Rent vann er en utfordring i Liberia som i mange andre land. Misjonsalliansen og den liberiske organisasjonen AEL skulle samarbeide om å gi 15 000 mennesker bedre tilgang på rent vann og bedre sanitære forhold. Men en granskning viser at ansatte i organisasjonene samarbeidet om å underslå millionbeløp.
Rent vann er en utfordring i Liberia som i mange andre land. Misjonsalliansen og den liberiske organisasjonen AEL skulle samarbeide om å gi 15 000 mennesker bedre tilgang på rent vann og bedre sanitære forhold. Men en granskning viser at ansatte i organisasjonene samarbeidet om å underslå millionbeløp.

Skulle gi rent vann, lagde falske regninger:

Fem millioner bistandskroner trolig underslått av kristen organisasjon i Liberia

Misjonsalliansen har måttet tilbakebetale over fire millioner kroner til Norad. – Organisasjonens kontroll har vært for dårlig, mener Norads korrupsjonsjeger. Trosbaserte norske organisasjoner er involvert i hele 10 av 14 misligholdsaker i Norads ferske misligholdsrapport.

Publisert Sist oppdatert

Saken ble gradvis avdekket etter at Misjonsalliansen i 2020 ble tipset om at ikke alt var som det skulle være hos deres partner Association of Evangelicals of Liberia (AEL) .

Misjonsalliansen hadde siden 2016 samarbeidet med organisasjonen i Liberia om å sørge for rent vann og bedre sanitære forhold for rundt 15 000 mennesker. Prosjektet medførte betydelige pengeoverføringer fra Norge og hadde en ramme på rundt 10 millioner kroner. Prosjektet fikk også millionstøtte via Norads avtale med paraplyorganisasjonen Digni, hvor Misjonalliansen er medlem.

Norad ble orientert om varselet i 2020. Men Misjonsalliansen mente at de hadde god kontroll over prosjektet og hevdet til å begynne med at det var lite som tydet på at det var noe galt, fremgår det av dokumenter Bistandsaktuelt har fått innsyn i.

Misjonsalliansen gjorde imidlertid flere undersøkelser og gradvis vokste mistanken mot AEL. Våren 2021 hyret Misjonsalliansen inn revisorfirmaet Pro Act International til å gjøre en såkalt spesialrevisjon av prosjektet - en ekstra grundig granskning. Pengestrømmen fra Norge til AEL i Liberia ble også stanset.

Knusende rapport

Rapporten, som tok for seg perioden 2018-20, var brutal lesning. Ledelsen og flere ansatte i AEL hadde systematisk underslått penger fra prosjektet i flere år. Metoden var hovedsakelig å blåse opp kostnadene i prosjektet gjennom å bruke fiktive bilag.

Nesten 70 prosent av pengene som revisorfirmaet gransket bruken av kunne ikke gjøres rede for.

Rundt 4,7 millioner kroner, penger som altså skulle vært brukt på å hjelpe fattige mennesker i Liberia, var trolig blitt underslått. Ledelsen og minst 10 ansatte deltok i svindelen, ifølge rapporten.

Det framgår av Norads dokumenter at ledelsen i AEL avviser anklagene.

Til avisa Vårt Land, som tidligere har omtalt denne saken, skriver Generalsekretær og pastor James T. Cooper i en epost at organisasjonene han leder har gitt klare bevis for at anklagene mot dem er feil, men at disse bevisene ble ignorert av revisjonsfirmaet.

– Veldig alvorlig

Men Misjonsalliansen, Digni og Norad er ikke i tvil om at granskningen viser at ansatte i AEL har gjort seg skyldige i systematisk underslag.

– Da vi fikk rapporten skjønte vi med en gang at det var veldig alvorlig. Vi ser jo helt klart at det er flere ting vi burde gjort annerledes, at vi burde hatt sterkere rutiner for oppfølging, sier Hanne Holmberg Chavez som er leder for internasjonal avdeling i Misjonsalliansen.

Hun forteller at den norske organisasjonen har gjort en rekke endringer i måten de jobber på som en følge av denne saken.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Med en gang vi fikk granskningsrapporten skjønte vi at dette var en veldig alvorlig sak, sier Hanne Holmberg Chavez som er leder for internasjonal avdeling i Misjonsalliansen</span>
– Med en gang vi fikk granskningsrapporten skjønte vi at dette var en veldig alvorlig sak, sier Hanne Holmberg Chavez som er leder for internasjonal avdeling i Misjonsalliansen

– Vi har blant annet styrket våre finansielle systemer, vi har gjort gjennomganger av alle våre partnere og vi har ikke fornyet avtaler som gikk ut i 2021 for å styrke oppfølgingen av gjenværende partnere. En slik alvorlig sak som dette har selvfølgelig mange læringspunkter for oss, sier hun.

– Vanskelig å oppdage

– Det er vanskelig å skjønne at så omfattende mislighold kunne foregå over flere år. Hvorfor oppdaget dere det ikke før?

– Underslaget var satt i system på en måte som gjorde at alle bilag og kontrakter så riktige ut. Både ledelse og ansatte samarbeidet om å skjule underslaget, og AEL har hatt samarbeid med andre internasjonale partnere over flere tiår. Slike tilfeller er vanskeligere å avdekke, men burde selvsagt vært oppdaget gjennom vår økonomiske monitorering og årlige revisjon.

Holmberg Chavez påpeker at mye tyder på at en god del av aktivitetene i prosjektet faktisk ble gjennomført.

