Rebecca Wanyana (21) er jordmor på sykehuset i Entebbe og har jobbet ved koronaavdelingen siden pandemien kom til Uganda. Hun har som de andre ansette her bodd på sykehuset i flere måneder på grunn av de strenge reglene for å unngå smittespredning. - En må virkelig brenne for denne jobben for å klare presset. Å hjelpe andre gir meg styrke, og det er det som får meg til å klare hverdagen, sier Wanyana.

Fortvilte helsearbeidere rekker ikke å sørge: – Når en dør, må du løpe for å redde neste

Uganda så lenge ut til å være skånet fra pandemien. Nå er landet i ny lockdown og kjemper mot stigende smittetall, mangel på koronavaksine og oksygen. Vi har besøkt det statlige sykehuset i Entebbe der helsearbeidere kjemper en desperat kamp for å redde liv.

Publisert

Lukten av rengjøringssprit trenger inn gjennom munnbindet. Oksygensylindrene står på rekke og rad utenfor inngangen til avdelingen for koronasmittede. Sykepleiere i heldekkende drakter går frem og tilbake i korridoren for å levere oksygen til pasientene. Det ligger tre personer i hvert rom, tilstanden er kritisk for nesten alle ved denne avdelingen.

Vi er på det statlige sykehuset i Entebbe som har stått i frontlinjen i kampen mot koronaen siden pandemien brøt ut. Det var her den første koronasmittede ble innlagt i mars i fjor, og siden har tusenvis av pasienter fått hjelp her.

Smittetallene var lenge lave i Uganda og det tok fire måneder før landet registrerte sitt første koronarelaterte dødsfall. Nå har stigende smittetall satt landet i ny lockdown.

De nye virusvarianter tar flere liv

- Situasjonen har endret seg fullstendig siden i fjor. De nye virusvariantene ser ut til å ramme langt yngre folk og mange blir raskt alvorlig syke, sier Evelyn Aguti, som er lege ved sykehuset i Entebbe.

Hun har jobbet her siden utbruddet i fjor. De siste ukene har det vært fullt på så godt som alle avdelingene for koronasmittede, og Aguti og kollegaene jobber døgnet rundt for å følge opp alle innlagte.

- Tidligere var det i første rekke eldre som kom inn med symptomer som forkjølelse og tap av lukt og smaksans. Nå er symptomene ofte mer akutte. Mange pasienter kommer inn med trykk i brystet, og det utvikler seg raskt til pustevansker, sier hun.

Mangel på oksygen er en av hovedutfordringene ved sykehusene i Uganda. Her på Entebbe-sykehuset har de under halvparten av behovet til pasientene.

Når sykepleier Lydia Namubiru tar av seg den hvite drakten og øyebeskyttelsen, er øyene hennes rødsprengte. De siste fire timene har hun forsøkt å redde livet til en av de mange kritisk syke her. Hun er leder for sykepleierne, og har vært med siden koronakrisen begynte i fjor.

- I begynnelsen var jeg redd for å gå på jobb. Alt rundt koronaen var uvisst og uten veiledning måtte vi bare følge instinktet for å hjelpe folk. I dag har vi erfaring, men mangelen på oksygen og medisiner gjør at vi sliter på en annen måte en tidligere. De nye virusvariablene tar mange flere liv, sier Namubiru.

Kun en prosent er vaksinert

Den tredje koronabølgen i Afrika er både raskere og farligere enn tidligere, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Uganda er et av en rekke afrikanske land som nå ser en dramatisk økning i antall smittede på grunn av blant annet manglende smitteverntiltak, nye virusvarianter og mangel på vaksiner. Kun om lag en prosent av Ugandas 45 millioner mennesker har fått koronavaksine.

Den 26. juli var det rapportert 92 490 smittede og 2 557 døde i landet, ifølge WHO. De faktiske tallene antas å være mye høyere fordi det fortsatt utføres få tester. De stigende tallene har ført til svært strenge smitteverntiltak og landet er siden 18. juni i en ny lockdown. Landets helseminister, Jane Ruth Aceng, uttalte 2. juli at den som ikke følger direktivene om å bruke munnbind i det offentlige rom, risikerer fengsel i opp til to måneder.

