Bjørn Kjos fylte opp et fly, dro på nødhjelpstokt for FN

For tredje gang har Norwegian-sjef Bjørn Kjos fylt et av sine fly med nødhjelp. Denne gang er mottakerne kriserammede barn i Mali. Et stunt for å få god PR, eller ektefølt giverglede?

Publisert

Halen på flyet er malt i blått med Unicefs kjente logo og slagordet ”Unite for children”. Snuten er malt i Norwegian-rød og peker sørover. Første stopp er København der 13 tonn med nødhjelp skal plukkes opp fra Unicefs nødhjelpslager.

– Ja, her fyller vi flyet med nødhjelpsutstyr og skolemateriell. Vi laster i begge lasterommene og også fullt opp i stolene og i hattehyllene inne i flyet, så det blir helt stappfullt. Så drar vi videre og fyller bensin i Faro, og så videre til Bamako i Mali, forteller Bjørn Kjos entusiastisk.

Sammen med lederen for Unicef Norge, Camilla Viken, og statssekretær Marit Berger Røsland (H) fra Utenriksdepartementet, tar han selv i et tak og løfter kassene med nødhjelp inn i flyet. Seansen blir behørig dekket av både skandinavisk tabloidpresse og eget tv-team. Danske Extrabladet er der, Norske Her og Nå fotfølger Kjos og lager en åtte siders reportasje til årets påskenummer, en journalist fra Dagsavisen er med – og Bistandsaktuelt.

– I Mali er det jo mange barn som ikke får gå på skole på grunn av konfliktene der. Og disse boksene her gjør at flere får gå på skole. Og så sender vi med nødhjelpsutstyr og næringsrik mat, så de slipper å være sultne når de går på skole, for da lærer de ikke så mye, forklarer Norwegian-sjefen mens filmkameraer og smarttelefoner fanger opp bilder og ord.

”Bjørn er kongen”

Et enormt apparat er satt i sving. Norwegian stiller med fly, piloter, crew, sikkerhetsfolk og bakkemannskap som jobber frivillig på dugnad. Flyselskapets utgifter beløper seg til cirka en million kroner, blir det fortalt. I tillegg har Norwegian og Unicef i løpet av en måned samlet inn over en millioner kroner fra passasjerer, ansatte og følgere på sosiale medier under slagordet ”Fyll et fly”.

– Vi har til og med fått penger fra en tiårings kakelotteri i England, forteller Unicefs Camilla Viken og viser bilde av gutten og en marsipankake formet som et Norwegian-fly.

Det er like før flyet forlater Kastrup. Stemningen er høy blant kommunikasjonsfolkene til Norwegian og Unicef. Etter kun 10 minutter kan de konstatere at livestreamingen fra flyplassen allerede har nådd en ”all time high”, som etter hvert stiger til mer enn 300 000 views, 7000 likes/hjerter/wow-smilefjes og 400 kommentarer:

”Flott gjort, Bjørn”, ”Vi trenger flere som deg, Kjos”, ”Bjørn er kongen. Digger han”, ”This is what the world needs!”

– Ikke et PR-stunt

”Kongen” selv tar det hele med knusende ro. Han sitter på første rad i rød Norwegian-T-skjorte og jeans. I samtale med Bistandsaktuelt avviser han at dette er et PR-stunt, en strategisk del av image-byggingen. Minnene om ”Kjos-faste” passasjerer og konflikter med fagforeninger og sinte ansatte er tilsynelatende langt unna.

– Dette har ikke noe med profilering eller imagebygging å gjøre. Det er mer at vi og de ansatte har en god sak som vi samler oss om. For Norwegian er dette veldig viktig. Jeg synes egentlig alle større bedrifter burde ha sånne prosjekter, hvor de gir noe tilbake til samfunnet, sier Norwegian-sjefen.

– Hvorfor det?

– Jo, fordi det gjør noe bra med alle de som jobber der. De får en litt annen dimensjon. Det blir ikke bare det dagligdagse som gjelder. Det er tross alt andre tilstander og andre du ser som ligger så langt utenfor de vi normalt treffer på i den vestlige verden. Jeg tror vi har veldig godt av å få det perspektivet inn hos de enkelte som jobber i skandinaviske og europeiske bedrifter.

– Er det ikke samtidig en vinn-vinn-situasjon som gir deg og Norwegian et sympatisk inntrykk utad?

Nei, det tror jeg bare er der og da, i de korte øyeblikkene du ser de bildene. Jeg tror ikke det er noe som gir langvarige inntrykk på de som ser det. Det har i hvert fall ikke vært ideen for Norwegian. Den største gevinsten har vi faktisk internt. Media… herregud, vi er så mye i media rundt omkring i verden at du greier ikke å telle artiklene en gang!

