Ami Akuei (th), Ajah Ariot og Auer Yuol (tv) sorterer urter fra ugress, plantene kokes så som et supplement til det som måtte finnes av mat.
Ami Akuei (th), Ajah Ariot og Auer Yuol (tv) sorterer urter fra ugress, plantene kokes så som et supplement til det som måtte finnes av mat.

Ukraina-krisen skaper sult flere steder:

WFP må kutte nødhjelpen – i Sør-Sudan spiser folk ugress og urter for å overleve

Sist uke varslet Verdens matvareprogram (WFP) ytterligere kutt i hjelpen til folk i kriserammede Sør-Sudan. Men i det sultrammede Jonglei ber innbyggerne om mer, ikke mindre, å fø ungene sine med. – Vi har ikke mat, sier Di Diing Akuthom til Bistandsaktuelt.

Publisert

Byen Bor står alt under vann, selv om regntiden så vidt er i gang.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">En dags regn fører til flom i Bor, her har ikke vannet trukket seg tilbake etter flommen i fjor. Ettersom vannet stiger, flytter innbyggerne rundt.</span>
En dags regn fører til flom i Bor, her har ikke vannet trukket seg tilbake etter flommen i fjor. Ettersom vannet stiger, flytter innbyggerne rundt.

En halv dags kraftig regn var alt som skulle til, så ble deler av byen, og svært mange av dens innbyggere, inkludert mange internt fordrevne, oversvømt. Vannet står nemlig fortsatt høyt etter i fjor, det tredje flomåret på rad. Nær sentrum av byen ruller internflyktninger opp teltdukene sine i et forsøk på å tørke sandbunnen de sover på.

– Det er slik hver gang det regner, sier Ami Akuei til Bistandsaktuelt.

Sammen med Ajah Ariot og Amer Yuol sitter hun på et teppe foran det opprullede teltet, og sorterer ugress og urter. De grønne bladene er et supplement til dagens middag, som ellers består av stadig mindre rasjoner kokt på maismel eller sorghum, avhengig av hva Verdens matvareprogram har delt ut den måneden.

– Myndighetene kontrollerer denne siden av veien, vi kommer fra et stykke unna på den andre siden. Der kan vi ikke lenger være, for der har ingen kontroll. Vi pleide å dyrke vår egen jord der, forteller Akuei.

Fakta:

  • Det er anslått at 8,9 millioner sørsudanere trenger humanitær assistanse i løpet av året. Dette er mer enn tre fjerdedeler av befolkningen. I tillegg trenger 2,3 millioner flyktninger fra Sør-Sudan i nabolandene assistanse.
  • I slutten av april varslet Verdens matvareprogram partnerorganisasjoner at de måtte kutte i rasjoner og målgruppe grunnet høye priser som følge av krigen i Ukraina. I begynelsen av juni varslet organisasjonen ytterligere kutt. Antall mottagere av hjelp fra Matvarefondet er nå redusert fra syv millioner til 4,5 millioner.
  • Borgerkrigen i Sør-Sudan pågikk mellom 2013 og 2018, da det ble inngått en maktfordelingsavtale mellom noen av partene. Det er allikevel flere lokale konflikter på gang, og i Jonglei er det særlig kvegtjuveri og hevnaksjoner som skaper problemer.
  • I regionen, som også omfatter Etiopia, Kenya og Somalia, anslås det at rundt 20 millioner mennesker i år står i fare for å sulte. Årsakene er blant annet krig, dårlig styresett, flom (Sør-Sudan) og tørke (Etiopia, Kenya og Somalia)

– Vi får noe støtte fra FN og de andre organisasjonene her. Men hadde vi vært hjemme i landsbyen kunne vi dyrka sjøl, tatt av oss husdyra, byttet til oss ting vi trengte, men her, her er det ingenting. Ingenting annet enn flomvann.

WFP: Svært bekymret

FN og de humanitære organisasjonene har anslått at 8,9 millioner mennesker i Sør-Sudan trenger nødhjelp i løpet av året. Det tilsvarer tre fjerdedeler av landets befolkning, og skyldes en kombinasjon av konflikt, flom og dårlig styresett. Syv millioner anslås å ha behov for matvarehjelp, men forrige uke opplyste Verdens matvareprogram (WFP) at de nå har som mål å nå bare fire og en halv million i løpet av året.

– Vi er svært bekymret for hvordan disse kuttene vil påvirke barn, kvinner og menn som ikke har nok å spise denne sesongen. Disse familiene har brukt opp sine reserver og trenger umiddelbar humanitær assistanse for å få mat på bordet, sa fungerende landdirektør Adeyinka Badejo i en pressemelding fra FN-organisasjonen.

Men dette er ikke første gang organisasjonen kutter matrasjoner i Sør-Sudan i inneværende år. Det forrige kuttet kom i månedsskiftet april-mai. I ukene som har gått siden det, har sørsudanerne også opplevd et kraftig prishopp på mat. Hva kuttene og de økte matvareprisene har ført til vet Abraham Achuoth Dau og Martha Ayen Ajak altfor godt. De er lokale ernæringskoordinatorer i landsbyen Lualchit utenfor Bor. Der overvåker de tilstanden til barn under fem år, og deres mødre. Etter at WFP kuttet rasjoner i april, er det stadig flere barn som trenger behandling mot underernæring økt.

– Vi ser at en del er underernærte nå, og at mange av dem kommer inn med for eksempel diare og malaria. Det er en økning i de som er akutt underernærte.

– Hva skjer om det kommer flere kutt?

– Folk her har ikke kunnet dyrke egen mat, fordi det ikke er sikkert der åkrene deres ligger. Nå er de her, på denne oversvømte sletta, og her risikerer de at det de planter råtner vekk om det kommer mer vann. Om WFP, og også andre, som FNs barnefond (UNHCR) må kutte i hjelpen, vil flere av barna trenge behandling, sier Dau.

– Vi trenger hjelp

– Vi har ikke mat, sier Di Diing Akuthom til Bistandsaktuelt.

Bestemoren passer på lille Mayom, som kravler under et tre et like stykke unna ernæringssenteret.

Di Diing Akuthom og barnebarnet Mayom.
Di Diing Akuthom og barnebarnet Mayom.

– Vi har begynt å samle sammen blader fra trærne, og ville grønnsaker som vi finner. Før kunne vi be slektninger om hjelp, men alle har brukt opp reservene, sier Akuthom.

På gårdsplassen ligger gress til tørk. Det buntes sammen, og skal bli taktekke. Sammen med andre kvinner samler og tørker Akuthom gress for å få råd til å kjøpe mat.

– Dette er det vi har nå. Vi trenger hjelp, sier Akuthom.

Men hvem som får denne hjelpen vil altså WFP og andre organisasjoner som ser sine midler flyttes fra områder som Sør-Sudan til Ukraina, nå prioritere hardere. Skal man tro FN-organisasjonens egne pressemeldinger utelukkes heller ikke ytterligere kutt.

– Humanitære behov overgår langt den finansieringen vi har mottatt i år. Fortsetter dette vil vi møte større og mer kostbare problemer i framtida. Inkludert høyere dødelighet, underernæring og sykdom, sa Badejo sist uke.

Powered by Labrador CMS