Mangel på oksygen

De ansatte går om hverandre i korridoren ved Entebbe-sykehuset. Koronaavdelingene ved sykehuset har rundt 150 senger og det finnes ingen intensivavdeling her. Oksygenmangel er en av hovedutfordringene, ifølge de ansatte ved avdelingen. De kritisk syke bruker rundt seks oksygensylindere hver dag. Til sammen har sykehuset 180 sylindere. Det er ikke en gang nok til å dekke halvparten av behovet.

Mangelen på oksygen og intensivkapasitet er ikke bare en utfordring ved dette sykehuset. Det er blitt rapport som en av hovedutfordringene for sykehus og klinikker over hele landet.

I dag har Uganda 3 793 sykehusplasser dedikert til Covid-19 pasienter. Av disse er 3 100 standard-senger, 475 såkalte HDU-senger (High Dependency Unit) og 218 er plasser ved intensivavdeling.

Sykepleier Lydia Namubiru har jobbet ved Entebbe-sykehuset i 14 år, og nå er hun leder for sykepleierne ved sykehusets koronaavdeling.

Den største kapasiten har Mulago-sykehuset i Kampala, der de har 27 intensivplasser. Det betyr at det kun er 1 av 188 000 ugandere som kan få omsorg på intensivavdelingen, fremgår det av en artikkel i avisen Daily Monitor.

Private oksygenprodusenter i Uganda kan lage opptil 27,7 millioner liter oksygen per dag. Det er litt under halvparten av dagens behov.

Moses Muwanga, som er direktør ved sykehuset i Entebbe, forklarer at det ikke er mangelen på oksygen som er problemet. Snarere mangelen på sylindre.

- Vi produserer vår egen oksygen på sykehuset, men har ikke nok sylindre, noe som gjør at liv går tapt, sier direktøren.

Majoriteten under 40 år

Å stå i frontlinjen i kampen mot pandemien er både fysisk og psykisk vanskelig. Muwanga har sett mange ansatte forlate yrket siden pandemien brøt ut.

- Ikke alle takler denne jobben. Det er lange dager og risikofylt arbeid. Jeg gjør mitt beste for å motivere de ansatte til å fortsette kampen, men det er svært vanskelig nå, sier han.

De siste ukene har majoriteten av pasientene vært under 40 år.

- De nye virusvariantene viser at ingen lenger er skånet fra sykdommen. Snittalderen for pasientene her er nå 35-40 år. Vi har i dag 20 unge gravide kvinner med korona, sier direktøren.

Brenner for å hjelpe

Rebecca Wanyana (21) er jordmor på sykehuset og har jobbet ved koronaavdelingen siden utbruddet startet i Uganda. Som de andre ansatte har hun bodd på sykehuset i flere måneder, og hun aner ikke når hun kommer til å se familien igjen.

- Vi har ikke lov til å forlate sykehuset. Reglene er strenge for å unngå smittespredning. For å klare denne jobben må du virkelig elske det du gjør, sier hun.

Den unge jordmoren bestemte seg tidlig for å jobbe i helsevesenet, og det var på eget initiativ hun søkte jobben på koronaavdelingen.

- Denne sykdommen er ikke som andre sykdommer. Pasientene her har ingen pårørende som hjelper dem, og mange er fullstendig avhengige av hjelp. Jeg får styrke av å hjelpe de trengende og det er takket være Gud og min kjærlighet til jobben at jeg orker dette, sier Wanyana.

Reddet høygravid kvinne

Evelyn Aguti har hjulpet mange unge pasienter de siste månedene. Mange av dem har vært gravide kvinner.

- Det er skummelt hvordan helt friske unge gravide kvinner kjemper for livet. Her om dagen kom en høygravid kvinne inn med 60 prosent oksygennivå. Hun var helt sikker på at både hun og barnet kom til å dø, men vi klarte å redde dem. Det var en gledens dag, sier legen.

