Valget i Nigeria: To menn fra den gamle politiske eliten kjemper om de unges stemmer
Med slagordet «Make Nigeria work again» utfordrer en styrtrik forretningsmann en tidligere general om toppjobben i Afrikas mest folkerike land. Begge er over 70 år. Likevel kan det bli landets unge som avgjør hvem som skal få lede Nigeria ut av den økonomiske krisen.
Det velgerne får høre om i valgkampen er «non-issues», som kandidatenes personlighet, religiøsitet, etnisitet eller utseende. Dette avleder oppmerksomheten
Om man deler oljeinntektene på alle nigerianere, ville ikke det fjerne fattigdommen. Dét er viktig å ha med seg
Forskjellene i Nigeria er ikke mellom nord og sør, mellom kristne og muslimer, eller fastboende og nomader. Det er mellom de fattige og de rike
India var landet med flest ekstremt fattige, men i fjor kom overraskende nyheter om Nigeria. Ifølge Brookings Institution og World Data Lab passerte oljegiganten India i antall mennesker som lever for mindre enn 1,9 dollar dagen.
Siden den globale oljeprisnedgangen i 2014 har Nigeria vært i en slags økonomisk unntakstilstand. Sammen med konflikt i deler av landet, er de ekstreme forskjellene mellom fattig og rik del av bakteppet når nigerianerne går til valg denne helga.
Ingen vet akkurat hvor mange mennesker som bor i Afrikas mest folkerike land, men moderate anslag tilsier om lag 200 millioner. Ifølge World Poverty Clock lever nær 90 millioner - altså nær halve befolkningen - nå i ekstrem fattigdom. Indeksen mener Nigeria er ett av bare tolv land i verden med en negativ fattigdomsutvikling. Men om bærekraftsmål nummer 1 - å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 - blir avgjørende når folket skal stemme frem sin neste president, er høyst usikkert.
Bistandsaktuelt har spurt tre Nigeria-kjennere hva de tror vil prege valget.
Ingen tv-debatt
Verken sittende president Muhammad Buhari (76) fra partiet All Progressives Congress (APC) eller opposisjonsleder Atiku Babubakar (72) fra People's Democratic Party (PDP) vinner en overlegen valgseier, ifølge magasinet The Africa Report.
Tidsskriftet påpeker at det er to svært ulike kandidater som nå kappes om velgernes gunst: den ene med presidentembetets autoritet i ryggen og med bakgrunn fra offiserenes rekker, den andre med bakgrunn som tidligere visepresident under Olusegun Obasanjos presidenttid, omfattende næringslivserfaring og med en stor personlig formue.
Buhari vant valget i 2015 med lovnader om å bekjempe terrorgruppa Boko Haram, slå hardt ned på korrupsjon og bidra til vekst i den nigerianske økonomien. Det var populære løfter. I oktober 2015 hadde han, ifølge en meningsmåling fra NOI Polls hele 80 prosent av velgerne bak seg. I mai i fjor hadde likevel oppslutningen sunket til vel 40 prosent, ifølge samme gallup. Den 76-årige presidenten retter denne gangen budskapet mot Nigerias unge, med slagord som «Forandring, Framskritt og vekst» og «Building a future for our youth»
Også næringslivslederen og multimillionæren Atiku Abubakar vil fri til yngre velgere, og med budskapet «I will make Nigeria work again!» prøver han å fiske oppslutning blant de mange som har vært rammet av landets økonomiske krise og som har blitt skuffet over presidentens brudte valgløfter. Næringslivslederen har fremhevet seg selv som en som skal løfte den nigerianske økonomien til nye høyder, blant annet ved å lokke internasjonalt næringsliv til landet.
Men det er et broket bakteppe for årets valg. Buhari og hans regjering har ikke klart å bekjempe Boko Haram siden forrige valg, og ifølge ferske tall fra FN-organisasjonen OCHA er minst 2,1 millioner mennesker internt fordrevet i de tre nordøstlige statene Yobe, Adamawa og Borno. Enda fler er avhengig av humanitærhjelp for å få dekket sine mest grunnleggende behov. I tillegg til konflikten med terrorgruppa i nordøst, er det også landkonflikter mellom fastboende og nomader i Midtbeltet og i det oljerike Nigerdeltaet.
