Bevarer Timbuktu-bøkene som ikke ble brent

For tre år siden brant islamske ekstremister oldtidsmanuskripter i gatene i Timbuktu. Tusenvis av 800 år gamle bøker gikk tapt. Men ikke alt. Nå dukker gamle kulturskatter opp fra hemmelige gjemmesteder og private økenbibliotek. Norge støtter arbeidet for å bevare kulturskatten.

Publisert

Det sagnomsuste byen Timbuktu ligger sør i Saharaørkenen. Et godt stykke inn i det nordlige Mali. Siden det 13. århundret har det vært et av viktigste kulturstedene i den muslimske verden.

Mellom 2012- 2013 ble store deler av landet erobret av radikale islamister. Det ble en internasjonal nyhet at jihadister brente verdifulle, enestående historiske dokumenter i ørkenbyen. Mange trodde alle de historiske dokumentene hadde gått tapt for alltid. Slik var det ikke.

– I perioder dukker det opp rundt 700 dokumenter i uken. Det er mange som vi ikke har hatt kjennskap til tidligere, sier Mohamed Diagayeté, generalsekretær for Ahmed Baba Instituttet i Timbuktu. De har tusenvis av originalmanuskripter oppbevart.

Intellektuell historie

I storhetstiden ble Timbuktu det største handels – og kunnskapssenteret i Afrika. Ørkenbyen hadde 25.000 studenter på en tid da det bodde rundt 100.000 mennesker byen.

– I tidlig middelalder var Sankoré Universitetet i Timbuktu det største i den muslimske verden. Å finne manuskripter fra den tiden er som å finne gull. De aller første manuskriptene ble skrevet på lær. Bøkene omhandlet filosofi, teologi, kjemi, biologi, astronomi, astrologi, logikk, medisin, matematikk, politikk, jus, islamsk jus, økonomi, geografi og litterær framstilling, forklarer Diagayeté.

Brente verdensarv

To tredjedeler av det nordlige Mali ble okkupert av forskjellige jihadist-grupper i 2012, mange med tilknytning til Al Qaida i Magreb (AQIM). De rykket sørover, angrep byer, overtok radiostasjoner, forbød folk å se på TV og styrte med streng hånd.

Mens de fortsatt okkuperte Timbuktu brente jihadistene verdifulle dokumenter foran øynene på folket i byen. Manuskripter som var del av UNESCOs kulturelle verdensarv ble til aske.

– Jihadistene okkupert det ene bygget i instituttet, fyrte opp og stjal dokumenter. Da gikk tilsammen 4203 verdifulle, unike manuskripter tapt. Dette er dokumenter som hadde overlevd mange århundrer og tre store imperier i Vest Afrika: Ghana-imperiet, Mali-imperiet og Songhay-imperiet.

Da jihadisthæren nærmet seg hovedstaden grep franske soldater inn i februar 2013. Gjenerobring av landet med Frankrikes og Tsjads hær i spissen satte en stopper for videre ødeleggelser. En FN-styrke er nå utplassert i landet.

Diagayeté påpeker at også under den franske kolonitiden i Mali mellom (1894- 1959) ble manuskripter brent og stjålet som «seiersbevis» på koloniseringen av Vest Afrika.

– Dette førte til at oldtidsdokumenter gikk under jorden, fram til i dag. Mange eiere nekter fortsatt å utlevere dem, ikke engang til utlån. Men nå har mye begynt «å komme opp fra jorden» igjen.

Det antas at det kan være mellom 300.000 og 700.000 svært gamle manuskripter i nordområdene i Mali. Mye er i private hender. Bare i byen Timbuktu finnes 60 private bibliotek. Et stort antall manuskripter har blitt flyttet til hovedstaden Bamako for å beskytte den historiske skatten fra eventuelle nye angrep fra rebellene.

