Norsk skogsatsing: Bønder i Mosambik føler seg lurt

– Myndighetene i Mosambik ønsker utenlandske investeringer velkommen for at landet skal utvikles. Vi som er fattige og bor i jordhytter ønsker også utvikling. Vi trodde at Green Resources skulle bidra til at livet ble bedre, sier den mosambikiske bonden Alifa Aíde.

– I stedet er situasjonen blitt verre.

Det norske selskapet Green Resources har siden slutten av 1990-tallet sikret seg leiekontrakter på store landområder i Mosambik, Tanzania og Uganda – med god hjelp av bistandsmillioner, rike investorer og gunstige lån fra utviklingsbanker. Selskapet kontrollerer nå et område i Afrika tilsammen på størrelse med Akershus fylke – og regnes som det største skogselskapet på det afrikanske kontinentet.

Ideen var å plante skog, sørge for frisk luft til verden og gi jobber, skoler, veier og helsestasjoner til lokalbefolkningen – en ”vinn-vinn-vinn-situasjon”. Men bonden fra Mosambik føler ikke at han har vunnet noe på det store grønne prosjektet.

Tvunget til å flytte

– Jeg hadde et lite stykke jord, der jeg dyrket mais, bønner og søtpoteter. Nok til å holde familien min i live. Men da Green Resources kom, tok de over jorda mi, forteller Aíde til Bistandsaktuelt.

Han er 45 år gammel, med kone og seks barn, og har bodd hele livet sitt i den lille landsbyen Lussanhando i delstaten Niassa nord i Mosambik. Landsbyen ligger langs Nacala-korridoren, som er en viktig transportåre mellom nabolandene Zambia og Malawi, innlandet og Mosambiks kyst, med både toglinje og god veiforbindelse.

Transportmulighetene kombinert med godt jordsmonn gjorde området attraktivt for Green Resources og selskapets store skogplantingsprosjekt. For snart ti år siden begynte de å rydde de landområdene de hadde fått tildelt av mosambikiske myndigheter for å plante eukalyptus og furutrær.

Barna mister skolegang

Aide tar fram et blankt ark og fyller det med streker, rundinger, piler og tall. Han tegner og forklarer i detalj hvordan han og andre småbønder i området måtte gi opp den jorda de hadde dyrket i generasjoner i bytte mot områder fire-fem mil unna landsbyen der de bor med familiene sine.

– De fleste mangler transportmidler for å komme seg til og fra de avsidesliggende områdene de har fått tildelt. De er tvunget til å bo der de dyrker jorda i flere uker og måneder av gangen, og tar ofte med seg barna, forteller Aide.

– Barna går glipp av lange perioder med skolegang og blir hengende etter. Områdene ligger også langt unna sykehus og helsetilbud, så ulykker og sykdom har i noen tilfeller fått fatale konsekvenser, legger han til.

Alifa Aíde sier han er heldig som har en motorsykkel, men han har likevel ikke råd til å dra frem og tilbake til arbeidsplassen alle dager.

– Mens bensinprisene har gått opp, har prisene på det vi selger gått ned. Til slutt sitter vi igjen med nesten ingenting, ikke noe overskudd.

I Oslo for å klage

Alifa Aíde og to andre bønder fra Mosambik kom nylig til Oslo for å snakke med Green Resources representanter her, i tillegg til å møte med Norfund som er en av Green Resources långivere.

– Da Green Resources kom ble bøndene i området lovet arbeidsplasser, bedre skoler, helsestasjoner, rent vann, veier og en rettferdig kompensasjon. Tanken var kanskje god. Men ennå, etter snart ti år, har nesten ingen av løftene blitt holdt. For de små lokalsamfunnene og bøndene er dette veldig, veldig alvorlig, sier Bartolomeu Antonio, fra de mosambikiske bøndenes interesseorganisasjon, UNAC, som også var med til Oslo.

Økonomisk kompensasjon for jord og tapte inntekter er et annet problem han trekker frem.

– Noen har fått kompensasjon, men bare illusorisk. Ikke på noen måte i tråd med verdien på jorda. Det de har fått er ikke rettferdig. Og løftene om ”varige” arbeidsplasser var bare tomme løfter. Noen fikk korttidskontrakter i tre-fire måneder da trærne skulle plantes. Men så ble de fleste ble sagt opp.

Landsbyen oppløst

En av de andre bøndene, Joquina Viagem kommer fra en liten landsby i Nampula-provinsen. Den hadde opprinnelig rundt tre hundre innbyggere.

