Kjent nigeriansk analytiker: – Valget var en seier for demokratiet

- Vinneren av årets valg er folket, sier lederen av den vestafrikanske tankesmien Centre for Democracy and Development (CDD) Idayat Hassan.

Hun er invitert til Norge av Fellesrådet for Afrika for å dele sine betraktninger om valget i Afrikas meste folkerike land. Bistandsaktuelt møter 39-åringen i Oslo bare timer etter at valgkommisjonen INEC kunngjorde at Muhammed Buhari fortsetter som president.

- Det nigerianske demokratiet har nå vart i 20 år og betyr enormt mye for mange. Folkets besluttsomhet og vilje til å bidra i den politiske samtalen, til tross for alle utfordringene, er det mest gledelige ved dette valget, sier Hassan.

Rettslig etterspill?

Som tankesmia CDDs første kvinnelige leder er Idayat Hassan en viktig demokratistemme i Afrikas mest folkerike land. På valgdagen var hun ved flere valglokaler for å overvåke stemmegivningen. Rundt 35 prosent av landets vel 84 millioner registrerte velgere gikk til valgurnene - og flertallet stemte frem Muhammed Buhari, igjen.

Den sittende presidenten sikret seg 15,1 millioner stemmer, mot 11,2 millioner for utfordreren Atiku Abubakar.

Få timer etter at resultatet var klart uttrykte Abubakar at han mener valget er en «bløff» og at han vil utfordre resultatet for en rett, men Idayat Hassan sier at hun ikke tror på noe rettslig etterspill.

CDD-lederen mener at valget viser at Nigeria fortsatt er et demokratisk land.

- At så mange unge engasjerer seg viser at demokratiet går en lys fremtid i møte. At kvinner også deltar i stadig større grad er svært oppløftende. Det politiske landskapet har virkelig endret seg de siste årene. Sosiale medier har gjort det mulig for vanlige folk, politikere, sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter å dele informasjon. Det bidrar positivt til oppslutning om politiske prosesser, sier Hassan.

- Er du selv et symbol på utviklingen: Din forgjenger var mann og eldre enn deg?

- Da jeg fikk denne jobben var jeg 34 år. Mange var skeptiske og usikre på om jeg var rett person til å lede en organisasjon som CDD. Men at mange nok torde å satse på meg, viser også at det er holdningsendringer på gang, at det er rom for at unge mennesker også kan engasjere seg i den offentlige samtalen. Tiden er inne for å gi unge mennesker og kvinner en mulighet innenfor næringsliv og politikk.

- Gode muligheter for å ikke stemme

Ifølge NTB ble flere personer ble pågrepet for fusk da valget ble gjennomført. Det skjedde én uke etter den opprinnelige valgdatoen, og valgkommisjonens begrunnelse var blant annet at enkelte valglokaler manglet valgmateriell.

CDD hadde mer enn 3000 valgobservatører fordelt på stemmelokaler over hele Nigeria da folket gikk til valgurnene sist helg. Hassan forteller at det var store utfordringer ved gjennomføringen - at CDD og en rekke andre observatørkorps har avdekket uregelmessigheter, men sier samtidig at det store bildet er at det gikk bedre enn mange fryktet.

- Det var store logistikkutfordringer i begynnelsen, men utover dagen gikk det relativt smertefritt for seg. Selve valgfasen valget var ganske ok, men valget er også skjemmet av uregelmessigheter og vold i noen delstater. Med et bakteppe der valget - på seks timers varsel - ble utsatt en uke, gikk stemmegivningen bra. Samtidig handler et valg om mer enn resultatet, om hvem som vinner og hvem som taper. Det handler også om selve prosessen, sier Hassan.

Hun fremhever at CDD har dokumentert både stemmekjøp og at stemmesedler ble stjålet og tilintetgjort ved flere valglokaler.

- Når stemmesedler stjeles, har man fjernet folks stemmer. Det er ikke sikkert det har særlig innvirkning på resultatet, men det utfordrer legitimiteten av hele prosessen og bidrar til mistillit, sier Hassan.

Hun mener det er svært positivt at så mange valgte å stemme tross utsettelsen.

- Ja, det var et lavt antall som stemte, 35 prosent mot 43 prosent i 2015, men likevel vil jeg si at folk anstrengte seg for å få velge. Vi må huske at valget ble utsatt en uke. Noen hadde da reist langt for å kunne få stemme - kanskje avstander som fra Stockholm til Oslo. Når valget ble utsatt måtte mange kanskje returnere til jobb eller familie. Mange hadde kanskje ikke ressursene til å reise en gang til. Folket ble servert en rekke gode muligheter til å ikke avgi sin stemme, likevel har 35 prosent av de stemmeberettigede deltatt. Jeg mener det viser en besluttsomhet og at det å delta i valg er viktig for mange mennesker i Nigeria.

