Stor FN-operasjon under avvikling i Liberia

Da FNs fredsstyrker kom til Liberia i 2003, på slutten av 14 år med borgerkrig, var det til et land i store smerter. Hovedstaden var plyndret. Kulehull prydet bygninger. 13 år senere er en av FNs største operasjoner under avvikling. Flere etasjer i det høye, lysegule FN-hovedkvarteret ved stranden i hovedstaden Monrovia, står allerede tomme.

Bidro til stabilitet

Ti norske politifolk var blant de første fredsbevarende styrkene til å ankomme Monrovia etter at kamphandlingene tok slutt i 2003.

– I 2003 var landet splittet. Det var ingen stat. Det var forvirring. Økonomien var kaotisk og det var en følelse av desperasjon, uten håp, forteller afghaneren Farid Zarif, spesialrepresentant for FNs generalsekretær i Liberia.

Han leder United Nations Mission in Liberia (UNMIL) som består av en militær fredsstyrke, en politistyrke og en flora av FN-organisasjoner.

– Liberias folk og politiske ledere har vist standhaftighet og det er blitt tatt store steg framover. Det har ikke vært noe som har minnet om en gjenopptagelse av borgerkrigen. Institusjoner, spesielt innen sikkerhetssektoren, er gjenoppbygget, delvis med FNs hjelp. Økonomien var i ganske god gjenge, inntil ebola-epidemien slo til, sier Zarif.

Venter på Sikkerhetsrådet

Norsk politi har bistått UNMIL i mange år. De siste fire norske politifolkene står akkurat nå klare til å reise til Monrovia. Men alt er avhengig av hva FNs sikkerhetsråd bestemmer i starten av desember: Om det blir en total avvikling i løpet av noen få måneder, eller en viss tilstedeværelse til etter parlaments- og presidentvalget i oktober 2017. Det som er klart at FNs soldater ikke trengs lenger.

Sivilsamfunnsorganisasjoner i Liberia har bedt UNMIL om å holde seg i landet fram til etter valget. Det er også ønsket til spesialrepresentanten og president Ellen Johnson Sirleaf. Zarif tror at å ha FN-politiet tilstede vil gi psykologisk trygghet, samt være avskrekkende for enhver trussel mot stabiliteten.

– Til tross for all framgang så er det fortsatt elementer og faktorer som skaper konflikt her i landet. Det forblir sårbatr, sier Zarif.

FN mener konflikter rundt mineraler, jord og korrupsjon har potensial til å utløse strid.

Gjenoppbygget politiet

«Vi har oppnådd mye, men kunne ha gjort mer,» slik oppsummerer FN-politiets påtroppende sjef Simon Blatchly 13 år med virksomhet i landet. En utfordring har vært mangel på forutsigbarhet. FN i New York forpliktet seg aldri til langsiktige planer. Mandatet til FN-operasjonen ble fornyet år for år.

– Det hadde vært bedre å kunne legge langsiktige planer, sier han.

Hans folk har gjennom årene bistått til gjenoppbyggingen av Liberias nasjonale politi (LNP) og immigrasjons og tollmyndigheter (BIN). Det var en sterk svekket politistyrke uten tillit i folket som måtte komme seg på beina igjen for å kunne bli en garantist for landets interne sikkerhet.

– Fra et politiperspektiv har de fortsatt en vei å gå før det er en helt effektiv polititjeneste, sier Blatchly. Han tror at de norske offiserene og de rundt 100 andre politifolkene fra 29 forskjellige land har fortsatt har en rolle å spille med videre opplæring av LNP-offiserer på mellom- og seniornivå.

Samtidig understreker han at det er Liberias regjering som må sørge for politiets budsjetter slik at den store mangelen på blant annet kjøretøyer blir løst. I september rømte 52 fanger fra et fengsel på utkanten i hovedstaden. Det tok timer før politiet kunne rykke ut fordi de ikke hadde biler tilgjengelig.

Den norske politimannen Ole Johan Vassli runder nå av sin andre periode i Liberia. Han reiser mye rundt i landets fylker. Men det er ikke lett å komme fram på dårlige veier, og få ressurser brukes ute i distriktene.

