I noen få år kunne Malawi eksportere mais til nabolandene. Når er det ikke nok mat i landet - til tross for landbrukssubsidier. Foto: Ken Opprann

Malawi: Jordbruksprogram i krise mens folk går sultne

Malawi klarer ikke å fø sin egen befolkning, til tross for et prestisjefylt jordbruksprogram. Programmet er feilslått og misbrukes politisk, mener kritikere.

Publisert

Jordbruksprogrammet Farm Input Subsidy Programme (Fisp) ble innført av daværende president Bingu wa Mutharika i sesongen 2005/2006. Målet var å få en slutt på matmangelen, som Malawi hadde opplevd nesten hvert eneste år siden flerpartisystemet ble innført i 1994.

Landet fikk en overproduksjon av mais, og kunne eksportere overskuddet til naboland i regionen, som Zimbabwe og Lesotho. Malawi høstet internasjonal anerkjennelse for jordbruksprogrammet, og det bidro til at Mutharika ble gjenvalgt i 2009 (han døde i 2012).

- Mislykkede subsidier

Men dette tilhører nå historien. Til tross for årlig Fisp-støtte strever landet nå med å være selvforsynt med mat.

- I utgangspunktet skulle Fisp hjelpe fattigbønder og deres familier til å øke matproduksjonen. Men programmet har ikke levd opp til sine intensjoner, sier Joseph Chidanti-Malunga, leder i nasjonalforsamlingens landbrukskomité.

Komitelederen foreslår i stedet at Malawi etablerer et nytt fond, kalt Young Graduates, som kan gi innovative entreprenører veiledning og økonomisk støtte til prosjekter «som kan styrke matvaresikkerheten både for husholdninger og for nasjonen».

Da Fisp-programmet ble introdusert i 2005 var budsjettet på 2,2 milliarder malawiske kwacha (MK), vel 25 millioner kroner. Fisp vokste fra år til år og var i 2013 på 59,7 milliarder kwacha, over 700 millioner kroner. I år er det på 44 milliarder kwacha, vel 500 millioner kroner.

- Vi kan bruke 20 milliarder fra det nåværende Fisp-budsjettet til å etablere det nye fondet, sier komiteleder Malunga.

Han er ikke den eneste som er frustrert over hvordan Fisp fungerer.

- Fisp er feilslått og bør erstattes med dynamiske prosjekter som må gjennom grundig gransking før de godkjennes av et nasjonalt organ, sa presidenten i Malawis bondelag, Alfred Kapichira Banda, til lokale medier nylig.

Blitt fattigere

Fisp fungerer ikke som det skal, og malawiske bønder er fattigere nå enn da programmet ble introdusert, mener han.

- Bøndene er blitt ført bak lyset, og programmet har vært fullt av politisk drama, sa han.

Fisp skulle gi støtte til fattige bønder, som oftest utvalgt etter vurdering av lokale ledere og agronomer. Når det var gjort, skulle de få rabattkuponger for såkorn og kunstgjødsel. Men svært mange av de utvalgte bøndene så aldri noe til disse kupongene.

- Fisp er blitt en skandale. Budsjettene blir tappet, helt fra kupongtrykkingen til prosjektmedarbeidernes utgifter til flybilletter og drivstoff, og personlige godtgjørelser i og utenfor landet, hevder bondelagsleder Banda.

Fisp må endres og erstattes med noe som virkelig kan hjelpe bøndene med å øke matproduksjonen, mener John Mwale, som holder til i jordbruksområdene i Lilongwe-distriktet. Programmet er blitt politisert, og de fleste som får støtte er folk som vurderes å være tilhengere av regjeringspartiet Democratic Progressive Party (DPP), hevder han. Regjeringen har avvist disse påstandene.

- Om regjeringen nekter for dette, hvordan kan det da ha seg at så mange blir fjernet fra listene, spør Mwale.

Uregelmessigheter

I november i år suspenderte landbruksdepartementet Fisp for sesongen 2018/19, på grunn av uregelmessigheter i distribusjonskjeden og innløsning av rabattkuponger. Men bare ei uke seinere opphevet departementet suspensjonen, med begrunnelsen at alle parter hadde beskrevet valideringsfasen som vellykket.

Om lag tre millioner mennesker opplever nå matmangel, fordi mange bønder ikke fikk nyte godt av programmet forrige sesong. Klimaendringer har ytterligere forverret situasjonen.

Fisp for 2018/19 skal etter planen gi støtte til én million bønder, opp fra 900 000 i forrige sesong. Programmet har et budsjett på 42 milliarder kwacha, vel 500 millioner kroner. Det utgjør nesten 30 prosent av landbruksdepartementets samlede budsjett.

En 50-kilosekk med kunstgjødsel koster rundt 25 000 kwacha, snaut 300 kroner. Men med en rabattkupong kan den kjøpes for 6000 kwacha, rundt 70 kroner.

Store skatteinntekter går altså til et program med tvilsom effekt. Men regjeringen vender det døve øret til denne kritikken, fordi Fisp er blitt et viktig verktøy i regjeringens valgkamper.

Powered by Labrador CMS