disse krisene var blant verdens fattigste, sier Bøås.

Han påpeker at befolkningen i områdene er i ferd med å bli utslitt etter et tiår med lite mat og en kamp for overlevelse mot ekstremistgruppene.

– Det lille man har går med til å mette familien. Når du da i tillegg har fått dyrtid som følge av den globale økonomiske tilbakegangen, som i stor grad kan spores tilbake til krigen i Ukraina, gjør det situasjonen enda verre, sier Bøås.

Ber til Gud om hjelp

Det er i Burkino Faso matvareprogrammet tror flest blir rammet av sult. I Djibo forteller folk til nyhetsbyrået AP at de er blitt isolert som følge av kamper mellom jihadister og regjeringshæren.

– Vi får bare mat når konvoiene kommer. Dessverre kommer de ikke på regelmessig basis. Vi ber til Gud om å hjelpe oss ut av dette, sier Sidi Dicko.

Bøås understreker at skyhøye drivstoffpriser gir større konsekvenser i Vest-Afrika enn her hjemme. De lokale markedene er avhengig av at det lille som blir produsert, faktisk kan fraktes dit.

– De lokale markedene går i stå når transportprisen blir så forferdelig høy. Markedene skal være mekanismene både for inntektsgenerering og mattilgang, sier Bøås.

Ser verdens rikdom på telefonen

Bøås sier at det er unge befolkninger som nå lever i nød, men som samtidig kan se hvordan resten av verden lever. De har ofte tilgang på telefon, der verdens rikdom blir kringkastet til dem.

– De har en idé om at andre mennesker lever andre liv, som de fører seg helt blokkert fra. Når du er en 17–18 år og tenker at den miseren jeg lever i nå, kommer jeg til å leve i resten av livet, skaper det et miljø som kan virke ganske ekstremistfremmende, sier Bøås.

Når fattigdommen øker neste år, kan det dermed ende med ytterligere rekruttering til de ekstremistiske miljøene. Bøås frykter likevel ikke en eksplosiv økning. Han viser til at det er færre som blir rekruttert inn i miljøene enn det forholdene skulle tilsi.

– Ja, Vest-Afrika og Sahel er nok et episenter for ekstreme, væpnet salafistiske bevegelser. Men det er også en sterk motstandsbevegelse. Forklaringen er at ekstrem salafistisk islamisme er noe nytt i disse områdene. De har lang tradisjon med mer tolerant islam, sier Bøås.

– Det er en jevn rekruttering, men det har ikke skjedd en eksplosiv økning selv om situasjonen har gått fra vondt til verre. Det er ikke slik at de ekstremistiske gruppene er så sterke, men at statene de slåss mot er svake, sier Bøås.

Sekulær motstandskraft

Samtidig er det en gryende sekulær motstand å spore i landene.

– Det er en form for en mer sekulær antivestlig, antifransk retorikk som er knyttet til patriotisme og kamp mot jihadistene. De sier nei både til jihadistene og til Frankrike, sier Nupi-forskeren.

Likevel mener han at situasjonen ser mørk ut nå som de mange krisene bare forverres.

– Den ser mørk ut, og selv om jeg ikke forutsier en voldsom økning i rekrutteringen, er de i stand til å fylle på med folk. De er ikke slått med det første, og det er vanskelig å se en militær utgang på dette, sier Bøås.

Han sier at det regionen trenger er et langsiktig utviklingsarbeid, men det ser ifølge ham umulig ut nå.

– Jeg er redd for at det mulighetsrommet som er nå, kan lukke seg. Da kan vi havne i en situasjon med et regionalt sammenbrudd, med de konsekvensene det kan få for lokalsamfunnene og for verden, sier Bøås.

Lite ideologisk overbevisning

Han sier at ekstremistene som er i aksjon, i hovedsak kan deles inn i IS- og al-Qaida-inspirerte grupper.

– Men koblingen til moderskipet er nesten ikke-eksisterende. De som er al-Qaida-inspirerte, har vokst seg sterke, sier han.

– Det vi vet er at det er et lederskapsmiljø som er ideologisk overbevist, men deres kunnskap om salafistisk teologi er ganske grunn. Når det gjelder fotsoldatene, så tyder nesten all dataen vi har, på at veien inn til en ekstremistisk bevegelse ikke er styrt av ideologi eller ekstremistisk overbevisning, sier Bøås.

Han viser til flere intervjuer med folk som kjenner noen som er rekruttert inn i miljøene.

– Det er veldig få som peker på religiøs eller ideologisk overbevisning, men de peker på sosiale mangler, et utdanningssystem som ligger i ruiner, og at de ikke har noen inntektsmuligheter. Helt basale materielle spørsmål. Men jo lenger de blir i disse bevegelsene, vil de i en viss grad bli sosialisert inn i gruppene, sier han.

Powered by Labrador CMS