Budsjettkompromiss ga bråstopp for jobb-satsing i Afrika og Sør-Amerika

Til sammen 67 bedrifter hadde sendt inn foreløpige konseptnotater til Norads program Enterprise Development for Jobs. De konkurrerte om en pott til jobbskapingsprogrammet som de trodde var på 20 millioner kroner.

Teknologiselskapet Sensonomic var blant bedriftene som hadde en søknad inne til vurdering i Norad. Søknaden gjaldt et prosjekt for digital kartlegging av balsa-tre i urfolksområder i Amazonas.

– Kanselleringen var både overraskende og trist. Vi hadde tro på prosjektet. For urfolkene kunne dette vært et nyttig redskap i god skogforvaltning. I første omgang for balsatre, men det kunne også tas videre til andre bruksområder i for miljøvennlig og bærekraftig drift i skogen, sier administrerende direktør Anders Gundersen.

For bergensbedriften betydde det at tre ansatte hadde jobbet fånyttes i noen uker. For partnerne i Sør-Amerika var også flere arbeidsdager gått til spille.

Etterspurt og verdifullt

Det superlette treverket balsa er etterspurt som materiale i blant annet vindmøller og finnes blant annet i urfolksområder i Ecuador og Peru.

– Den høye etterspørselen gjør også at urfolksområdene utsettes for et ytre press, blant annet fra kommersielle aktører som står bak illegal hogst. Vi var i ferd med å etablere systemer som kunne kartlegge og registrere forekomstene, i et samarbeid med organisasjoner som jobber for urfolkenes interesser, forteller Gundersen.

Totalrammen for prosjektet var på 4 millioner kroner, hvorav Norad var bedt om et tilskudd på 50 prosent. De resterende 2 millionene skulle bedriften selv investere.

Gundersen hadde fått et foreløpig svar fra Norad om at man ønsket tilleggsdokumentasjon. Men så kom nyheten som lyn fra klar himmel 24. februar i år. Bevilgningen som skulle brukes på ordningen, fantes ikke lenger.

Budsjettkompromiss ga kutt

På Stortinget hadde regjeringspartiene Ap og Senterpartiet i november i fjor forhandlet med sin foretrukne budsjettpartner SV for å sikre støtte til statsbudsjettet. For bistandsbudsjettet betydde det endringer.

SV hadde klart å få til påplusninger i sine hjertesaker - som mer til nødhjelp, likestilling, havsatsing og FNs utviklingsprogram. Men totalsummen av plusser måtte også finansieres gjennom noen minusposter, deriblant et kutt på 100 millioner kroner for budsjettposten «Næringsutvikling og handel».

– Dette vedtaket, etter forhandlinger mellom partier på Stortinget en sen nattetime, var preget av hastverk og manglende grundighet. Når det skjer på denne måten, så er det jo ingen eksterne aktører som blir hørt, og det virker som om de involverte partiene ikke var klar over konsekvensene, sier Tore Myhre, avdelingsdirektør i NHOs internasjonale avdeling.

Han understreker ordningens viktighet i å avlaste norske bedrifter for risiko – samtidig som den har innebåret økt økonomisk aktivitet og jobbskaping i lavinntektsland.

– Vi vet også, ut fra flere års erfaring, at mange bedrifter har lagt mye arbeid i dette og at de leverer søknader av høy kvalitet, sier Myhre.

Instruks fra UD

25. januar i år kom beskjeden fra UD til Norad – i form av et såkalt tildelingsbrev med instrukser til bistandsbyråkratene om oppfølging av Stortingets vedtak.

Nå var det opp til direktoratet å prioritere hvor kuttet, som utgjorde over 20 prosent av den opprinnelige bevilgningen til næringsutvikling og handel, skulle tas.

Samtidig understreket departementet at de resterende midlene (på 339 millioner kroner) både skulle bidra til høyt prioriterte norske utviklingsmål: bekjempelse av ulikhet, sikre økt matsikkerhet, fremme digitalisering, bekjempe slaveri i verden og sikre fattige lands forhandlingsposisjon i WTO:

«Å bidra til grønn og rettferdig omstilling i arbeidet med å gjenoppbygge bærekraftig næringsutvikling, lokal produksjon og lokale forsyningskjeder og arbeidsplasser i utviklingsland post-covid skal være en overordnet prioritering for all innsats på posten. Innsatsen skal særlig bidra til å skape arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara», skrev UD.

Norad: – Uforsvarlig å gå videre

Blant tiltakene som Norad så seg nødt til å ofre, var jobbskapingsprosjektet, mens blant annet en satsing på fornybar energi ble beholdt. I slutten av februar ble beslutningen meddelt 67 skuffede og overraskede bedrifter.

– Norad beklager overfor søkere som har brukt tid og ressurser på å utarbeide konseptnotater til en støtteordning som nå ikke gjennomføres som planlagt. Vi forstår at dette oppleves som uheldig for søkerne. Bevilgningen til næringsutvikling ble redusert kraftig, med de konsekvenser dette nødvendigvis har for redusert støtte på området. Det var rett og slett ikke forsvarlig å gå videre med en søknadsprosess som hadde bundet opp ressurser i flere år framover når vi fikk et så stort kutt, sier underdirektør i Norad Tullik Helene Ystanes Føyn.

Hun presiserer at Norads støtteordning rettet mot energiinvesteringer ikke er blitt påvirket av budsjettkuttet.