Danket ut «stor-aktører» – fikk gigantkontrakt
Redd Barna Norge går løs på et kjempeoppdrag – og skal yte nødhjelp til én million tørkerammede mennesker i 350 landsbyer over hele Somalia. Kontrakten er verdt 250 millioner kroner og ble vunnet i konkurranse mot to store internasjonale aktører.
Å dele ut matkuponger er ikke det mest krevende, så selskaper som er gode på å levere noe fra A til B kan lett gjøre akkurat den jobben
Avtalen er den største i den norske organisasjonens historie. Den er inngått med den østafrikanske utviklings- og handelsorganisasjonen IGAD og er finansiert av Den afrikanske utviklingsbanken.
Redd Barna Norges utenlandssjef Amar Bokhari beskriver nå en dramatisk situasjon i Somalia, etter fire år på rad med langt mindre regn enn forventet. Nær 5,5 millioner mennesker – over halvparten barn – har nå behov for humanitær hjelp. Av disse er 2,7 millioner i en svært kritisk situasjon, ifølge FN-beregninger.
– Vi snakker om hundretusener av liv som kan gå tapt. De fleste husdyrene er allerede døde. Folk har ingen steder å flykte for å finne beite til de få gjenlevende dyrene. På dette tidspunktet i fjor var nær halvparten av landet «kritisk tørkerammet». Nå er 90 prosent av landet rammet, sier han.
Avverget hungersnød
Bokhari er i dag til stede under lanseringen av programmet på den internasjonale flyplassen i Mogadishu. Han forteller til Bistandsaktuelt at antallet mennesker i «en kritisk situasjon» er seks ganger høyere enn på samme tid i fjor og sier at han håper Redd Barna vil være i gang med nødhjelpsarbeidet de nærmeste ukene.
– I fjor klarte Somalia med støtte fra det internasjonale samfunnet å avverge en hungersnød. Men om det ikke kommer regn eller tilstrekkelig nødhjelp umiddelbart, ser vi tydelige tegn på at situasjonen vil bli enda mer prekær i år.
Bokhari sier prosjektet – som blant annet skal sørge for vann-tilgang til én million mennesker og sikre mat til mer enn 330 000 mennesker i 350 landsbyer over hele landet – er komplekst, men avviser at Redd Barna vil forhandle eller inngå avtaler med væpnede grupper som al-Shabaab for å nå de mest sårbare.
– Vi jobber ikke i områder kontrollert av al-Shabaab. Det er en skiftende kontekst på bakken og vi tar høyde for at sikkerhetssituasjonen er som den er. Men i den grad det er mulig, skal vi nå ut til de fleste områdene. Tørken stopper ikke opp selv om sikkerhetssituasjonen er dårlig, sier Bokhari.
Krevende forhandlinger
Redd Barna Norge har inngått avtalen med IGAD, og prosjektet skal utføres av Save the Children International. Bokhari forteller at det var krevende forhandlinger om hvordan hjelpeorganisasjonen skulle utføre oppdraget etter at de hadde vunnet anbudskonkurransen.
– Dette er midler fra Den afrikanske utviklingsbanken som er satt opp på en annen måte enn vi er vant til. De jobber vanligvis med kommersielle aktører, og dette var første gang IGAD samarbeidet med en ikke-statlig organisasjon om et slikt prosjekt. De så på oss som konsulenter. For oss har dette vært en lærerik reise, sier Bokhari.
Han forteller at Redd Barna stadig oftere møter konkurranse fra ulike selskaper.
– Vi ser i økende grad at kommersielle aktører – deriblant enkelte stor multinasjonale selskaper – trer inn på arenaer der tradisjonelle bistandsorganisasjoner har vært enerådende tidligere. Selve logistikken med å dele ut matkuponger er ikke det mest krevende, så selskaper som er gode på å levere noe fra A til B kan lett gjøre akkurat den jobben. Der vi mener Redd Barna har et fortrinn, er arbeidet med å identifisere de som har størst behov, registrere og drive oppfølging etter hver distribusjon for å sikre at målene blir oppnådd.
Bokhari sier han «ikke ser noe galt i at profitt-aktører ser nødhjelpsfeltet som en mulighet til å skape seg en business», men er overbevist om at Redd Barna er bedre rustet til den kompliserte oppgaven i Somalia.
Ikke bare «postbud»
– Vi har lang tilstedeværelse og bred kunnskap. Redd Barna har vært i Somalia siden 1951 og Redd Barna Norge siden 2012. Det betyr at vi har erfaring og kompetanse til å jobbe i landet og å samarbeide med myndighetene. En ting er å dele ut matkuponger, noe annet er å skape utvikling på et mer overordnet nivå.
Det handler om kapasitetsbygging; å sette landets myndigheter bedre i stand til å takle en krise neste gang den inntreffer, mener Bokhari.
– Det holder ikke å opptre som et postbud når man skal operere i en krise som den vi ser er i ferd med å utspille seg i Somalia nå. Det handler om å legge forholdene til rette for å sikre fremtidig matsikkerhet, det handler om så mye mer enn om kriserammede mennesker mottar kuponger.
– Pengebistand er blitt vanligere i hjelpearbeid. Å involvere lokalt næringsliv er positivt, men risikerer man også å gjøre noen få lokale kjøpmenn «styrtrike»?
– Prosjektet vil støtte lokale markedssystemer. Dette inkluderer hundrevis av små, privatdrevne butikker i nærmere 350 landsbyer som står helt sentralt i å sikre at mat er tilgjengelig i de mest utsatte områdene, sier Bokhari.
Han mener kontantoverføringer er effektivt der folk har akutt behov for hjelp.
– Alternativet hadde vært å sende konvoier med mat inn. Spørsmålet er om det å involvere lokalt næringsliv er mer eller mindre bærekraftig enn lastebil-konvoier og flyslipp. kontant-programmer støtter lokalt næringsliv og møter derfor ikke bare de umiddelbare behovene, men styrker også matsikkerhet på lengre sikt. Barn i Somalia er sultne nå – og da må de få hjelp – men de skal ikke bare overleve, de skal også leve. Målet med nødhjelp må være mer enn å komme seg over en kneik.
PS: Det er ikke offentlig kjent hvilke aktører Redd Barna Norge konkurrerte mot, men etter det Bistandsaktuelt erfarer er det snakk om minst to store internasjonale aktører innen bistands- og nødhjelpsfeltet.