Det er en lang rekke presidentkandidater i årets valg, men til en fjernsynsdebatt i valgkampinnspurten stilte ingen av de to hovedkandidatene opp. «Both lost some shine, but they would willingly do that, rather than be badly exposed by the younger and more articulate candidates» het det i en kommentarartikkel i avisen Daily Trust dagen etter.
Valgkamp med uvesentligheter
- De politiske programmene er i bunn og grunn ganske så like. Når kandidatene og deres partier snakker om for eksempel økonomisk vekst, er det selvfølgelig en viktig tematikk for nesten alle nigerianere. Men økonomisk vekst er et stort politikkområde, så spørsmålet velgerne må stille seg til slutt blir hvem av kandidatene de stoler mest på, sier Victor Adetula til Bistandsaktuelt
Han er forskningssjef ved Nordiska Afrikainstituttet og mener valgkampen har vært preget av uvesentligheter i nigerianske medier.
- Det folk flest får servert i media er ikke-saker, som at den sittende presidenten er syk, at hans opponent ikke fikk visum til USA (men så fikk det; journ.anm.), eller at én kandidat er for ung og en annen for gammel. Dette er dypest sett en form for velgermanipulasjon fra det vi kan kalle den politiske eliten, sier Adetula.
Forskningssjefen sier at det viktigste for brorparten av befolkningen er spørsmål som «kan jeg og familien min regne med å ha mat på bordet i morgen?», og påpeker at «godt styresett» handler om myndighetenes evne til å tilby befolkningen et godt offentlige tilbud - som utdanning, helsetjenester eller infrastruktur.
- Det er dette som er viktig for folk flest, men de politiske partiene har ikke slike temaer høyt på agendaen. Det man hører i valgkampen er «non-issues», med fokus på kandidatenes personlighet, religiøsitet, etnisitet eller utseende. Dette avleder oppmerksomheten fra de viktige sakene - og betyr at velgerne ikke får mulighet til å ta et velinformert valg. Det er bekymringsverdig.
Mange fattige, intet nytt
Bistandsaktuelt spør Adetula om det Vil påvirke valget at ny forskning nå antyder at Nigeria har gått forbi India i antall ekstremt fattige. Han humrer, sier han må se på metodikken som er brukt for å kunne gi et godt svar.
- Men jeg tror ikke valget vil påvirkes av dette. Det er ikke noe nytt at veldig mange i Nigeria er ekstremt fattige. Brorparten av befolkningen har ikke tilgang til de mest grunnleggende tjenester. Og selv om Nigeria tidligere har hatt vekst og fortsatt har en stor økonomi, så har ikke dét kommet befolkningen til gode.
Adetula sier Buhari kom til makten i 2015 ved å snakke om antikorrupsjon, sikkerhet og økonomisk utvikling, og at de samme temaene er del av årets valgkampbudskap fra både ham og hovedsmotstanderen Atiku Abubakar.
- Det er mange selvfølgeligheter i politisk retorikk, men man kan i hvert fall ikke regne med å kunne skape økonomisk vekst om man ikke bekjemper korrupsjonen. Samtidig er økonomisk vekst viktig for at folk flest skal få en bedre og tryggere økonomi, men det er nok lenge til antikorrupsjon blir en velgermagnet.
Unge VS gamle velgere?
Nigeria-kjenner Camilla Houeland trekker frem unge velgeres deltagelse som et positivt utviklingstrekk. Hun forklarer at drøyt halvparten av Nigerias vel 80 millioner registrerte velgere er mellom 18 og 35 år, og forteller at utfordrer Atiku Abubakar i valgkampen har fridd til disse blant annet med å love en ny «ungdomsministerpost». Dette kan være et viktig grep, da både han og sittende president Buhari er over 70 år - og del av den gamle politiske eliten.
- Nigeria har en enorm andel unge. Etter lovendringer i 2018 er det nå mulig for kandidater under 35 år stille til valg, men hovedutfordringen er at man trenger så mye penger for å drive valgkamp. Dét påvirker hvem som i det hele tatt har mulighet til stille som kandidat, men vi ser et økt ungdomsengasjement og et aktivt sivilsamfunn som følger valget tett og prøver å presse fram en mer saksbaserte politisk debatt, sier Houeland til Bistandsaktuelt.