Oksygenmangelen på sykehuset har gjort at de ansatte har vært nødt til å utvikle sine egne teknikker for å redde liv.

- Det skjer ofte at vi må låne oksygen fra en pasient for å hjelpe en annen som trenger det mer. Det er forferdelig å ta fra en trengende for å gi en annen, men vi har ikke noe valg, sier Lydia Namubiru.

Som sykepleier har hun tett kontakt med de pårørende. Det blir ofte vanskelige samtaler.

- Som statlig sykehus har vi begrenset med resurser. Når vi mangler oksygen og medisiner må vi be de pårørende om å kjøpe. Behandlingen er dyr, og de færreste har råd til å kjøpe privat. «Bare gjør det dere kan så skal vi be til Gud for hjelp!» er det mange pårørende som sier.

20 000 kroner døgnet for intensivplass

Med stadig økende smittetall og få sykehussenger har trykket på landets intensivavdelinger økt kraftig. For de aller fleste er de statlige sykehusene eneste alternativ, men de som kan betale søker private løsninger.

Av statlige sykehus i Kampala er det kun Mulago-sykehuset som har intensivavdeling. Mangelen på intensivplasser har ført til en dramatisk prisøkning ved private sykehus. En sykehusseng på en intensivavdeling kan i dag koste opp mot 20 000 kroner døgnet. Det er en formue for folk i et land der den gjennomsnittelige inntekten per innbygger er mindre enn 10 000 kroner i året.

Sykehusene må følge strenge regler for smittevern.

- Det er skammelig hvordan private aktører tar betalt for å hjelpe trengende. Behandling av koronapasienter er dyrt, men det er helt utenkelig at det koster flere millioner shilling i døgnet, sier en lege ved et privat sykehus i Kampala.

Legen ønsker å være anonym, og vi kaller ham Mugisha.

Å ta store pengesummer for privat omsorg er ikke nytt i Uganda. Det som er nytt er at det er blitt flerdoblede priser for hjelp på intensivavdelingene etter at covid-19 kom til landet. Flere sykehus har blitt kritisert for å utnytte pandemien til egen vinning, og familier søker desperat etter måter å betale de skyhøye regningene på.

- Jeg glemmer aldri da jeg sendte en åtte år gammel gutt til IHK-sykehuset for intensivbehandling. Foreldrene ble spurt om å betale fem millioner shilling (rundt 12 000 kroner) som garantibetaling før gutten fikk hjelp. De klarte ikke å få samlet pengene i tide og han døde to dager senere, sier Mugisha.

Skyhøye omsorgskostnader

I familien hans er det to som har fått pleie på intensivavdeling ved private sykehus den siste tiden. En av dem døde, og i dag sliter familien med regninger på mange millioner shilling.

- Folk i nød blir utnyttet. Myndighetene burde ta grep for å forby slike skyhøye priser, men helsesektoren er ingen prioritet i Uganda. Når presidenten og hans folk trenger omsorg drar de bare til utlandet, sier Mugisha.

Cissy Kagaba er anti-korrupsjonsaktivist og mistet nylig begge foreldrene i pandemien.

Hun ble sjokkert da familien fikk en regning på 200 millioner shilling (rundt 500 000 kroner) etter farens opphold på en intensivavdeling. «Risikotillegg» og andre utgifter på kvitteringen så mistenkelige ut, fortalte Kagaba i et intervju med nyhetsbyrået Associated Press (AP).

- Da vi så regningen kunne vi ikke tro våre egne øyne. Men når regjeringen utnytter sitt eget folk, hva kan du da forvente fra privat sektor, sier Kagaba.

Krever prisregulering

I slutten av juni la helseaktivister fra 60 organisasjoner inn en begjæring i landets høyesterett der de krever at helsedepartementet regulerer avgiftene på private sykehus og klinikker.

