– De så at dette var i ferd med å skje. Men myndighetene tok ikke krisen på alvor, sier Elton Muranganwa til Bistandsaktuelt.
– De så at dette var i ferd med å skje. Men myndighetene tok ikke krisen på alvor, sier Elton Muranganwa til Bistandsaktuelt.

Matkrisen:

– Vi er ofre for en krig som foregår tusenvis av kilometer borte

Småbonden Elton Muranganwa (62) har gitt opp maisavlingen sin fordi han ikke har klart å få tak i gjødsel til en overkommelig pris.

Publisert

Elton Muranganwa vet godt at gjødselmangelen skyldes at Zimbabwe ikke lenger kan importere russisk gjødsel, på grunn av sanksjonene som ble innført etter Putins invasjon av Ukraina. Men den gamle veteranen fra frigjøringskrigen på 1970-tallet, som selv fikk kloa i et ti hektar stort jordstykke da landområder ble beslaglagt fra hvite farmere for 20 år siden, retter likevel en anklagende pekefinger mot sin egen regjering.

– De så at dette var i ferd med å skje. Men de tok det ikke på alvor, selv om vi produserer svært lite gjødsel i dette landet. Nå står vi overfor en matkrise fordi mange, på samme måte som meg, ikke har klart å få tak i gjødsel på grunn av null import fra Russland, sier Muranganwa til Bistandsaktuelt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Elton Muranganwas sønn Herbert viser fram maisavlingen.</span>
Elton Muranganwas sønn Herbert viser fram maisavlingen.

Han og kona Matilda vil ikke bli fotografert, av frykt for å miste gården sin om de klager til media over gjødselkrisa.

– Vi er bare ofre, fjerne ofre for en krig som foregår tusenvis av kilometer borte. Vi har ikke råd til det lille av gjødsel som er å få, fordi prisene har skutt i været grunnet krigen.

De siste årene har Muranganwa solgt flere hundre tonn mais fra avlingen sin til landets kornoppkjøper, Grain Marketing Board (GMB), forteller han. Nå er det bare noen jordlapper med maisavling som ser ut til å klare seg. Situasjonen er den samme for mange andre bønder i Chimanimani-distriktet, forklarer han.

– Det betyr sult. Det betyr mindre eller ingen penger. Og det betyr mindre arbeid for de som jobbet for meg. Russlands krig mot Ukraina rammer oss hardt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier Muranganwa.

– Dette betyr sult

I Nyanyadzi, et annet område i Chimanimani, er bøndene Richwel Ngorima (66), Matende Manjoro (68) og Garanerako Mutandi (67) også hardt rammet av gjødselkrisa.

– Jeg tror jeg knapt nok får noen maisavling i år, for jeg har ikke hatt noe gjødsel å bruke på jorda, når den billige gjødselen fra Russland ikke lenger er tilgjengelig på grunn av sanksjonene som ble innført av vestlige land etter invasjonen av Ukraina, sier Ngorima, som også er veteran fra frigjøringskrigen mot det hvite mindretallstyret på 1970-tallet.

Hans kollega Manjoro har også gitt opp håpet om å få noen maisavling i år, og også han skylder på krigen i Ukraina. Før kunne bønder som han selv få mye billigere gjødsel importert fra Russland. Nå er prisen oppe i 55 dollar for en 50 kilo-bag. Manjoro har ikke hatt råd til en eneste sekk, selv om han har en månedlig pensjon på 60 dollar.

Ifølge Zimbabwes bondelag ZFU er gjødselprisene 30 prosent høyere enn i fjor. I tillegg til de høye prisene, er deler av landet rammet av tørke, som går hardt ut over avlingene.

– Jeg og familien min kommer til å sulte om vi ikke får hjelp fra regjeringen eller givere, sier Garanerako Mutandi i Nyanyadzi.

I landsbyen Shinja, også i Chimanimani, kan nedslåtte småbønder ikke gjøre annet enn å se på at maisavlingene deres dør bort.

– Hva morgendagen vil bringe kan bare Gud vite, sier en av bøndene, Manu Muchimwe, til Bistandsaktuelt.

Men han vil ikke gi krigen i Ukraina skylda for gjødselkrisa i hjemlandet.

– Zimbabwe er en venn av Russland, jeg er redd jeg ikke kan si stort, sier Muchimwe.

Kan ikke høste i år

Også i Nedziwa i det samme området står tilsvarende dårlige nyheter i kø. Den 47 år gamle bonden Nyson Rupande forsøkte med kumøkk på maisavlingen sin, siden han ikke hadde råd til å kjøpe kunstgjødsel. Men maisavlingen klarte ikke å gjøre seg nytte av kumøkk, og nå banker sulten på døra, både for Rupande og mange andre.

– Om regjeringen ikke handler raskt, vil noen av oss sulte. Jeg tror ikke jeg kan høste noe som helst av maisen jeg har plantet i år, sier Rupande til Bistandsaktuelt.

Rupande sier han har sett hvilken vei det bærer med maisavlingen i et par uker, siden avlingen ikke hadde blitt gjødslet som han pleier.

Han er på ingen måte den eneste som får en drastisk redusert avling. Zimbabwe regner med at maisproduksjonen nesten vil bli halvert i år, på grunn av krigen mellom Russland og Ukraina, kombinert med lite nedbør i vekstsesongen 2021/22.

Selv om mange bønder nå skylder på mangelen på importert gjødsel til overkommelig pris, har Zimbabwe hatt problemer med å produsere nok mat til befolkingen helt siden daværende president Robert Mugabe for rundt 20 år siden startet beslagleggelsen av kommersielle storgårder eid av hvite, for å gi jord til jordløse svarte.

Zimbabwe har også vært rammet av hyppig tørke de siste årene. Det er ventet å bli verre når temperaturene øker på grunn av klimaendringene.

Zimbabwe har årlig importert rundt en kvart million tonn nitrogengjødsel fra Russland. Den importen ble stoppet etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar.

I januar i år, før invasjonen, utgjorde gjødsel nesten 12 prosent av Zimbabwes samlede import. Både Russland og Ukraina er viktige aktører på det globale gjødselmarkedet.

Med stopp i importen, utfordrer eksperter regjeringen til å satse sterkere på lokal produksjon av kunstgjødsel.

– På litt sikt må Zimbabwe arbeide for å bygge opp kapasitet til å produsere mer gjødsel lokalt, sier Paul Zakariya, administrerende direktør i Zimbabwe Farmers Union (ZFU).

Zimbabwes industriforening, CZI, sier i sin årbok at de høye prisene på ammonium vil slå ut i høye priser på kunstgjødsel, som igjen betyr høye kostnader for landbrukssektoren også i sesongen 2022/23. Ifølge Sable Chemicals, Zimbabwes eneste produsent av ammoniumnitrat, har prisen på ammonium økt med hele 120 prosent i år, til 1400 dollar per tonn, opp fra 625 dollar i samme periode i fjor.

Det betyr at lidelsene vil fortsette for bøndene i Chimanimani og andre steder, som nå kanskje ikke har noe annet valg enn å utholde de astronomiske prisene på lokalprodusert kunstgjødsel.

Powered by Labrador CMS