– Landsbyen vår eksisterer ikke lenger. Etter at Green Resources kom er alle spredd for alle vinder, forteller Viagem.

Bonden Antonio Bolacha har en liknende historie å fortelle.

– Mange har mistet levebrødet sitt. Og de har fått liten eller ingen kompensasjon for det de har mistet. Ironisk nok har de ennå ikke begynt å plante trær der... De har bare sørget for å få bort menneskene derfra, sier bonden og smiler skjevt.

– Vi var en liten fattig landsby, og trodde Green Resources ville gi oss arbeidsplasser og fremgang. Men nå har vi ingenting.

Delt skyld

– Problemet er at løftene aldri ble gitt skriftlig, forklarer Bartolomeu Antonio fra UNAC.

– Det ble aldri skrevet skikkelige kontrakter. Dette er problemet for oss hvis vi skulle gå rettens vei. Og jeg tror myndighetene og selskapet gjorde dette med vilje.

– Men er dere mest sinte på Green Resources eller myndighetene som ga dem tillatelse til å benytte landområdene deres?

– Vel, det var Mosambiks myndigheter som tillot Green Resources å ta seg til rette. Og de gjorde ingenting i forkant for å finne ut hvordan dette ville påvirke lokalsamfunnene. Det samme har de gjort med andre investorer fra Brasil, Japan, Kina. Problemet er at de ikke er åpne og transparente. Lokalbefolkningen får ingen forklaringer. Så vi har like mye problemer med myndighetene som vi har med selskapet. De må dele skyld.
­

– Brudd på bøndenes jordrettigheter

Green Resources skogplantingsprosjekter har påvirket mer en sytti lokalsamfunn i det nordlige Mosambik både sosialt, økonomisk, miljømessig og kulturelt, fastslår en rapport fra 2016, som ble skrevet på bestilling fra UNAC og miljøorganisasjonene Livango og Justica Ambiental.

Rapporten The Progress of Forest Plantations on the Farmers Territories in the Nacala Corridor: the case of Green Resources Mozambique inkluderer også de andre skogselskapene som Green Resources har kjøpt eller fusjonert med de siste årene, Chikweti og svenske GSFF (Global Solidarity Forest Fund).

Green Resources virke er svært problematisk i forhold til lokalbefolkningens jordrettigheter og Mosambiks landlov, ifølge rapportens forfattere. Skogplantingsprosjektene har bragt med seg mange problemer og få fordeler for lokalsamfunnene, er deres konklusjon.

Kun ti prosent beplantet

Problemer med tørke og utbrudd av pest på bøndenes avlinger kan skyldes de endringene skogbeplantning med en monokultur (bare én tresort) har ført med seg, skriver rapportens forfattere videre. De er også kritiske til at områdene som er ryddet og beplantet har mistet mye av sitt opprinnelige biomangfold.

Videre rapporteres det at Green Resources har ryddet store landområder – uten å utnytte dem.

Green Resources fikk tildelt et område på 2650 kvadratkilometer i de nordlige provinsene Nampula og Niassa. Planen var at områdene skulle beplantes med furutrær og eukalyptus. Likevel, etter ti år er mindre enn en tidel av området beplantet med skog, ifølge rapporten. Forfatterne mener dette skyldes dårlig planlegging – og manglende finansiering.

Naturvernforbundet: – Skremmende

Her i Norge får de mosambikiske bøndene støtte fra både Norsk Folkehjelp og Naturvernforbundet, som var vertskap for delegasjonen som kom til Norge.

– Det er skremmende å høre vitnesbyrdene fra lokalbefolkninga i områdene. Når man ser summene som er bevilget som erstatning er disse vanvittig lave. Som et minimum bør Green Resources sørge for å rydde opp og innfri de løftene som er gitt lokalbefolkninga i konsultasjonsmøtene, sier leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg.

Hun understreker at Naturvernforbundet også på generelt grunnlag er imot det hun kaller ”storskala skogplantingsprosjekter som fortrenger jordbruksområder”. Eukalyptus er spesielt vannkrevende, og det vil kunne forverre situasjonen i allerede tørkeutsatte områder, påpeker hun videre.

Det at Norfund er en a de største långiverne til Green Resources er også verdt å stille spørsmål ved, mener lederen i Naturvernforbundet.

– Saken med Green Resources bør også føre til en debatt om hvilke prosjekter Norfund skal støtte. Slike store monokulturplantasjer skaper sjelden utvikling for lokalbefolkninga og det er uklart om de gir noen positiv klimaeffekt.