Hun er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har jobbet med Nigeria gjennom en årrekke. Houeland sier jobbskaping kan bli en viktig fordi unge i et land i økonomisk krise er spesielt sårbare.
- I et land med en økonomi i krise og der arbeidsledigheten øker, har Atiku og hans lovnader om økonomisk vekst større troverdighet enn Buhari. Atiku sier selv at han har ansatt 50 000 direkte og 250 000 indirekte, og slike tall bruker han for alt det er verdt. Nigeria har hatt en av Afrikas laveste minstelønner for arbeidere. Når myndigheter nå har trenert implementering av ny minstelønn, er denne misnøyen fra arbeidende fattige viktig. Atiku lover at han skal sikre høyere lønninger og flere arbeidsplasser, sier Houeland - men påpeker at det ikke er sikkert det er avgjørende for valgresultatet.
- Den største fordelen i et nigeriansk valg er alltid å være sittende president. De fleste regner med at det er Buhari som vinner igjen, sier Houeland.
Optimisme og spenning
Hun forklarer at det var en ny optimisme rundt valget i 2015 - med et mer aktivt sivilsamfunn, nye valglover - og for første gang siden valgdemokrati ble innført i 1999, et reelt valg mellom to partier.
- Også årets valg er spennende, men for velgerne står det først og fremst mellom to personer, heller enn ideologiske blokker, sier Houeland.
Nigeria har en oljeøkonomi som ligner Norges, men Houeland påpeker at landet er blitt så avhengig av oljen, at resten av økonomien kollapser om oljeprisen går ned:
- Om man deler oljeinntektene på alle nigerianere, ville ikke det fjerne fattigdommen. Dét er viktig å ha med seg i dette regnskapet. I tillegg er Nigeria så avhengig av oljen, at resten av økonomien kollapser om oljeprisen går ned. Det siste tiåret fram til oljekrisen i 2014, har Nigeria ofte blitt dratt frem som en av neste store framvoksende økonomiene, men oljeprisnedgangen viste hvor sårbar den nigerianske økonomien er og gav Buhari mindre handlingsrom.
Hun forklarer at Nigeria de siste årene har hatt sterk inflasjon og økte priser.
- Dette er ille. Mange folk har ikke råd til å kjøpe en pose mel en gang. Og når korrupsjonen er så systemisk, blir det også mindre igjen til en jevnere fordeling. Det er enkeltmennesker som er avsindig rike, mens et enormt antall er ekstremt fattige. Derfor er jobbskaping viktig for mange. Men folk flest tror nok ikke at det vil gjøre forskjell for dem hvem som sitter på toppen, sier Houeland.
Korrupsjon og militærkupp
Også hun peker på at økonomisk vekst, korrupsjon, og konflikthåndtering vil prege årets valg. Men hvem av kandidatene vil innfri på disse områdene?
- Utfordreren og næringslivsmannen Atiku anses som sterkere på økonomi. Han har bygget sin formue i forlengelsen av privatiseringen han selv overvåket som vise-president fra 1999 til 2007. Han er den liberalistiske næringslivsmannen som vil privatisere. Samtidig har han lite troverdighet på anti-korrupsjonsarbeid, fordi han har hatt flere korrupsjonsanklager mot seg.
Buhari derimot, er kjent for å være ubestikkelig.
- Ingen har klart å ta han for korrupsjon. I et land der korrupsjonen er systemisk og korrupsjonsanklager er en del av det politiske spillet, er dette viktig og gjør ham populær. Men selv om partiet hans lener seg mot en mer sosialdemokratisk politikk, er Buhari verken sosialist eller demokrat. Han har militærbakgrunn, og i 1983 kuppet han en demokratisk valgt president. Som statsleder viste han seg fort som veldig autoritær og han har grove rettighetsbrudd på samvittigheten.
- I tillegg til skyhøy korrupsjon, har det også vært urovekkende anti-demokratiske tendenser de siste månedene. Tror du valget blir fritt og rettferdig valg?
- Selve valggjennomføringen i 2015 var en kraftig forbedring fra alle tidligere valg, og mye av infrastrukturen ligger fast. Men det er flere saker som vekker uro. Før jul ville ikke Buhari signere en forbedret valglov for elektronisk overføring av resultater, og nylig kastet han høyesterettsjustitiarius som er den som skal vurdere valgresultatet om kandidatene ikke godkjenner det. Begge deler tolkes som at han søker muligheter for å manipulere valgutfallet.
