Krigsforbryterlandet

Sør-Sudan er valgt som et av Norges 12 fokus land. I løpet av de siste månedene 15 månedene er det blitt et land med enda flere krigsforbrytere. Sivile slaktes ned, kvinner voldtas av væpnede menn og tusenvis av barn tvinges til å bære våpen. Alt dette er nok til at flere personer bør kunne siktes av Den internasjonale straffedomstolen. Men skyldige fortsetter å vandre rundt i landet eller delta i de endeløse fredsforhandlinger uten å bli stilt for retten eller å bli straffet med økonomiske sanksjoner.

I frykten for å skade den pågående fredsprosessen i Sør-Sudan vedtok Den afrikanske unionen nylig å utsette offentliggjøringen av sin egen rapport om brudd på menneskerettigheter i landet inntil «fred er oppnådd». Det kan ta tid.

– Dette reiser spørsmål om AU og den regionale organisasjonen IGAD virkelig har forpliktet seg å få slutt på straffefriheten som de selv har innrømmet driver volden i landet, skriver David K. Deng, forskningsdirektøer ved South Sudan Law Society i Juba.

Han mener det er grunn til å tro at AU-rapporten, som Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo står bak, redegjør i detalj for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Den lister opp navn på ansvarlige personer i høytstående stillinger i begge leirer. Rapporten ble ferdig i november, men ble liggende «til oversettelse».

21 sivilsamfunnsorganisasjoner ba AU om å offentliggjøre rapporten uten utsettelse. De påpekte at de som vitnet for AUs granskningskommisjon gjorde med fare for eget liv.

– Ved å holde tilbake rapporten er et signal til overgriperne at de er hevet over alle regler og vil ikke bli straffeforfulgt, skriver Deng i African Arguments.

Ifølge diplomatiske kilder kan man heller ikke se bort fra at både Kiir og Machar er utpekt som ansvarlige for overgrep.

Tidligere har den regionale forhandlingsgruppen IGAD sagt at menneskerettighetsforbrytere vil ikke kunne ha en rolle i en framtidig regjering. I en oversiktsrapport laget av den norske ambassaden i Juba før AU fattet sin avgjørelse om fortsatt hemmelighold heter det at «Skulle rapporten mot formodning bli sluppet i sin helhet – dvs. med navn på ansvarlige høyt i hierarkiet på begge sider av konflikten – vil sentrale aktører ikke lenger ha noe å tape ved å fortsette kampene ettersom makt gjennom en fredsavtale ikke lengre er en mulighet.»

Både Riek Machar og Salva Kiir har sagt at de som begår overgrep i egne rekker vil bli straffet. Presidenten nedsatte en etterforskningskommisjon i januar 2014, men har ennå ikke offentliggjort en rapport. FNs høykommissær for menneskerettigheter sier at det har vært «liten eller ingen fremgang» med å få slutt på straffefriheten.

FN-operasjonen i Sør-Sudan (UNMISS) har hittil offentliggjort fire menneskerettighetsrapporter om konflikten. De viser at begge parter sannsynligvis står bak massive og målrettede angrep på sivile, ofte ut fra etnisk bakgrunn.

Problemet for rettighetsorganisasjoner som ønsker at rettferdighet skal skje er at i Sør-Sudan er det mennene med våpen som kommer til å bestemme i flere år framover. Dommere og påtalemakten i landet kan lett utsettes for press og trusler. Lovverket gjør det heller ikke lett å etterforske myndighetspersoner eller straffe krigsforbrytelser. Derfor er det behov for en slags hybrid-domstol med nasjonal og internasjonal deltakelse – men det er lite som tyder på at det vil realiseres.

Dette blir et alvorlig politisk problem for den norske utviklingshjelpen framover. Selv om det blir en endelig avtale om maktdeling i landet, og en overgangsregjering, så vil Norge i tiden som kommer måtte samarbeide med en regjering der det sannsynligvis sitter krigsforbrytere.