Omtaler slaveriet

– I dag er cirka 20 manuskripter oversatt til fransk, fra arabisk, ved vårt institutt. Dokumentene jeg har lest omhandler lokal historie og slaveri. Hvis du var muslim kunne du ikke bli slave. Dokumentene forteller at man tidligere hadde slaver i Mali. Det var et kastesystem og slavene var lavest på rangstigen. Det var vanlig blant befolkningen at de sterkeste holdt de svakeste som slaver. Andre ble tatt med tvang og ført nordover til salg, forklarer Diagayeté.

Til tross for mange farer; invasjoner, kriger, brann, anarki, oversvømmelser, tørke og andre kriser antas rundt en million eldgamle manuskripter på 8 afrikanske språk (utenom latin) å ha overlevd i hele Vest Afrika. Over 100.000 manuskripter er fortsatt ute blant folk i Timbuktu og et ukjent antall antas fortsatt å være begravd under sanden i ørkenen.

Digitaliseres

– Vi fryktet alt ville gå tapt under krigen. Manuskriptene i Timbuktu tilhører Undervisningsdepartementet. Manuskriptene skal i framtiden oversettes og digitaliseres. Bibliotekarer utdannes på spreng. Kollegene mine og jeg vil vite hva dokumentene inneholder. Utfordringen er å få oversatt manuskriptene. De er skrevet på arabisk (datidens Afrikas Latin). Nasjonalbibliotekets direktør Amadou Sidebé forteller dette.

– Vi prøver for første gang å få samlet manuskriptene. Det er vanskelig å få samlet manuskripter som inneholder familiehistorier, eller hvis coveret er pent eller godt bevart. Da blir dokumentene dyre. Ahmed Baba-instituttet gir lovnad om en kopi til familiene, eller tilbud om betaling, forklarer Sedebé.

Om det historiske Timbuktu

Manuskripter fra det 10. og 11. århundret kan formidle at handelsmenn kom fra Egypt og Marokko for å selge varene sine i Timbuktu og Gao.

Mange kom langs elven Niger. Blant de handelsfarende var det flere som skrev reiseskildringer, sanger og dikt. På vei tilbake fra Timbuktu tok de med seg salt, gull og brukskunst. Timbuktu var møtepunkt mellom nord, vest og sør. Det var slik det arabiske skriftspråk kom til Timbuktu. Med de store karavanene på kameler, kom papyrus og store fugler fra Kairo, fra sør kom gull, slaver og elfenben. Fra vest kom krydder. Dette skjedde i datidens Ghana, (supermakt i Vest Afrika) Ghana hadde ledere som konverterte til islam. Religionen kom fra den arabiske halvøya og det var også handelsmenn som spredte islam sørover.

Da imperiet Ghana gikk under tok Mali-imperiet dets plass. Kong Sundiata Keita erobret det daværende imperiet Ghana i 1240. To generasjoner senere gjorde Mansa Musa kongedømmet Mali til et stort imperium. Islam ble den dominerende religionen i maliske byer og arabisk de lærdes språk og nyttig i kommunikasjonen mellom folkeslagene. På samme måte som Latin i middelalderens Europa assosieres med kristendom, ble arabisk i middelalderens Afrika assosiert med islam. På samme måte som Europeerne brukte latin som skriftspråk, brukte afrikanere arabisk i Middelalderen.

Den mest lønnsomme handelsvaren i Timbuktu var bøker. Å kjøpe bøker var sosialt ansett som god investering og var en stor kilde til prestisje. For eksempel viser en kronikk fra den tiden at Kongen kjøpte en flott ordbok som hadde en verdi tilsvarende prisen på to hester.

Ifølge datidens kjente forfatter Leo Africaneren, i 1526 var «folket I Timbuktu lett til sinns. De pleide å vandre inn til byen på kveldstid mellom 22.00-01.00. Der spilte de instrumenter, lekte og danset. Blant dem kunne man finne mange professorer, dommere og dannede menn. Der selges også mange håndskrevne Nord- Afrikanske bøker og det blir gjort større profitt på bøker enn noen annen handel», skrev han.

Powered by Labrador CMS