– Våre folk har jevnlig besøkt prosjektområdet og fulgt tett opp. Så vi vet at mye av det som var planlagt faktisk er blitt gjort, men at kostnadsnivået er blitt blåst opp. Samtidig er det helt klart at vi kunne gjort mer hvis ikke pengene hadde blitt misligholdt.

– Det er flere saker som involverer trosbaserte organisasjoner i Norads siste kvartalsrapport. Misjonsalliansen samarbeidet her med en trosbasert organisasjon i Liberia. Er det en fare for at trosbaserte organisasjoner stoler «for mye» på andre trosbaserte organisasjoner, slik at kontrollen med pengebruken blir svakere enn den burde vært?

– Nei, det er det etter min mening ingen ting som tyder på. Vi er underlagt akkurat de samme reglene og følger de samme rutinene når vi samarbeider med trosbaserte organisasjoner som når vi samarbeider med organisasjoner som ikke er trosbaserte.

«For dårlig»

Svend Skjønsberg som leder Norads internrevisjon skriver i en epost til Bistandsaktuelt at Misjonsalliansens kontroll med den lokale partneren har vært for dårlig.

– Norad mener at Misjonsalliansen ikke fulgte opp avtalen i tilstrekkelig grad for å oppnå sikkerhet for at det er god kontroll med bistandsmidlene. En slik konklusjon kan trekkes ved at kravene i tilskuddsavtalen holdes opp mot både den informasjonen som Digni la til grunn for søknaden av prosjektet, og de konkrete observasjoner og funn som har fremkommet i granskingsprosessen, skriver Skjønsberg

– Har underslaget gått ut over det prosjektet skulle levere til lokalsamfunnene i Liberia?

– Ja, Norad vurderer det slik at misligholdet i vesentlig grad har gått ut over det prosjektet skulle levere, da granskningsrapporten avdekket blant annet fiktive bilag og rapporter for aktiviteter og anskaffelser som ikke var gjennomført.

Norad har krevd og fått tilbakebetalt rundt 4,2 millioner kroner. Samtidig utelukker ikke Skjønsberg at penger kan ha blitt underslått også tidligere. Granskerne så kun på årene 2018-2020, men prosjektet har fått støtte siden 2016.

– Ut fra funnene er det potensielt også misbrukt Norad-midler i 2016-2017, med mindre risikobildet hos partneren og i prosjektet var vesentlig annerledes i de første årene.

– Kommer Norad til å følge opp saken på noen måte?

– Fra Norads side er varslingssaken avklart og midlene er tilbakeført til Norad fra Digni. I den videre dialogen med Digni vil Norad ha særlig fokus på Dignis oppfølging av medlemmer og deres partnere, økonomistyring og internkontroll.

Digni tar selvkritikk

I rapporten over mislighetssaker for første kvartal 2022 er det 14 avsluttede saker hvor Norad har krevd penger tilbake. Totalt har litt over 6,5 millioner kroner blitt betalt tilbake til Norad i perioden.

Hele fem av de 14 sakene involverer paraplyorganisasjonen Digni og deres medlemsorganisasjoner. Den klart største og mest alvorlige saker er saken fra Liberia. I tillegg er det er to saker fra Kongo hvor det er avdekket mislighold og mangel på dokumentasjon i prosjekter som Frelsesarmeen og Norsk Pinsemisjon har hatt med lokale partnere.

I et annet prosjekt har Frelsesarmeens lokale partner i India gjort seg skyldig i underslag i India samt at en prosjekansatt hos Norsk Luthersk Misjonssambands lokale partner i Indonesia har gjort seg skyldig i underslag. Som følge av disse fem sakene har Dignis medlemsorganisasjoner måtte betale tilbake over 5,8 millioner kroner.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">I årets første kvartalsrapport over saker hvor bistandspenger er blitt misligholdt, er Dignis medlemmer involvert i fem saker. Generalsekretær Hjalmar Bø innrømmer at oppfølgingen kunne vært bedre i flere av sakene.</span>
I årets første kvartalsrapport over saker hvor bistandspenger er blitt misligholdt, er Dignis medlemmer involvert i fem saker. Generalsekretær Hjalmar Bø innrømmer at oppfølgingen kunne vært bedre i flere av sakene.

– Vi ser veldig alvorlig på disse sakene fordi penger ikke når prosjektenes formål. At forholdsvis mange saker fra våre medlemsorganisasjoner kommer samtidig på denne kvartalsrapporteringen har sammenheng blant annet med at vi sammen med Norad har intensivert innsatsen for å få avsluttet flere eldre saker, sier Hjalmar Bø som er Generalsekretær i Digni.

– Burde vært bedre

– Men Digni skal jo nettopp hjelpe medlemsorganisasjonene med å unngå at slikt skjer. Har dere vært gode nok?

– Sammen med våre medlemmer jobber vi kontinuerlig med å styrke systemer, strukturer og kompetanse for å forebygge mislighold. I en del av disse sakene ser vi at vår oppfølging burde vært bedre, slik at mislighold hadde blitt avdekket tidligere. På bakgrunn av dette har vi tatt flere grep, deriblant utviklet nye verktøy for partnervurdering. Vi har også gått grundig gjennom alle sakene for å ta lærdom fra dem, sier Bø.

Trosbaserte organisasjoner er for øvrig veldig godt representert i årets første kvartalsrapport over misligholdssaker.

I tillegg til de fem sakene som involverer Digni og deres medlemsorganisasjoner er det tre saker hvor Kirkens Nødhjelps lokale partner i Mali ikke har kunne dokumentere sine kostnader. Norad har også avsluttet to saker som involverer Strømmestiftelsen og mislighold hos deres lokale partner i Uganda og Nepal.

Powered by Labrador CMS