En 11-åring og hennes hjelper i et omsorgsbolig for kvinnelige voldsofre i Monrovia, Liberia.

FN: "En kultur for straffefrihet for overgrep"

Voldtekt er fortsatt et stort problem i Liberia, 13 år etter at den brutale borgerkrigen tok slutt.

Publisert

Orange the World

Fra fredag 25. november og fram til 10. desember vil FN farge verden oransje. Det er en årlig kampanje for å få slutt på vold mot kvinner og jenter. Det blir demonstrasjonstog i land som Pakistan, Uganda og Øst-Timor. UN Women vil bruke kampanjen til å samle inn penger til et fond som støtter prosjekter mot vold. Skuespiller Nicole Kidman fronter dette arbeidet.

– Seksuell vold forsvinner ikke bare fordi det er slutt på voldelig konflikt. Vi er nødt til hanskes med grunnleggende årsaker. Dette sier Philderald Pratt, assisterende landrepresentant for FNs befolkningsfond (UNFPA) i Liberia.

Store plakater, opplysningskampanjer, opplæringsarbeid drevet av blant annet norsk politi og opprettelsen av spesielle beskyttelsessentere har ikke vært nok til å få bukt med seksuelle overgrep.

– Voldtekt har de siste fem årene vært en av de mest rapporterte forbrytelsene i landet. Det er uvisst om det er en økning eller bare at folk er blitt mer bevisst, sier Pratt. Tallene gikk heller ikke ned under ebola-krisen.

– Ekstremt høyt

En fersk FN-rapport om Liberia slår fast at «at antall rapporterte tilfeller av voldtekt er ekstremt høyt og at overgriperne sjelden stilles til ansvar.»

I løpet av 2015 var det 803 rapporterte tilfeller av voldtekt i Liberia. Kun 34 personer ble dømt. Mørketallene er trolig enda større.

Mens mange blir arrestert, var det få som ble stilt for retten. Det heter i rapporten at «det er en kultur for straffefrihet for seksuelle overgrep som setter kvinner og barn fortsatt i fare.»

Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere skrevet at et betydelig antall kvinner og jenter i Liberia ble voldtatt under den 14 år lange borgerkrigen. Til tross for at det store antallet overgrep i denne perioden er ingen blitt dømt for seksuelle overgrep etter krigen i Liberia.

Deler av politiet anklages i rapporten både for å være delaktig i voldtekt og for å ta imot bestikkelser for å ødelegge bevis eller utføre skikkelig etterforskning. Arbeidet mot seksualisert vold har vært viktig for den norske innsatsen i landet.

Får ros

UNFPA gir ros til norsk og svensk politi som tidligere arbeidet aktivt med å styrke politiets innsats mot seksualisert vold. Det førte til opprettelsen av Sex Crime Unit og Woman and Children Protection Centres. Landet fikk også rett etter krigen en ny lov mot voldtekt, selv om det allerede var en slik lov i landet.

FN-organisasjonens assisterende landrepresentant Philderald Pratt sier at under borgerkrigen ble voldtekt brukt som våpen eller straff.

– Men det er også dessverre forankret i kulturelle normer der menn tror at kvinner alltid må underkaste seg. Det som er enda vanskeligere å forklare, er når voksne menn forgriper seg på småbarn, sier Pratt.

UNFPA har presset myndighetene i Liberia til å opprette sentre med helhetlige tilbud for ofre for voldtekt. De forsøker å nå ut til lokalsamfunnene med budskapet om at kvinner må komme raskt til disse sentrene for å få medisinsk hjelp, og deretter juridisk assistanse.

– Men vi er nok litt skuffet over myndighetenes oppfølging. Dette feltet får ikke den oppmerksomheten det fortjener. Politiet har ofte ikke rykke ut fordi de mangler kjøretøyer og har heller ikke utstyr til å kunne samle medisinske bevis. Og domstolene er overbelastet med saker, sier Pratt.

Han mener at det ikke vil være mulig å gjøre noe grunnleggende med problemet før disse problemene løses.

­– Dersom myndighetene slår hardt ned på voldtekt, vil det bli en reduksjon, men så lenge det er straffefrihet vil vi fortsatt streve i motbakke, sier Pratt.

Powered by Labrador CMS