– Jeg tror at politiet og lokalsamfunn har begynt å komme nærmere hverandre. Det har vært en del tillitsbygging. Politiinnsatsen i lokalsamfunn er blitt bedre, det samme har nivået på den enkelte politi. Men så lenge det ikke er tilstrekkelig med kjøretøyer og utstyr for rapportskriving så butter det imot, sier Vassli. Han har hatt ansvar for hovedstaden Monrovia. Der sliter politiet med en økning i væpnet ran.

Voldtekt fortsatt et problem

Det store omfanget av voldtekt i landet viser utfordringene lovens voktere fortsatt sliter med.

En fersk FN-rapport slår fast at «at antall rapporterte tilfeller av voldtekt er ekstremt høyt og at overgriperne sjelden stilles til ansvar.»

– Vi har drevet med opplysningsarbeid om dette til våre samarbeidspartnere, men det er en del kulturfaktorer som spiller inn. Det er fortsatt et stort problem, sier Vassli.

Han mener det fortsatt er for mange kriminalsaker som blir henlagt på grunn av mangel på bevis eller slett etterforskning.

Før FN trekker seg ut, noe som kan skje altså om et år eller noen måneder, er målet å bruke de utenlandske politioffiserene til å overføre kunnskap og rutiner til mellomleder og ledersjiktet i LNP og BIN. Liberia driver nå politiakademiet på egenhånd.

– Kapasitetsbygging på ledernivå er det viktige nå, sier Vassli.

Suksess

I en ny bok "Evaluating Peacekeeping Missions" trekker den kanadiske professoren Sarah-Myriam Martin-Brûle fram UNMIL-operasjonen i Liberia som en suksess.

– Dette viser at internasjonale fredsoperasjoner i sårbare staten kan være vellykket, sa hun på et Nupi-seminar nylig. Hun mener UNMIL bidro til å gjenetablere stabilitet i landet.

Martin-Brûle mener at flere elementer inngår i en vellykket fredsoperasjon: at en stormakt støtter opp om operasjonen med tropper; at det brukes store ressurser på kommunikasjon og at det opprettholdes gode relasjoner med lokalbefolkningen.

– Man kan ikke sikre fred på sparebluss, sa hun.

Tar ansvar

Formelt tok Liberia over ansvar for sikkerheten i landet i slutten av juni. Hæren er liten, men politiet er på litt over 5000 personer. FN mener den bør økes til 8000 for å kunne dekke behovene, men foreløpig er det ikke penger til en slik økning.

I det Liberia går inn i et valgår er FN-sjefen opptatt av at Liberia selv må ta ansvar for problemene i landet og vise vilje til å løse dem. Han mener landet må vise større vilje og evne til å klare seg selv. Først da mener Zarif at det internasjonale samfunnet kan bli en reell partner for landet..

– Det internasjonale samfunnet må være forsiktig optimistisk, samtidig som vi forblir årvåkne. Vi må være bevisst alle potensielle reverseringer av framgangen vi har oppnådd sammen, sier Farid Zarif.

Preventivt diplomati

Nesten hver onsdag har han hatt et møte med president Ellen Johnson Sirleaf. Hun har støttet hans aktive rolle, som har omfattet betydelig inngripen inn i Liberias politiske liv.

– Jeg har stor tro på preventivt diplomati. Når vi måler rystelser på den politiske scenen er det viktig å skape kommunikasjon mellom grupper – få dem sammen rundt et bord, sier Zarif.

Han har personlig arbeidet for å dempe religiøse spenninger, få arresterte journalister løslatt, løse lederfloken i nasjonalforsamlingen og bringe politiske partier sammen for å diskutere valget.

– Jeg har innkalt alle medie-eiere for å snakke om sosialt ansvar og advart dem mot sensasjonelle overskrifter som kan skape uro. De religiøse gruppene har jeg oppmuntret til å drive med valgopplæring slik at saker kommer i fokus og ikke enkelt personer, sier Zarif.

Selv om sikkerhetsrådet bestemmer seg for å avvikle alt militært og politimessig nærvær, vil det ifølge Zarif være avgjørende at FN har en politisk tilstedeværelse i Liberia framover.