Somalias tidligere president Hassan Sheikh Mohamud (t.h.) ble søndag gjenvalgt som statsoverhode i det østafrikanske landet. Valget ble holdt inne i militærleiren Halane i Mogadishu.

Valg i Somalia:

Fikk 214 stemmer, ble Somalias nye president

Hassan Sheikh Mohamud vant presidentvalget i Somalia søndag. Mohamud, som også var president fra 2012 til 2017, står overfor enorme utfordringer de neste fire årene.

Publisert Oppdatert

Hassan Sheikh Mohamud vant etter en tredje runde i presidentvalget. Blant de 36 kandidatene i første runde var sittende president Mohamed Abdullahi Mohamed, bedre kjent som Farmajo, og to av hans forgjengere, i tillegg til tidligere statsminister Hassan Khaire, som er norsk statsborger.

Begge de to ble med videre til andre runde av valget. De andre som var videre, var tidligere president Mohamud og Puntland-leder Said Abdullahi Dani.

I tredje runde sto bare Farmajo og Mohamud igjen, og det var sistnevnte som gikk seirende ut av den siste runden. 66-åringen var president mellom 2012 og 2017, er tidligere akademiker og aktivist fra Hawiye-klanen.

Presidenten velges i et indirekte valg der alle 275 medlemmer av nasjonalforsamlingen og 54 senatorer deltar. Vinneren må sikre seg støtte fra to tredeler av nasjonalforsamlingen, altså minst 184 stemmer.

Mohamud skal ha fått 214 stemmer, og slo dermed tidligere president Farmajo, som fikk 110 stemmer.

Medlemmene av nasjonalforsamlingen samlet seg i et telt inne på Mogadishus tungt bevoktede flyplasskompleks.

Valg av både president og nasjonalforsamling skulle vært holdt for lenge siden etter at Farmajos termin var over i februar 2021. Men han trosset kritikken og forlenget presidentperioden på grunn av striden om prosedyrene, noe som utløste spenninger og sammenstøt mellom forskjellige politiske grupperinger.

Les også: Valg i Somalia: Men folket får ikke stemme

Indirekte valg

Presidentvalget, som egentlig skulle avholdes 27. november 2020, er blitt utsatt flere ganger. Farmajo, som var president inntil i går, har lagt skylden på den vanskelige sikkerhetssituasjonen i landet, samt politisk uenighet.

Vedvarende ustabilitet er en av grunnene til at det ikke er blitt holdt direkte valg på mer enn 50 år. Sist det ble gjennomført et demokratisk «én person, én stemme»-valg i Somalia, var i 1969. Da ble den demokratiske regjeringen styrtet i et militærkupp ledet av general Siad Barre, som styrte landet i to tiår. Siden har Somalia vært herjet av krig.

I stedet gjennomfører man indirekte valg, hvor representanter fra landets mange klaner spiller en avgjørende rolle i hvem som blir valgt inn i parlamentet, og dermed også er med på å avgjøre hvem som blir president.

Store utfordringer

Den nyvalgte presidenten står overfor store utfordringer. Somalia er et av verdens fattigste land og flere tiår med krig og konflikt har ført til enorme humanitære behov.

Den radikale islamistiske bevegelsen al-Shabaab har utgjort en sikkerhetstrussel i Somalia siden midten av 2000-tallet, og selv om gruppen er betydelig svekket i dag, pågår det fortsatt militær konflikt i landet. Gruppen dominerer fortsatt store deler av Somalia og utfører hyppige angrep mot hovedstaden Mogadishu.

Vedvarende krigshandlinger har ført til alvorlig tørke og sult, og tatt livet av mellom 300 000 og 500 000 mennesker siden 1991.

Nå forventes tallene å stige ytterligere. Det østafrikanske landet opplever den verste tørken på over 40 år og 3,5 millioner somaliere står i fare for alvorlig hungersnød. Bare fra mars til april i år steg antallet mennesker som er rammet av tørke, fra 4,9 til 6,1 millioner, ifølge FN. Omtrent 760 000 av disse er på flukt og har akutt behov for husly, mat, vann og tilgang til helsetjenester.

I tillegg påvirkes landet av økende priser på mat og drivstoff som følge av krigen i Ukraina.

Powered by Labrador CMS