Business as usual er ikke lenger noe alternativ for Afrika, mener tidligere president i Nigeria, Olusegun Obasanjo. Foto: Asle Olav Rønning

Afrikanske ledere frykter det ukjente, mener ekspresident

Afrikanske land trenger omfattende politiske og økonomiske reformer, men lederne er redde for det ukjente. Det hevder Nigerias ekspresident Olusegun Obasanjo. Han peker på enighet om ny afrikansk frihandelsavtale som et positivt tegn på endring.

Publisert

Olusegun Obasanjo

- General i den nigerianske hæren, president og leder av militærregimet i landet fra 1976 til 1979.

- På 1990-tallet ble han en markert kritikert av militærstyret under general Sani Abacha, og ble satt i fengsel etter anklager og dom for forræderi.

- Stilte til valg som president etter overgang til sivilt styre i Nigeria i 1999 og vant presidentvalget. Satt som president i to perioder, fram til 2007.

- Har vært formann i Den afrikanske unionen (AU) og har hatt viktige roller innen fredsmegling i Afrika.

- Er fortsatt aktiv i nigeriansk politikk og frarådet tidligere i år sittende president Muhammadu Buhari om å stille til gjenvalg i 2019.

(Kilde: Store norske leksikon, wikipedia.org)

− Problemet med reform er at både de som skal gjennomføre reformene og de som vil tjene på dem er redde, redde for det ukjente, mener Obasanjo.

Derfor trengs det sterk politisk vilje for å lykkes. Obasanjo, som ledet overgangen fra militært til sivilt styre i Nigeria fra 1999 og satt som president i Afrikas mest folkerike land fram til 2007, mener at afrikanske land nå i høy grad trenger reform. Årsaken er den store befolkningsveksten som vil komme i de nærmeste tiårene.

Obasanjo er en av forfatterne bak boka «Making Africa Work», som er en slags håndbok for å stake ut en framtidsrettet kurs for kontinentet. Sammen med en annen av forfatterne, Greg Mills fra den sørafrikanske tenketanken Brenthurst Foundation, besøkte Obasanjo Oslo tidligere i sommer for å presentere innholdet i boka.

Reformpakken som legges fram inkluderer en mer næringslivsvennlig politikk, styrking av demokrati og åpenhet og økt investering i infrastruktur.

Ungdom trenger jobb

De fleste afrikanske land står foran en kraftig befolkningsøkning i de kommende tiårene. Et stort antall ungdommer vil trenge jobber, jobber som dagens økonomiske modeller ikke er i stand til å gi.

− Økonomien som afrikanske ledere overtok ved uavhengigheten har knapt endret seg siden, verken i form eller struktur eller måten den fungerer på. Årsaken er at vi har vært for seint ute med å gjennomføre reformer, sa Obasanjo til Bistandsaktuelt.

Den 81-årige tidligere generalen, som fortsatt lyttes til både i Nigeria og på hele det afrikanske kontinentet, mener at den sterke tilveksten av nye årskull med ungdommer vil presse fram endringer.

− Det kan ikke lenger være business as usual. Det går ikke, sa han.

De store ungdomskullene er en tikkende bombe som kan ende med katastrofe. De kan også være en velsignelse og drivkraft for økonomisk vekst. Forutsetningen er at ungdommene får utdanning, relevante ferdigheter og arbeid, påpekte Obasanjo under et møte i regi av FNs utviklingsprogram UNDP.

Storbyene er en nøkkel

De raskt voksende afrikanske millionbyene har en viktig plass i analysen. Økt satsing på bedre boliger, effektive transportsystemer og bekjempelse av bykriminalitet er nødvendig for å sikre at storbyene kan bli motorer for en framtidsrettet økonomisk vekst.

Det krever også at lokalpolitikere og byplanleggere får tilført ressursene de trenger og mer spillerom. I motsatt fall kan byene bli trykkokere for sosial uro.

− Et stort antall unge mennesker i byene, med tilgang til mobilteknologi vil ha en påvirkning på afrikansk politikk som vi ennå ikke har funnet ut av, sa medforfatter Greg Mills i Oslo.

«Afrikas ledere kan ikke nyte godt av den velviljen som deres forgjengere hadde takket være kampen for uavhengighet, de vil i stedet bli bedømt kun utfra hva de har levert,» advares det i boka.

For å lykkes kan afrikanske land trenge en felles framskrittsvisjon som både ledere og befolkning kan samle seg om, heter det. Det er en lærdom forfatterne trekker fra østasiatiske land som har lykkes med vekststrategier.

Glad for afrikansk frihandelsavtale

Den nylig inngåtte frihandelsavtalen AfCFTA for Afrika er ifølge ekspresidenten et positivt tegn på at afrikanske ledere har en vilje til endring. Avtalen ble inngått i Rwanda i mars, og skal bidra til mer handel mellom afrikanske land og de regionale afrikanske handelsblokkene.

Obasanjo sa at afrikanske land har hatt økonomisk integrasjon på dagsorden siden 1960-tallet. Nå blir planene en virkelighet.

− Vi kan ikke forvente at alle skal være med. Men av 55 land undertegnet 44 på første dag. Det fortjener ros, sa Obasanjo.

Håpet er at økt handel skal gi større markeder og være et bidrag til å utvikle de nasjonale økonomiene.

− De gode nyhetene er at ting er i endring i Afrika. Det går ikke fort nok, og det er ikke omfattende nok, men endringer skjer, sa Obasanjo.

Powered by Labrador CMS