Kenyas antiterrorsjef: – Myk makt alene er ikke svaret

Martin Kimani, mannen som står aller fremst i Kenyas kamp mot voldelig ekstremisme, er tydelig på at det er komplisert og krevende å bekjempe grupperinger som al-Shabaab. Han sier det krever harde virkemidler.

Samtidig er han glad for utenlandsk bistand, som kan bidra til å gi ungdommer jobb og fremtidshåp - i stedet for at de havner i al-Shabaabs klør.

- Vi har stadig forbedret vår strategi i kampen mot terror. Og en hel verden kunne se hvor effektivt og profesjonelt vi klarte å håndtere det store terrorangrepet i Riverside (bydel i Nairobi. red.anm.) i januar, sier Kimani.

Han leder Kenyas National Counter-Terrorism Centre (NTCT). Senteret ble opprettet i 2004, som et svar på en stadig økende terrortrussel i landet.

NCTC koordinerer myndighetenes antiterrorinnsats, inkludert forsvaret, politiet, sikkerhetstjenesten, migrasjonsmyndighetene, justisdepartementet, finansdepartementet og utenriksdepartementet. I tillegg samarbeider senteret med internasjonale partnere, som FNs utviklingsprogram (UNDP) og bilaterale samarbeidsland.

Hard linje

- Du kan aldri vinne kampen mot terror hvis du kun kjører en myk linje. Men det er heller ingen motsetning mellom hard og myk makt; de går hånd i hånd som del av samme respons. Men det må ligge hard makt i bunn, understreker Kimani.

Som leder for NTCT er Kimani presidentens høyre hånd i kampen mot voldelig ekstremisme.

- Med hard makt mener jeg en proporsjonal respons på aggresjon, og en effektiv bruk av rettssystemet. Med dette kan man bygge opp tilliten mellom sikkerhetstjenesten og landets innbyggere, sier han.

Uttalelsene kommer som et svar på kritikk fra blant annet den kenyanske organisasjonen MUHURI, Muslims for Human Rights, som mener at politiet og sikkerhetsstyrkene i Kenya er for brutale i sin framferd.

Men i Kenyas nasjonale anti-terror-strategi som ble lansert i 2016, går det tydelig fram at voldelig ekstremisme skal bekjempes med både harde og myke midler. Et eksempel på myk innsats er at både sivilsamfunnsorganisasjoner og ulike trossamfunn skal engasjeres i forebyggende arbeid.

Bistandsaktuelt møter NTCT-lederen på en konferanse i byen Kisumu, der mer enn femti muslimske og kristne ledere er samlet for å diskutere hvordan de sammen kan bidra til å bekjempe rekrutteringen av unge mennesker til al-Shabaab og andre terrorgrupper.

- I Kenya har vi vært i stand til å bevare vår fredelige sameksistens og opprettholde dialog mellom ulike religioner. Dette har vi klart tross stadige provokasjoner fra en global jihadist-gruppe, sier Kimani.

- Og, i motsetning til i mange andre land, har vår kamp mot terror ikke gått utover siviles rettigheter. Snarere tvert imot. Vi har blitt et åpnere samfunn, fremholder han.

Tilbakeviser kritikk

- Likevel, i Mombasa og områdene langs kysten kan det virke som mange frykter politiet og sikkerhetstjenesten like mye som de frykter al-Shabaab?

Bistandsaktuelts reporter viser blant annet til samtaler med Muslims for Human Rights, ulike kvinnegrupper, ungdomsgrupper og både muslimske og kristne ledere i området. Historiene som går igjen forteller det samme:

Antiterrorpolitiet torturerer og likviderer mistenkte uten lov og dom...

- Det er non-sense! Vi har overhodet ingen policy som går ut på å drepe mistenkte uten lov og dom. Men politiets egen sikkerhet er viktig for oss. Og blir politiet møtt med skarpe våpen, svarer de med skarpt, sier han.

Antiterrorsjefen forsikrer at myndighetene sitter på «svært få eller ingen» rapporter som peker mot at politiet har handlet uaktsomt.

- Terror-ofrene er viktigst

Samtidig understreker Kimani at myndighetene og politiets viktigste oppgave er å «beskytte Kenyas folk og støtte terror-ofrene» - ikke de som av ulike grunner har havnet i en terrorgruppe.

- Mange snakker om de radikaliserte ungdommene og terroristene som «ofre». De forteller om problemene deres, om deres vanskelige oppvekst og andre grunner til at de endte som terrorister. Og de klager over at terroristenes familier er satt under press fra sikkerhetstjenesten, sier Kimani.

Han er tydelig provosert.

- Men ingen snakker om ofrene, de som har overlevd terrorangrep og de som har mistet sine barn - ikke fordi barna ble terrorister, men fordi de ble drept av terrorister. Det er disse menneskene vi føler mest ansvar for.

Bistand bidrar

Likevel, Kimani er også opptatt av å møte terrortrusselen med «myk makt», i tillegg til de harde metodene. Han syns også det er viktig å styrke motstandskraften i sårbare lokalsamfunn, særlig i de gruppene som er mest mottakelige for rekruttering, understreker han.

NTCT-lederen løfter fram organisasjoner som Kenya Muslim Women Alliance, Kenya Muslim Youth Alliance og MUHURI som eksempler på viktige samarbeidspartnere. Og han mener internasjonale og bilaterale givere har en rolle å spille.

- Selv om Kenya er en av de største økonomiene på det afrikanske kontinentet, har vi ikke lyktes i å gi jobber og fremtidshåp til alle unge kenyanere, innrømmer han.

- Arbeidsledighet i seg selv gjør deg ikke til en terrorist, men håpløsheten du føler kan gjøre deg mer lydhør for en historiefortelling som peker ut syndebukker og gjør at du svikter landet ditt. Derfor er bistandsaktører som bidrar til å gi ungdommer flere muligheter i livet helt klart en del av løsningen på våre problemer.

Global innsats

Men hvis krigen mot terror på Afrikas horn virkelig skal vinnes, må problemet løftes høyere opp på den globale agendaen, mener lederen for Kenyas anti-terrorsenter.

- I Somalia er politikerne så opptatt av intern rivalisering at ingen evner å ta kontroll over egne territorier. Og det internasjonale samfunnet har så langt heller ikke evnet å gripe inn i Somalia med det som skal til for å knuse al-Shabab, fremholder Kimani.

Han mener verdenssamfunnet, som i andre sammenhenger gir betydelig militær og økonomisk støtte til anti-terror, har sviktet øst-Afrika.

- Vår største utfordring er globale «dobbelt-standarder» i krigen mot terror. Hvis det internasjonale samfunnet hadde satt inn like store styrker mot al-Shabab som de har gjort mot IS i Midtøsten, ville vi vært langt på vei.