Klesdesigneren David Ochieng fra Afrikas største slum har skapt seg et navn verden over.

Da motemagasinet Vogue tok kontakt og ønsket å ta med sine modeller fra Italia, sa han:

«Nei takk! Skal dere komme hit får dere bruke modeller fra Kibera», og slik ble det.

Fra slummen til Vogue og drømmen om Hollywood

Store utfordringer og fattigdom preger livene til folk i det som omtales som Afrikas største slum. Midt i havet av blikkskur bor målbevisste, kreative mennesker som er forbilder for mange gjennom sin kunst, musikk og design. Vi dro til Kibera for å møte noen av dem.

Publisert Sist oppdatert

Fargerike og mønstrete kitenge-stoffer ligger på gulvet i den lille systua. David Ochieng alias Avido (25) syr fast en arm på en dressjakke i sprakende farger og retter på den kinesiske stråhatten, som er hans kjennemerke. Den unge klesdesigneren lager unike kreasjoner som har nådd motemagasinet Vogue og alle verdens hjørner.

Som liten var Avido ett av mange barn av en alenemor som kjempet for å gi barna en bedre fremtid. Én storfamilie i et lite rom, midt i hjertet av Kibera-slummen i Nairobi.

Da han var 13 år, droppet han ut av skolen og brukte et falskt ID-kort for å få jobb som byggearbeider. Han laget sement på en støvete arbeidsplass fra morgen til kveld, men snart gikk jobben på helsa løs. Han måtte slutte.

– Jeg pleide å snakke med meg selv, folk trodde til tider jeg var gal. Det ble mange søvnløse netter hvor jeg grublet over hvordan jeg skulle hjelpe moren min, sier han.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">David Ochieng alias Avido henter inspirasjon fra livet i Kibera-slummen når han designer klær.</span>
David Ochieng alias Avido henter inspirasjon fra livet i Kibera-slummen når han designer klær.

Fra laken til design

Avido ble etter hvert med i en lokal dansegruppe, som snart opptok mye av tiden hans. Der oppdaget han talentet sitt for klesdesign da han tegnet uniformer til dansegruppen.

– De første uniformene laget jeg av laken som jeg kjøpte på det lokale markedet for 200 shilling (15 kroner). Det var da min karriere som klesdesigner begynte, sier han.

Avidos talent for design ble snart en snakkis i slummen Kibera. Og han fikk også raskt et navn utenfor Kibera. En dag fikk han en symaskin i gave av et parlamentsmedlem, og han fikk da også en annen utfordring.

– Jeg brukte et metallkjede for å lenke fast symaskinen, som jeg lå og tviholdt på hver eneste natt for at den ikke skulle bli stjålet. Kibera var en farlig plass med mange kriminelle. Det var risikabelt å ha noe av verdi hjemme, sier han.

Les også: Byutvikling i Nairobi: Bulldozerne stod klare da Maryam (30) ble kastet ut hjemmefra. Nå skal kinesisk selskap bygge motorvei

Kjendismerket fra Kibera

Menn ikledd dress og sorte solbriller går inn og ut av klesstudioet til firmaet hans, «Lookslike Avido». Når Bistandsaktuelt besøker 25-åringen, er midtbanespilleren Jackson Macharia fra Kenyas nasjonale fotballklubb på plass for å hente sine kitenge-shorts.

Den jamaikanske reggae-kongen Don Carlos var den første kjendisen til å kjøpe Avidos klær. Nå er kjendisene mange, og klærne i sprakende, afrikanske farger selges over hele verden. De sterke fargene har også en dypere mening.

– Kibera er et fargepalett! Det er et sted full av liv og hjem til uendelig mange talenter. Folk i Kibera er sultne, men de smiler. Klærne mine representerer livet her!

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kibera i Nairobi antas å være Afrikas største, og et av verdens største, slumområder. </span>
Kibera i Nairobi antas å være Afrikas største, og et av verdens største, slumområder.

Ønsker å bygge et Kina

Da Vogue kom til Kibera og lagde en sak på den unge motedesigneren, gikk en drøm i oppfyllelse.

– Jeg jobber hardt for å løfte fram folk i Kibera og hjelpe lokalsamfunnet. Da motemagasinet Vogue tok kontakt og ønsket å ta med sine modeller fra Italia, sa jeg: «Nei takk! Skal dere komme hit får dere bruke modeller fra Kibera», og slik ble det, sier han.