- Hvem ville du selv stemt på da?
- Jeg er veldig glad for at jeg ikke skal stemme i Nigeria, sier Houeland og ler.
- Men om jeg måtte, ville det nok vært Omoyele Sowore som representerer en slags venstreside, og ses som sivilsamfunnets kandidat. Men jeg vet ikke om jeg ville stolt på ham som president heller. Nigeriansk politikk er voldelig og korrupt, så det er kanskje umulig å holde seg ren. Nigeria er også politisk sett veldig konservativt, og selv om det ikke er veldig relevant, er det kanskje talende at lederen for støttegruppa Africans for Trump var nigerianer.
Avgjøres valget i nord?
- Det er alltid en fordel for den som sitter med makten, men jeg tror dette kan bli jevnt. Muhammad Buharis utfordrer Atiku Abubakar har mobilisert voldsomt. Han har tidligere vært visepresident, har en betydelig pengesekk og viktige støttespillere i næringslivet. Han har også en partiorganisasjon som er bedre organisert enn det sittende regjeringspartiet, sier Norges ambassadør til Nigeria til Bistandsaktuelt.
Jens-Petter Kjemprud fremhever at identitet blir viktig under årets valg og forteller at begge de to kandidatene er Fulani, samt at begges visepresident-kandidater - som kommer fra henholdsvis sørvest og sørøst - kan komme til å bli viktig for stemmegivning langs etnisk-geografiske skillelinjer.
Også han peker på Muhammed Buhari fortsetter å vektlegge anti-korrupsjon og kampen mot terrorisme, men er enig i at den sittende presidenten ikke har lyktes med lovnadene fra forrige valg om å nedkjempe Boko Haram.
- Han har han absolutt ikke lyktes. Terrorgruppa trapper nå også opp og har påført regjeringen alvorlige tap. Men Buhari har en militær bakgrunn og folk i nord har nok likevel større tillit til at han skal kunne ta tak i terrortruslene enn en forretningsmann. Men Boko Haram er heller ingen vinnersak for Buhari.
- Den gjengse velger i Nigeria merker ikke konflikten i nordøst i sin hverdag, men blir dette likevel viktig i valget fordi Nigeria nå nevnes i samme åndedrag som konfliktherjede land som Sør-Sudan og Somalia?
- Fra begge kandidatene legges det vekt på å løse konflikten. Den blir et viktig tema, på samme måte som økonomisk utvikling og kampen mot korrupsjon er det.
En «de-industrialiseringsfase».
- Men er mennesker som lever i ekstrem fattigdom, som strever med å få endene til å møtes fra dag til dag opptatt av anti-korrupsjonsarbeid?
- Ja de er nok det, men for begge kandidatene er nok utfordringen å sette politiske saker på dagsorden kontra det at velgerne stemmer etter etnisitet eller geografi.
- Nigeria har gått forbi India i antall ekstremt fattige. Er dét enda en strek i regning for landet som ofte omtales som Afrikas stormakt?
- Absolutt. På samme måte som den humanitære krisen i nordøst, er dette et stygt skår i mange nigerianeres stolthet. Som Emiren av Kano har sagt det: Forskjellene i Nigeria er ikke mellom nord og sør, mellom kristne og muslimer, eller fastboende og nomader. Det er mellom de fattige og de rike. Det er en veldig god analyse, men den får ikke særlig gjennomslag i de politiske miljøene.
Kjemprud mener Nigeria nå er i en «de-industrialiseringsfase».
- Mye av industrien har gått tapt til Kina og andre land i Asia, slik at det er adskillig færre ansatte, lavere produksjon, mindre eksport og mer importavhengighet. Nigeria har også de siste tiårene mistet mye av sin landbruksproduksjon, og sammen med høy befolkningsvekst er dette del av bildet når man skal forklare hvorfor mange faller ut i fattigdom. Alt dette har bidratt til at Nigeria har en synkende BNP per kapita og at landet nå nærmer seg å bli et Lavinntektsland.
- Det er foruroliggende, sier Kjemprud.
