Korona-ledige i Kenya får cash for arbeid
Kenyansk ungdom som har mistet inntekt på grunn av koronapandemien får hjelp gjennom programmet Kazi Mtaani.
I Kenya ble det statlige National Hygiene Programme, mest kjent som Kazi Mtaani («gatearbeid» på swahili), lansert av president Uhuru Kenyatta i mai.
Målet er å hjelpe ungdom som har mistet inntekt som følge av statlige koronarestriksjoner. Programmet retter seg både mot de som har mistet jobben i formell sektor og sysselsatte i uformell sektor.
Myndighetene har satt av 10 milliarder kenyanske shilling (80 millioner kroner) til programmet.
Allerede før covid-19 var ungdomsarbeidsledighet et stort nasjonalt problem i Kenya. Om lag 800 000 unge kenyanere kommer inn på arbeidsmarkedet hvert år, men bare en liten andel av dem får tilbud om fast jobb.
Det er anslått at arbeidsledigheten blant ungdom i Kenya er på 35 prosent, og at 80 prosent av de arbeidsledige i Kenya er under 35 år.
Uten andre muligheter må de fleste av dem ta til takke med tilfeldige jobber som knapt dekker utgiftene til mat. Mange ender opp i kriminalitet eller prostitusjon.
«Den dagen baren stengte, satte vi oss ned og spiste og drakk - og ba.»
Emily Kiraithe, arbeidsledig servitør.
Mistet jobben, får inntekt
Covid-19-restriksjonene førte til at mange bedrifter gikk konkurs, måtte gå til oppsigelser eller sende ansatte ut i permisjon uten lønn. Kazi Mtaani er derfor en kjærkommen mulighet for inntekt. Programmet retter seg mot 200 000 ungdommer, for det meste bosatt i uformelle boligområder. For å kunne motta støtte må deltakerne gjøre «samfunnsnyttig arbeid».
Emily Kiraithe, som bor i bydelen Kayole i Nairobi, er en av de som deltar i programmet. Før covid-19 arbeidet hun som servitør i en bar i nabobydelen.
Hun mistet jobben etter at myndighetene bestemte at alle barer skulle stenges som en del av tiltakene mot smittespredning.
- Jeg fikk betalt 300 shilling (25 kroner) per dag i lønn. Men jeg kunne ende opp med mer, siden de faste kundene pleide å gi godt med tips. Da covid-19 kom, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, forteller hun.
Eieren av baren følte seg også like hjelpeløs, ifølge Kiraithe.
- Den dagen baren stengte satte vi oss ned og spiste og drakk og ba, sier hun.
Servitøren har ikke fått noen lønn utbetalt etter at bar-stengningen ble innført. Det var derfor en stor lettelse da myndighetene lanserte Kazi Mtaani-programmet, der Kiraithe søkte om å få delta. Nå er hun i stand til å forsørge seg selv og sin tre år gamle sønn.
- I begynnelsen var jeg avhengig av hjelp fra slektninger og venner. Moren min i Meru kunne for eksempel sende meg matvarer en gang i uka. Nå er jeg ikke avhengig av andre. Med Kazi Mtaani får jeg en daglig lønn på 455 shilling. Det er nok for meg og sønnen min. Jeg er til og med i stand til å spare litt penger, slik at vi har råd til mat også om utbetalingene er forsinket.
- Mindre kriminalitet
Yusuf Ibrahim, som arbeider i administrasjonen av programmet, mener myndighetene fortjener ros fordi Kazi Mtaani bidrar til både bedre sanitære forhold i de fattige bydelene og til redusert kriminalitet.
- Noen av de som ble rekruttert i starten var ungdommer som ikke hadde fullført skolegang og var medlemmer av kriminelle grupper som «Gaza». Nå trenger de ikke å rane folk. Noen av dem har faktisk sagt til meg at de ikke vil tilbake til kriminalitet. De håper at myndighetene vil finne en måte å videreføre et tilbud etter oktober, da programmet etter planen skal avsluttes, sier Ibrahim.
Ken Makori, som er har en bachelorgrad i arkitektur, er en annen av deltagerne i Kazi Mtaani. Han er nå på et 12-måneders hospitantengasjement i transport- og boligdepartementet som administrerer ordningen.
- Det har gått to år siden jeg tok siste eksamen, men jeg har ennå ikke fått jobb. For øyeblikket er jeg fornøyd fordi jeg blir betalt 25 000 shilling i måneden. Det er nok for meg, siden jeg er single, sier Makori.
Gir ringvirkninger
Ifølge Charles Hinga, departementets ekspedisjonssjef med ansvar for boliger og byutvikling, har programmet hatt stor betydning for de fattige bydelene, siden pengene som utbetales fører til ringvirkninger i den lokale økonomien.
Samtidig har det vært utfordringer. Det har vært protester mot forsinkede utbetalinger, påstander om mindre utbetalinger enn forventet og at noen har blitt favorisert framfor andre.
Hinga sier imidlertid at forsinkelsene skyldes at deltagerne har fylt inn feil data for nasjonale ID-numre, telefonnumre som ikke virker og manglende registrering på M-Pesa, mobilbetalingstjenesten der utbetalingene skjer.