Kibera

  • Kibera er et slumområdet i Kenyas hovedstad Nairobi. Området antas å være den største slummen i Afrika og en av de største i verden.
  • Navnet kommer fra det nubiske ordet kibra, som betyr skog eller jungel, og dagens Kibera vokste fram i et skogsområde.
  • Starten på Kibera, slik vi kjenner det i dag, skjedde etter første verdenskrig da den britiske regjeringen ga folkegruppen nubierne en plass å bosette seg. Nubiene ble snart til flere folkegrupper og migranter fra hele landet kom til Kibera for å finne arbeid i storbyen.
  • Det finnes ikke eksakte tall på antallet innbyggere, og ulike kilder anslår at alt fra 250 000 til 1 million mennesker bor i Kibera.
  • 90 prosent av beboerne i Kibera er leietakere. Gjennomsnittsleien for et tolv kvadratmeter stort rom er 700 shilling (55 kroner).
  • Det er få vannledninger til Kibera, og 20 liter vann koster 3 shilling. Nylig måtte også vann hentes fra Nairobi-demningen, som ikke er rent og kan forårsake tyfus og kolera.
  • Før 2015 ble strøm hentet fra ulovlige strømforbindelser. Myndighetene implementerte et program som i dag gir strøm til opp til 150 000 husstander. Strømmen er for dyr for de aller fleste og mange lever fortsatt uten.
  • Kibera ligger nært et industriområdet hvor opptil halvparten av den arbeidende befolkningen jobber. Likevel er det fortsatt en arbeidsledighet på 50 prosent.
  • Kriminaliteten er høy her som i andre slumområdet. Hele 98,8 prosent av innbyggerne i Kenyas slumområder å ha vært vitne til en forbrytelse. Samlet sett bidrar tyveri til 35 prosent av kriminaliteten.
  • I Kibera er det ingen offentlige klinikker eller sykehus. Helsesentrene drives av veldedige organisasjoner som Amref, Leger Uten Grenser samt kirker. Alle oppfordres til å ta gratis HIV-test, og hvis de er positive mottar alle gratis ARV-medisin.

Kilder: kibera.org.uk og https://talkafricana.com/

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som bor i dagens Kibera, og de fleste familiene lever i vindusløse rom med gjørmevegger og betonggulv, hvor familier opptil ti personer sover i samme rom. Kloakk renner utenfor husene og de dårlige sanitære forholdene gjør hverdagen vanskelig. De fleste som er i arbeid, lever fra hånd til munn og er avhengige av å skaffe seg små jobber hver dag, for å overleve morgendagen. Halvparten av befolkningen er arbeidsledig og den forventede levealderen er 30 år, sammenlignet med 64 år i resten av landet.

I overetasjen, i det lille huset som er både hjem og arbeidsplass, gir Avido og teamet hans opplæring til blinde kvinner og unge alenemødre. Han deler sin kunnskap i håp om å skape jobber for sårbare kvinner i lokalsamfunnet.

– Den store drømmen min er å skape et lite Kina her i Kibera. Mens andre designere drar til Kina for å kutte kostnader, skaper jeg arbeidsplasser her i slummen. Jeg driver med «slow fashion», ikke masseproduksjon, sier han.

Avido jobber for å ekspandere firmaet, men personlig fremgang er ikke første prioritet.

– Journalister beskriver alltid Kibera med ord som søppel og alkoholisme. Jeg ønsker å vise verden at det er mye bra som kommer herfra. Jeg ønsker å få folk til å forstå at det er mulig å bli noe selv om du er født i fattigdom, sier han.

Kunstner fra barnsbein

Det går en jernbane gjennom Kibera. Her sitter skopussere og folk som selger mobildeler og andre brukte ting på rekke og rad. Enkelte steder langs veien har man utsikt over de tusentals blikktakene som ser ut som et lappeteppe ovenfra. Under et stort tre henger et skilt med teksten Art 360 Kibera.

En kvinne med afro, som er satt opp i flere hårtopper, og store ringer i ørene, kommer ut gjennom en smal dør. Hun er kunstneren Faith Atieno (33) – en av de første som åpnet kunstgalleri i Kibera, og hun har store drømmer for områdets barn.

På samme måte som mange andre barn fra Kibera, vokste hun opp med en alenemor og mange søsken.

Trangen hennes til å uttrykke seg kreativt brant inne allerede som barn.

– Jeg hadde et stort behov for å uttrykke meg kreativt og få ut følelser som jeg hadde inni i meg. Skolen ga ikke rom for kreativitet, så jeg begynte å lage dukker på fritida som jeg solgte til naboer og venner, sier hun.

Det var først på videregående at hun fant ut at hun virkelig hadde et kunstnerisk talent.