– Men det er ikke alle artiklene som er like positive. Dette er kanskje noe som bidrar til mer positiv omtale?

Ja, men kanskje 90-95 prosent av artiklene er faktisk positive. Så dette er ikke noe «make it or break it» på noen måte for Norwegian. Hvis du skulle tenkt sånn, så hadde du gjort noe helt annet.

Fellesløft

Kommunikasjon og publisitet omkring prosjektet er likevel viktig, mener Norwegian-sjefen. Men av andre grunner enn å få bedre image. Han mener media er viktig for å «løfte slike prosjekter i felleskap» og for å få søkelys på nødhjelpsbehov og det arbeidet Unicef gjør. Norwegian en av Unicefs såkalte «signaturpartnere», et samarbeid som kom i gang for snart 10 år siden.

Vi hadde tenkt på det en stund, å bidra til en god sak. Men at det akkurat ble Unicef kom litt tilfeldig. Jeg ble mer klar over hva Unicef drev med, fordi en av mine døtre begynte å jobbe der. Og når den primære oppgaven er å hjælpe unger, særlig de som er i sultrammede strøk, så ble det enkelt å si «Ja! Det er en god sak som vi bør gå for!».

– Var det i utgangspunktet din idé, eller var det andre som mente at det var en strategisk god ting å gjøre?

– Det var nok kanskje... Nei, altså når det gjaldt Unicef så kom vel det fra meg.

Tok med brukte klær til Afrika

Bjørn Kjos kommer fra bygda Sokna på Ringerike. Der sier man «hjælpe» – ikke «hjelpe». Alt han sier, og måten han sier det på, tyder på at hjælpen til unga der nere er ektefølt. Han forteller engasjert om de sterke opplevelsene han har hatt på tidligere turer med Unicef til Den sentralafrikanske republikk i 2014 og en flyktningleir i Jordan i 2015.

– Du blir jo berørt av det når du ser alle tragediene. Men så blir du også veldig glad for å se at det nytter. Når du drar inn i disse leirene som Unicef driver, så ser du at ungene får mat. Du ser med egne øyne hvor effektivt det er – spesielt når det gjelder det arbeidet jeg mener er ekstremt viktig, nemlig å få læring i gang i flyktningleirene.

Etter en god time i flysetet ved siden av Norwegian-sjefen får Bistandsaktuelts reporter vite at han allerede på slutten av 70-tallet dro sørover med sin egen private hjelpesending. Engasjementet for verdens fattige er altså ikke nytt. Det var der lenge før han gjorde suksess med Norwegian. Kona jobbet i SAS og var utstasjonert i Delhi. Ekteparet Kjos reiste også mye rundt i Afrika.

Det var Tanzania. Vi dro dit for mange, mange år siden. Kona og jeg samlet sammen alle klærne vi ikke trengte og tok dem med, forteller Bjørn Kjos og slipper ut litt av sin velkjente lune latter.

– Så du har alltid hatt et hjerte som banker for de som ikke har det så bra som oss?

Ja. Altså i ettertid har jo Frelsesarmeen begynt å samle inn klær. Det er jo mye bedre det, egentlig… Men det var jo sånn før at det du ikke trengte av klær ble jo kasta, ikke sant. Det blir jo helt meningsløst når du ser hvor mye folk mangler. Folk mangler jo alt.

Nesten «Kjos-fast»

To dager i Mali gir nye sterke inntrykk. Norwegian-sjefen synger med, klapper takten og hygger seg med glade skoleelever i landsbyen Tomou. Og han synes det er spesielt gripende å se de underernærte barna på en helsestasjon like utenfor hovedstaden Bamako. Men nødhjelpsutstyret som han har med seg, skal videre nordover i landet. Der det er enda mer nød. Barna lider på grunn av tørke, sult og konflikt.

Lasten med skolemateriell og ernæringsrike «Plumpy'nuts» blir høytidelig overbrakt sjefen for Unicefs kontor og Malis myndigheter i en seremoni på Bamakos internasjonale lufthavn. Den lange takketalen til Malis nødhjelpsminister gjør at Bjørn Kjos nesten blir «Kjos-fast». Men bare nesten. Norwegian-sjefen utviser stor diplomatisk kunst og klarer å avrunde det hele on time.

Flyet retter snuten tilbake mot det kalde nord – 13 tonn lettere og i rute!

Powered by Labrador CMS