- Vi vil at retten skal gripe inn og tvinge regjeringen til å ta ansvar og sørge for at helseministeren bruker sin juridiske makt for å kontrollere private helseaktører, sa Moses Mulumba ved Centre for Health, Human Rights and Development (CEHURD), ifølge en rekke medier.

Flere private sykehusdirektører har snakket med media den siste tiden og forsvarer de høye utgiftene med at det både er dyrt og risikabelt å ta hånd om koronapasienter.

- Kostnadene for pleie ved en intensivavdeling er høye på grunn av prisøkningen på medisiner og andre forsyninger. Utgiftene til sykepleiere og leger har også økt. Det er mange risikogodtgjørelser som må betales, sier Edrin Jjuuko, en lege ved privatsykeshuset UMC Victoria, i et intervju med Daily Monitor.

Vaksinemangel og tyveri

Gjennom det globale COVAX-initiativet har Uganda mottatt rundt én million vaksinedoser.

I midten av juni meldte både statlige og private sykehus over store deler av landet at de var gått tom for AstraZeneca-vaksinen. Vaksinasjonssentre og sykehus over hele landet har nå stanset vaksineringen mens landet venter på ny forsyning.

Uganda Medical Association (UMA) sier at situasjonen er alvorlig, da landet hver uke registrerer en økning i nye tilfeller. Det var ved inngangen til juni tallene for antall smittede og døde på ukentlig basis begynte å stige.

Helsedepartementet i Uganda har i samarbeid med WHO, Covax og Unicef planer om å skaffe flere vaksinedoser de neste månedene. I juli og august ventes 974 080 doser av AstraZeneca-vaksinen til landet.

Den 18. juni ble Uganda nok en gang satt i lockdown, og myndighetene har innørt strenge tiltak. I mange byer har de fleste butikker vært nødt til å stenge, og enkelte gater er helt øde.

Uganda har også inngått en avtale om å kjøpe to millioner doser fra vaksineprodusenten Johnson & Johnson gjennom Afrikaunionen, fremgår det av en artikkel i Daily Monitor. Målet er å vaksinere minst 21 millioner ugandere.

Mangelen på vaksiner har skapt stor etterspørsel. Det har resultert i både tilfeller av vaksinetyveri og salg av falske vaksinedoser. I juli rapporterte både nasjonale og internasjonale medier at politiet har arrestert to sykepleiere og jakter på en mann som har utgitt seg for å være lege, mistenkt for å ha solgt falske koronavaksiner til hundrevis av mennesker. Mannen skal ha overtalt flere bedrifter til å betale 100 000-200 000 ugandiske shilling (240-480 kroner) per vaksine for sine ansatte, i følge reuters.com

Mangler EU-godkjenning

I juni ble det kjent at EUs helsemyndigheter mener at personer vaksinert med AstraZenecas vaksine produsert av Serum Institute i India ikke kvalifiserer for EUs covid-pass. Dette har skapt enda større vaksineskepsis blant befolkningen i Uganda. Mange som var i tvil fra før, har bestemt seg for å ikke ta vaksinen.

- Land bør ikke innføre krav om dokumentasjon på vaksine som betingelse for innreise. Det kan lett forsterke allerede eksisterende skjevhet i tilgang på vaksiner, sier Yonas Tegegn Woldemariam til Bistandsaktuelt.

Han er representant for WHOs landkontor i Uganda.

Woldemariam sier det er svært uheldig at AstraZeneca-vaksinen produsert i India, og godkjent av WHO, nå får stempel som en «dårlig» vaksine.

- Denne vaksinen er den samme som AstraZeneca-vaksinen som er godkjent av det europeiske legemiddelverket. Den eneste forskjellen er at de er produsert på forskjellige steder og distribueres til forskjellige markeder, sier Woldemariam.

Han forklarer at produsenter ikke trenger å søke godkjenning fra det europeiske legemiddelverket med mindre de ønsker å markedsføre produktene sine i land i EU eller EØS. Den indiskproduserte AstraZeneca-vaksinen rammes av dette. WHO er nå i forhandlinger med land i EU om en snarlig løsning.