– Jeg husker at vi tegnet diagrammer i biologitimen og læreren min sa: «Faith, du har virkelig en gave!» Etter det ble jeg med en kunstklubb som fikk meg til å innse at jeg var både vakker, kreativ og hardtarbeidende.

– Kunst er helse

Inne i galleriet er veggene dekket med malerier og skulpturer fra gulv til tak. Kvinneansikter og feminine kropper er fremtredende verk, og det er der inspirasjonen hennes kommer fra.

– Min mor preger alt jeg gjør. Hun har i alle år stått opp før solen for å gå timevis til Nairobis markeder for å tjene penger til familien. Jeg følte allerede som barn et ansvar for å hjelpe min mor, og jeg ble på mange måter selv en mor i tidelig alder. Kvinner er så sterke, sier Atieno.

Innerst i rommet sitter barn rundt et bord og maler med sterke farger. Galleriet til Atieno er en plass hvor barn og ungdommer kan komme for å lære seg å male og dele indre tanker gjennom kunsten. Mange av barna som kommer hit er foreldreløse.

– Kunst er helse for meg fordi kunsten får ut det som gjemmer seg inne i deg. Barn har behov for å uttrykke seg og dette er en plass hvor de fritt kan dele sine tanker og følelser, sier Faith.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kunstneren Faith Atieno (33) åpnet galleriet Art 360 Kibera i 2019, og hun er en av få kunstnere i Kibera som driver galleri og som klarer å leve på kunsten sin. </span>
Kunstneren Faith Atieno (33) åpnet galleriet Art 360 Kibera i 2019, og hun er en av få kunstnere i Kibera som driver galleri og som klarer å leve på kunsten sin.

Mottok prestisjetung pris

For noen år siden fikk hun muligheten til å dra til Danmark der hun gjennom organisasjonen Nafsi Africa ble valgt ut til å representere Kenya som kunstner. Tiden i Danmark fikk henne til å oppdage en annen side av kunsten som hun tok tilbake til Kibera.

– Jeg så kvinner som drev fremgangsrike gallerier, og jeg fikk se kunstuttrykk som ga meg inspirasjon til å lage ting som viser verdenen hvor jeg kommer fra. Da jeg kom tilbake til Kibera, begynte jeg å bruke søppel som uttrykksform, sier hun.

I galleriet hennes er det en murvegg dekket av fargerike bilder. Et av bildene forestiller to menn med munnbind på en motorsykkel. Bildet er en del av en kampanje for å spre informasjon om korona. I dag bruker Atieno kunsten sin i samarbeid med FN og lokale organisasjoner for å skape holdningsendringer i Kibera. Hennes jobb for lokalsamfunnet ga henne den prestisjetunge prisen Women of Concern-award i fjor. Prisen deles ut årlig av organisasjonen Concern og er en hyllest til kvinner som på ulike måter driver inspirerende og viktig arbeid.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Som liten jente ble kunsten et viktig verktøy for å håndtere følelser og tanker for Faith Atieno. I dag lærer hun barn og unge å male i Art 360 Kibera, og gir dem muligheten til å uttrykke seg fritt. </span>
Som liten jente ble kunsten et viktig verktøy for å håndtere følelser og tanker for Faith Atieno. I dag lærer hun barn og unge å male i Art 360 Kibera, og gir dem muligheten til å uttrykke seg fritt.

Hennes mål er å skape en plattform hvor kreatører innen kunst, design, mote og andre felt kommer sammen og deler sine talenter. Det skal være en plass rik på materialer som kunstnere kan bruke for å dele sine indre tanker. Hun drømmer om et Kibera der kunsten kan bli veien til et bedre liv.

– Jeg ønsker å jobbe for et bærekraftig Kibera. En plass hvor folk ikke er avhengige av ustabile jobber. Jeg jobber for å overbevise folk om at det er mulig å gjøre noe man elsker på en bærekraftig måte. Kunst kan endre liv, det er jeg sikker på!

Modell på «boda boda»

Et stenkast fra galleriet står en mann på en høyttaler, midt på togskinnene, og spiller guitar. Forbipasserende stopper og ser på mannen som er inne i sin egen verden. Daniel Owino Okoth alias Futwax ble født på et gulv i Kibera i 1995. Faren hans var alkoholiker og moren hardtarbeidende.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Daniel Owino Okoth alias Futwax (27) har jobbet hardt for å klare seg i Kibera, og han er i dag ansatt som musikkprodusent og lydtekniker ved et musikkstudio. Den store drømmen hans er å åpne et eget studio og hjelpe ungdommer bort fra gata gjennom musikken. </span>
Daniel Owino Okoth alias Futwax (27) har jobbet hardt for å klare seg i Kibera, og han er i dag ansatt som musikkprodusent og lydtekniker ved et musikkstudio. Den store drømmen hans er å åpne et eget studio og hjelpe ungdommer bort fra gata gjennom musikken.