”Full krangel om skogmarerittet”

Noe av årsaken til at Green Resources ikke har vært i stand til å oppfylle sine løfter overfor lokalbefolkningen kan kanskje spores i oppslag i mediene de siste par årene.

”Full krangel om skogmarerittet” var overskriften i Dagens Næringsliv 12. desember 2017. Avisa skriver at investoren Edvin Austbø har saksøkt Green Resources-gründer Mads Asprem og hans selskap for 13,8 millioner kroner. Green Resources blir omtalt som ”det kriserammede skogselskapet”.

”Å få til lønnsomhet i Green Resources har vist seg langt vanskeligere enn ventet, og selskapet har vært et enormt tapssluk i mange år. Over en halv milliard kroner er tapt i selskapet de siste tre regnskapsårene”, skriver Dagens Næringsliv videre.

Finansavisen spådde slutten på Green Resources allerede i februar 2017. Da skrev avisa blant annet at ”bankene krever salg av skogmareritt”. Green Resources har kostet tre milliarder kroner, men prises til 26 millioner, opplyser avisen – og skriver videre: ”Bankene gir 55 millioner i likviditetslån samtidig som de krever selskapet solgt i løpet av 12 måneder”.

Senest nå i januar 2018 omtalte den spanske avisa, El Pais, Green Resources i svært negative ordelag. Avisas journalister hadde selv besøkt flere av prosjektområdene i de nordlige Mosambik og snakket med lokalbefolkningen, som uttrykte sin skuffelse over det norske skogselskapet.

Norfund med redningsaksjon

Et brev til selskapets aksjeeiere fra april i fjor bekrefter at selskapet har tapt store penger. Brevet opplyser også om at Norfund tar over lån fra Det internasjonale finansieringsinstituttet IFC, i noe som kan likne en redningsaksjon. Selskapet har fått frist til 31. januar 2018 med å refinansiere sine lån.

Norfunds samlede engasjement med Green Resources siden 2009 er i overkant av 23 millioner dollar. Den siste delen av lånet ble utbetalt i 2017, opplyser Finn Ivar Marum, lederen for fonds og jordbruksinvesteringer i Norfund i en mail til Bistandsaktuelt.

– Hvordan vurderer Norfund Green Resources virksomhet i Mosambik i dag?

– Bærekraftig skogbruk er viktig og har store positive ringvirkninger i fattige, rurale strøk med få eller ingen alternative sysselsettingsmuligheter. I vår finansiering av Green Resources er det lagt til grunn i kontrakten sertifisering av all skog i henhold til FSC standarden som sikrer miljø og sosiale forhold. Videre, etterlevelse av nasjonalt lovverk og IFC sine bærekrafts-standarder, svarer Marum.

Problemer med miljøsertifisering

Men virksomheten har ikke vært helt problemfri, skriver han videre. Blant annet har den svært viktige internasjonale miljø-sertifiseringen, FSC, blitt trukket tilbake fra noen av skogprosjektene.

– I Mosambik har det vært problemer med etterlevelse av våre kontrakts-krav, blant annet har FSC-sertifiseringen i Lurio-operasjonene i Nampula-provinsen blitt trukket tilbake. Sammen med FMO og Finnfund, som er långivere sammen med Norfund, foretar vi en aktiv oppfølging, inkludert tredjeparts-gjennomganger, for å sikre at selskapet etterlever lokale lovkrav, kontraktsfestet ytelse samt overholder forpliktelser til lokalbefolkningen i områdene de opererer, understreker Finn Ivar Narum.

Grunnen til at FSC-sertifiseringen ble trukket i Nampula-provinsen skal, ifølge svenske Afrikagrupparna, være at de ansatte har klaget på forsinkelser i lønnsutbetalingene, mens lokalbefolkningen har klaget på at de ikke er blitt konsultert og at de ikke har fått en rettferdig kompensasjon fra selskapet.

Håper Green Resources vil rette opp

De mosambikiske bøndene kom til Oslo med en lang liste over problemer, men de ønsker ikke nødvendigvis å kaste Green Resources ut av Mosambik, understreker Bartolomeu Antonio.

– Vi har flere ganger prøvd å nå fram uten å bli hørt. Derfor fikk vi nylig utført en studie for å vise hva lokalbefolkningen føler og hvordan de opplever situasjonen. Dette er ment som hjelp til Green Resources, slik at de kan korrigere de feilene de har gjort så langt, understreker representanten for de mosambikiske småbøndene.


Les mer:

• Green Resources i Uganda: Avviser kritisk skograpport
• En tikkende sosial bombe