Det kinesiske vaksinediplomatiet vakler i Afrika

Minst 40 afrikanske land har nå blitt rammet av sin andre smittebølge, og kontinentet registrerte 91 000 dødsfall totalt denne uken. Få afrikanske land har så langt kunnet sette i gang sitt nasjonale vaksineringsprogram mot koronaviruset i januar.

Den lille øystaten Seychellene mottok 50 000 doser av den kinesiske Sinopharm-vaksinen i januar, og har begynt å vaksinere egen befolkning. Dosene kom imidlertid ikke fra kinesiske myndigheter, men som en gave fra De forente arabiske emirater.

Da viruset begynte å spre seg på det afrikanske kontinentet i fjor, troppet Kina opp med gratis munnbind, testutstyr og medisiner. Kinas president Xi Jinping lovet også å «prioritere Afrika» i landets vaksinedistribusjon. Det skjedde etter at afrikanske innvandrere i den kinesiske byen Guangzhou var blitt kastet på gata i frykt for importsmitte, og videoer av hjemløse afrikanere provoserte stort i mange afrikanske land.

Hendelsen resulterte i mistillit mellom Kina og afrikanske land, og var noe av det kinesiske vaksinediplomater skulle rette opp i. I oktober besøkte femti afrikanske diplomater Sinopharm sin vaksinefabrikk, der de ble forsikret om at vaksinen ville komme dem til gode så fort den var ferdig utviklet. Fire måneder senere er det fortsatt ikke kommet nyheter om vaksineavtaler mellom Kina og Afrika sør for Sahara.

Stor produksjon

De kinesiske vaksinene Sinovac, Cansino og Sinopharm er nå nødgodkjent for bruk i flere land, og kinesiske myndigheter har inngått vaksineavtaler med minst 24 stater. De fleste av dem er lav- og mellominntektsland, og teller blant annet Brasil, Filippinene, Bahrain, Tyrkia, Egypt og Singapore. Sinopharm og Sinovac har kunngjort at de til sammen kan produsere opp til to milliarder doser i løpet av 2021, og utgjør sånn sett en stor del av det globale vaksinemarkedet.

Disse vaksinene trenger ikke å lagres på svært lave temperaturer, slik som den tysk-amerikanske vaksinen Pfizer. De greier seg på vanlig kjøleskapstemperatur på mellom to og åtte grader, og vil sånn sett være bedre egnet for distribusjon i afrikanske land. Sinopharm-vaksinen virker også mot det muterte viruset som oppsto i Sør-Afrika, om enn med redusert effekt, ifølge en studie som ble publisert av kinesiske forskere denne uken.

Store forventninger

Da Kinas utenriksminister Wang Yi turnerte det afrikanske kontinentet i januar, var det knyttet forventninger til at han ville inngå leveringsavtaler med afrikanske ledere. Han reiste imidlertid hjem uten en eneste kontrakt i kofferten.

Samtidig har statlige, kinesiske selskaper som opererer i Afrika vaksinert sine ansatte siden juni i fjor. Kinas utenriksdepartement forklarte forsinkelsene med et «enormt nasjonalt behov» i en uttalelse forrige uke, og skrev videre at selv om myndighetene møter utfordringer, prøver de å «utvikle internasjonalt vaksinesamarbeid, særlig med utviklingsland (...), ved å sikre støtte og assistanse ut i fra deres behov og vår kapasitet». Samtidig har kinesiske myndigheter prøvd å forsikre om at deres vaksiner er enklere å håndtere og sånn sett best egnet for afrikanske land, og også sådd tvil om effektiviteten til vestlige vaksiner.

En forsvunnet forretningsmann

Etter at koronaviruset spredte seg utover Kinas grenser i fjor, ble teknologiganten Jack Ma landets ansikt utad. Han skulle redde det internasjonale omdømmet, og var snar med å sende medisinsk utstyr til Etiopia, Kenya og Zimbabwe, samt sette opp læringsopplegg for helsepersonell over det afrikanske kontinentet.