- Vi har tatt opp saken med Frankrike, og diskusjoner pågår for å løse dette problemet, forhåpentligvis innen kort tid, sier WHO-representanten.

Produserer egen vaksine

I den første fasen av pandemien fikk Ugandas myndigheter mye ros for sin innsats for å stoppe virusspredningen. Flere prominente leger og forskere begynte å utvikle hjelpemidler som hurtigtester for korona. Forskere ved Makerere-universitetet i samarbeid med kollegaer fra det nasjonale virusinstituttet, Uganda Virus Research Insitute UVRI, begynte i mars i fjor jobben med å utvikle en nasjonal koronavaksine.

Bistandsaktuelt skrev en sak om innsatsen tidligere i år og vi har nå reist tilbake til UVRI for å se hvordan det går med arbeidet. Professor Pontianu Kaleebu, som leder instituttet og arbeidet med den nye vaksinen, sier at teamet er godt i gang med forskningsarbeidet.

- Vi jobber med flere ulike vaksinekonsepter, blant annet forsøker vi å identifisere en ny vektor. AstraZeneca-vaksinen bruker en sjimpanse-adenovirus som vaksinevektor. Her på instituttet tar vi prøver av sjimpanse-avføring for å prøve å fremstille en ny adenovektor. Dette er virkelig detaljert og tidskrevende arbeid men vi er godt i gang nå, sier Kaleebu.

Arbeidet er blitt mange måneder forsinket på grunn av mangel på utstyr og forsinkelser fra utlandet.

- Det meste er på plass nå, men vi mangler fortsatt reagenser. Kjemikaliene som brukes for inaktivering av viruset har ennå ikke kommet. Så snart det er på plass kan vi begynne inaktiveringen og planlegge jobben med å teste på dyr, sier han.

Uganda har nå identifisert en rekke av de eksisterende virusvariantene, deriblant Alpha, Beta og Delta, og ifølge Kaleebu haster det å få flere vaksiner.

En omsorgsarbeider ved sykehuset i Entebbe har hentet en rullestol for hente en pasient som har blitt utskrevet.

- Det er urovekkende at det er tomt for vaksiner. Vi jobber hardt for å utvikle et nasjonalt produkt, men vi kan ikke vente med å vaksinere til den er klar. Vi samarbeider i dag med mange institusjoner, både i Afrika og internasjonalt, for å fremskynde vaksineutviklingen, sier Kaleebu.

Det største målet for forskerne i Uganda er en nasjonal koronavaksine, men det er ingen som kan garantere hvor lang tid arbeidet vil ta.

- President Museveni ringer oss hver uke for å høre hvor langt vi har kommet i utviklingen. Vi er takknemlige for støtten, men forskning er ikke gjort over natta. Dette arbeidet er svært tidskrevende, sier Kaleebu.

Urtebehandling

Med dyr behandling på sykehus og liten tiltro til helsevesenet blant mange begynner markedet å bli fullt av alternative naturprodukter.

For noen uker siden lanserte professor Patrick Ogwang produktet Covidex, en urtebehandling på flaske han mener helbreder korona. Produktet ble senere godkjent av National Drug Authority (NDA) som en supplerende behandling mot viruset. Nå er flasken med 20 ml urtebehandling, som selges for opp til 100 000 shilling, utsolgt flere steder i landet.

I forrige uke sa forskere ved universitetet i Gulu at de har mer enn 70 potensielle «korona-urter» som de har begynt å teste. Prosedyren har imidlertid blitt forsinket på grunn av nedstengingen.

Tilbake på sykehuset i Entebbe har akkurat to pasienter blitt utskrevet etter over tre uker med oksygenbehandling. Lege Evelyn Aguti og flere av sykepleierne følger dem bortover gangen, der familiemedlemmer møter dem med store klemmer.

- Heldigvis er det ikke bare mørke. Det er fortsatt flere pasienter som skrives ut enn de som dør. Det er en lykke når noen forlater avdelingen med livet i behold, sier sykepleier Lydia Namubiru.