– Jeg sov ofte i kirken og ble pastorens altergutt. Det reddet meg fra livet på gata. Jeg har altfor mange venner som har dødd på grunn av narkotika og våpenskudd på Kiberas gater, sier han.

Oppveksten var preget fotball og musikk, og dette ga ham mye glede. Bongo-musikk fra Tanzania og artisten 50 Cent fikk Futwax til å skru opp volumet på radioen i det lille hjemmet. Han droppet ut av skolen etter videregående og prøvde ulike jobber på Kiberas gater før han endte opp som boda boda-sjåfør (motorsykkeltaxi). Ved siden av jobben var han modell og i 2017 ble han kjent som Mr. Kibera da han vant en stor modellkonkurranse. Han fikk kjendisstatus i området, men lommeboken var tom og han måtte fortsette å kjøre passasjerer gatelangs på sin motorsykkel. Futwax er kjent for å jobbe hardt og navnet kommer fra «foot works» – hans evne til å alltid ta de der ekstra stegene for å komme videre.

– Livet i Kibera er hardt men jeg har alltid pushet meg selv til å ikke gi opp. Jeg har mange drømmer som må gå i oppfyllelse, sier Futwax.

Fra talentkonkurranse til musikkprodusent

2017 var et år hvor store ting skjedde. Futwax ble finalist i en talent-konkurranse, og hans fengende rapp og sang om livet i Kibera fikk juryen til å huske ham. Det ble bestemt at de ti beste kandidatene fra konkurransen skulle få opplæring i musikkproduksjon ved et ungdomssenter i området.

– Da jeg så utstyret i studioet visste jeg at musikkproduksjon var min drøm og fremtid!

Inne i det mørke, lydisolerte studioet sitter Futwax i dyp konsentrasjon. Dreadsene henger ned over ansiktet, og han vugger til tonene som kommer ut fra keyboardet. De siste tre årene har han produsert over 300 sanger og laget podcaster. Sangene hans er fremst i Gengeton, som er en blanding mellom rap, reggae og dancehall. Han synger om sosiale problemer i Kibera på «ghettospråket» Sheng, som er Swahili-slang blandet med engelsk.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Livet i Kibera er hardt men jeg har alltid pushet meg selv til å ikke gi opp. Jeg har mange drømmer som må gå i oppfyllelse, sier Daniel Owino Okoth alias Futwax (27)</span>
– Livet i Kibera er hardt men jeg har alltid pushet meg selv til å ikke gi opp. Jeg har mange drømmer som må gå i oppfyllelse, sier Daniel Owino Okoth alias Futwax (27)

Kunstnerne fra Kibera

David Ochieng alias Avido (25)

Nettsted: https://www.lookslikeavido.com/

Instagram: lookslikeavido

Facebook: LooksLikeAvido

Faith Atieno (33)

Instagram: atieno.faith

Daniel Owino Okoth alias Futwax (27)

Facebook: Futwax The Mr. Kibera

Youtube: futwax daniel

Instagram: futwax_daniel

Hans store talent og pågangsmot ga han en fast jobb som musikkprodusent og lydtekniker ved ungdomssenteret, som ble åpnet av den danske skuespilleren Connie Nielsen i 2015. Connie, som er kjent for sine roller i Hollywood-filmer som Gladiator og 3 Days To Kill, bygget senteret som del av hennes «Human Needs Project», som gir rent vann, energi og teknologi til slumområder over hele verden.

Futwax har fått opplæring som gjort han til ekspert på sitt felt. I dag er han lærer for unge musiktalenter som kommer til studioet for å lære musikkproduksjon. For en dag i studioet betaler de 1000 shilling (79 kroner) til senteret. Drømmen til Futwax er å starte et eget studio hvor han kan gi gratis opplæring og hjelpe Kiberas ungdommer bort fra gata.

– Kibera har så mange talenter og ufattelig mange ungdommer brenner for musikken. Utfordringen er at vi ikke har en plattform hvor vi kan selge sangene våre og bli oppdaget, sier han.

Han har for første gang i sitt liv en fast lønn. Når husleie og mat er betalt hjelper han sin mor. Resten av pengene går til USA-reisen og Hollywood – som er den store drømmen.

– Jeg begynte å spare for flere år siden og i 2025 går reisen til Hollywood. Jeg vet at jeg er god nok til å bli oppdaget der og gjøre noe som kan endre mitt og andres liv her i Kibera, sier Futwax.

Powered by Labrador CMS