Siste valgte general?

- En del analytikere peker på økt deltagelse fra Nigerias unge ved dette valget. Et eksempel er «Not Too Young To Run»-kampanjen - som bidro til lovendring så flere unge kan stille som kandidat. Bidro unge velgere til å avgjøre valget?

- Nei, jeg tror egentlig ikke det. Rundt femti prosent av de stemmeberettigede var under 35 år, men å fastslå at denne velgergruppen bidro til at valgresultatet ble som det ble, er vanskelig. Det som er helt klart er at prosessen rundt årets valg har bidratt til større engasjement i den yngre delen av befolkningen, og det lover bra.

Hassan mener etniske og religiøse skillelinjer fikk størst betydning for resultatet.

- Om vi ser på valgdeltagelsen, er de regionene som har hatt høyest deltagelse i nord. Dette er områder der APC og Buhari står sterkest. Det er mange unge i disse områdene, men også mange eldre velgere, sier Hassan.

- To menn fra den gamle politiske eliten konkurrerte om presidentembetet denne gangen, men nye lover åpner portene for yngre kandidater. Vil vi se stor forandring i form av kandidater ved neste valg?

- Ja. Valget i 2023 vil bli et vendepunkt, med mange flere unge kandidater. Jeg tror årets valg var det siste der en general stilte som kandidat. Det vil nok ta enda noen år før vi får en ung president i Nigeria, men i parlamentet tror jeg vi vil se store endringer fremover, sier Hassan.

- En samlende leder

- Med Buhari som valgvinner; hva kan nigerianere forvente i neste periode?

- Han må endre kurs om han skal lykkes som president. Han har allerede sittet fire år, og de feilene han har gjort kan ikke gjentas. I den neste perioden må han fokusere mer på forene det nigerianske folk. Han må bygge broer, både etnisk og religiøst. Han må bli en nasjonal samlende leder, ikke fortsette som «presidenten fra nord». Så må han jobbe for å forbedre den nigerianske økonomien. Det betyr blant annet å få ned de skyhøye arbeidsledighetstallene, sier Hassan.

Men i tillegg til disse store utfordringene med et delt folk og enorme økonomiske utfordringene, må han ta tak i sikkerhetsproblemer, mener Hassan.

- Da Buhari kom til makten var Boko Haram den største sikkerhets-utfordringen, men nå er rekken lang, sier Hassan og peker mot:

• landkonflikter mellom fastboende og nomadiske grupper i Middle belt
• flere nye initiativer i arbeidet for å løsrive Biafra som en selvstendig stat
• konflikten med Boko Haram nordøst i landet
• økt uro i det oljerike Nigerdeltaet
• Bandittvirksomhet og hverdagskriminalitet

- Fremover må den nye presidenten bruke mye krefter på å håndtere disse utfordringene. Uten sikkerhet vil det ikke bli økonomisk vekst og utvikling. Han har lovet å bekjempe korrupsjonen og styrke offentlige institusjoner, men sikkerhets-situasjonen er den mest presserende oppgaven Buhari står overfor.

Nigeriansk brobygging

- Du sier at han må bygge bro mellom ulike etniske og religiøse skillelinjer, men noen vil hevde at de virkelig store forskjellene i Nigeria ikke står mellom ulike etniske eller religiøse grupper, men mellom fattig og rik?

- Etno-religiøse motsetninger er det største problemet i Nigeria. Det er klart de store forskjellene mellom fattige og rike er viktig å rette fokus mot, men det er mye viktigere å samles som nigerianere. De etniske og religiøse motsetningene har virkelig vokst i Nigeria de siste fire årene. Det må han ta tak i, sier Hassan.

- En presset økonomi og mange arbeidsløse var del av bakteppet for valget. Abubakar hadde slagordet «Let‘s make Nigeria work again» og lovte å skape nye arbeidsplasser. Mistet Nigeria noen muligheter ved at han ikke ble valgt?

- Selv om han hadde vunnet, måtte det nigerianske folk ha dempet sine forventninger, sier Hassan og påpeker at nigerianere flest ikke tror på budskapet politikerne serverte dem under valgkampen.

Hun fremholder at om det er den ene eller den andre kandidaten som vinner vil nok hverdagen for folk flest være relativt lik som den er i dag i overskuelig fremtid.

- Den nigerianske økonomien er også avhengig av hva som skjer internasjonalt, så dette er ikke noe en mann kan endre. Samtidig ser vi at markedene i Nigeria merket seg at Abubakar ikke vant. Børsen i Abuja gikk ned da valgresultatet var klart. Det viser i hvert fall at markedene var mer optimistiske til Atiku enn til Buhari.