«Verden kan ikke bære de katastrofale konsekvensene av en epidemi av covid-19 i Afrika», uttalte han. Ma sto for store, livreddende leveranser, men han og kinesiske myndigheter ble også kritisert for å sende utstyr av dårlig kvalitet, og for å ha krevd signerte takkeerklæringer fra landene de donerte til. Noen av donasjonene resulterte også i en korrupsjonsskandale som stilte spørsmål ved Ma sine kontrollrutiner, da kenyanske myndigheter oppdaget at deres nasjonale utstyrsenhet solgte utstyr som var ment for Kenyas befolkning til selskaper i Tanzania.

I oktober forsvant plutselig Jack Ma fra offentligheten. Det skjedde etter at han hadde holdt en tale i Shanghai der han anklaget kinesiske myndigheter for å hindre den teknologiske utviklingen i landet. Han ble også borte fra TV-showet Africa‘s Business Heroes, hans eget filantropiske entreprenørprogram der ti afrikanske finalister konkurrerer og han er dommer. I januar dukket han opp på kinesisk statlig TV, men twitter-kontoen holder han seg unna, og det kinesiske vaksinediplomatiet - som han kunne gått i bresjen for - har han knapt deltatt i utad. Cainiao, som er den logistikk delen av Jack Mas netthandel-selskap Alibaba, har i samarbeid med flyplassen Shenzhen Baoan satt opp det de kaller en «global leveringsbase for vaksiner». Derfra skal doser kunne flys direkte til Addis Abeba i Etiopia, men luftveien er ennå ikke tatt i bruk.

Sputnik sendes sørover

Flere afrikanske regjeringer er i samtaler med kinesiske myndigheter og selskaper om vaksiner, men så langt har ikke dialogene ført frem.

Det russiske investeringsfondet derimot, som promoterer Sputnik-vaksinen til selskapet Gamaleya, var det første som leverte vaksinedoser til et afrikansk land. Guinea vaksinerte 55 mennesker i slutten av desember, på et eksperimentelt grunnlag, gjennom et pilotprogram foreslått av investeringsfondet selv. I hovedsak var det autoritetspersoner som fikk Sputnik-sprøyten, deriblant det vestafrikanske landets 82 år gamle president Alpha Condé. Vaksineringen var et resultat av «gode bilaterale relasjoner», uttalte direktøren for det nasjonale helsedirektoratet i Guinea.

Denne uken ble det publisert en fagfellevurdert studie i tidsskriftet The Lancet, som sier at den russiske vaksinen er 91,6 effektiv - altså på høyde med Pfizer og Moderna. Kirill Dmitriev, som leder det russiske fondet som promoterer vaksinen, sa at studien viste Sputnik V som en «vaksine for menneskeheten». Nå har 15 land nødgodkjent Sputnik, deriblant Algerie og Tunisia. Dmitriev har også signalisert at det meste av vaksinedosene vil distribueres gjennom direkte, bilaterale avtaler med land, kun en liten del vil gå til globale ordninger som Covax, som skal sikre lav- og mellominntektsland tilgang. Det vil si at landene med små ressurser eller svake forbindelser også her kan havne bakerst i køen.

Kinesiske og russiske vaksiner kjøpes opp

En spørreundersøkelse gjennomført i 17 land med 19 000 deltakere i januar, viste at de spurte var mest skeptiske til en koronavaksine fra Kina, deretter til en fra Russland og India. Men etter hvert som disse vaksinene blir godkjent av flere instanser og behovet for doser øker, kan disse oppfatningene endre seg.

Forrige uke ble Ungarn det første landet i Europa som godkjente den kinesiske Sinopharm-vaksinen for nasjonalt bruk. Mer rift kan det bli om de russiske og kinesiske vaksinene om også EU vil kjøpe dem, slik Tysklands helseminister oppfordret til denne uken. Dmitriev i det russiske investeringsfondet har sagt at de vil prøve å få Sputnik godkjent av EU i løpet av februar, og på den måten vinne 25 prosent av den globale markedsandelen. Hvordan dette vil påvirke tilgangen i afrikanske land, gjenstår å se.