Fem på markedet i Kampala om lockdown og koronavaksine

På markedet i Nakasero i Kampala er det innført portforbud etter kl 19.00. Offentlig lokaltransport har stoppet opp. For selgerne har løsningen blitt å bo og sove på markedet. Det har de gjort i snart en måned. Vi spurte om hverdagen og hva de tenker om vaksinen.

pandemikampala22a.jpg

Topista Mutesi. Foto: Sofi Lundin

Topista Mutesi: Jeg har bodd på markedet i en måned nå, og hverdagen er slitsom. Vi har ikke kunder og det er hardt å få nok mat for dagen. Presidenten sa at de fattige skulle få hjelp, men så langt har ingen av oss her på markedet blitt registrert for å motta noen penger fra myndighetene. Jeg er redd for korona, men jeg stoler ikke på vaksinen. Jeg er redd for å bli syk og har hørt historier om folk som har dødd etter de har blitt vaksinert. Nå prøver jeg å spise så mye frukt og urter som jeg kan for å holde meg frisk.

pandemikampala21a.jpg

Roger Balidawa. Foto: Sofi Lundin

Roger Balidawa: Jeg har bodd på markedet i to uker. Det går helt fint så lenge det ikke regner og blåser, da er det fryktelig vanskelig. Den største utfordringen nå er at jeg ikke selger nok for å hjelpe min kone og mine to barn. Vi har ikke kunder siden folk ikke har måter å komme seg rundt på. Eieren av min bod her kommer stadig og spør etter husleie selv om de ikke har lov til å kreve det under lockdown. Jeg skulle ønske jeg fikk tatt vaksinen. Har prøvd å få den flere ganger, men det har vært for mye folk og jeg har ikke hatt tid til å stå i den køen. Vaksinen er her for å hjelpe oss, så jeg håper at alle får tatt den.

pandemikampala20a.jpg

Alice Nekesa. Foto: Sofi Lundin

Alice Nekesa: Nakasero har vært min arbeidsplass i 30 år nå, men denne tiden har vært den vanskeligste siden jeg begynte. Vi sover med mygg og rotter på markedet, men vi har ikke noe valg. Kundene er få og mange av de som kommer klager over at politiet er brutale og sier at de ikke skal være utendørs. Tidligere kunne jeg tjene 150 000 (rundt 350 kr) på en dag. Nå er inntekten ikke mer enn 10 000 (25 kr). Jeg har ikke tatt vaksinen, og jeg kommer ikke til å ta den heller. Det er mange som sier at vaksinen er mer skadelig enn den gjør nytte, og jeg er redd for å bli syk.

pandemikampala18a.jpg

Shakira Namutebi. Foto: Sofi Lundin

Shakira Namutebi: Jeg kan ikke forstå at de kunne sette oss i lockdown igjen. Koronaen er her for å bli, så det eneste nødvendige er å lære folk hvordan de skal leve med den. Jeg er ikke redd for korona, men jeg er redd for vaksinen. Mange sier at den er fake og at den gjør oss syke. Du kan ikke stole på noe som helst om dagen. Går du for å ta koronatest og den er positiv på ett sykehus, så er det godt mulig at den er negativ på neste. En må sørge for å spise riktig og særlig mye sitroner, da holder en seg frisk.

pandemikampala19a.jpg

Shafik Kasagga. Foto: Sofi Lundin

Shafik Kasagga: Jeg har kjørt boda boda (motorsykkeltaxi) i mange år. Nå sliter vi skikkelig siden politiet stopper oss fra å jobbe. Jeg blir stoppet flere ganger i uka av politiet som spør etter penger for at jeg skal få lov til å kjøre videre. Problemet her i Uganda er at myndighetene ikke har klart å lære folk hvordan de skal beskytte seg mot korona. Vaksinen er ingen løsning, den er bare skadelig og jeg har hørt om flere som har dødd etter de tok den. Når du tar vaksinen må du signere et dokument i tilfelle noe skulle gå galt. Det betyr at mye er negativt med vaksinen.

Powered by Labrador CMS