Syvbarnsmoren Doreen Abineno (37) er blant hundrevis som er berørt av Ugandas oljeaktiviteter. Hun måtte forlate landområdet som familien hatt i generasjoner for å gi plass til utbyggingen av en stor rørledning som skal gå mellom Uganda og Tanzania.
Syvbarnsmoren Doreen Abineno (37) er blant hundrevis som er berørt av Ugandas oljeaktiviteter. Hun måtte forlate landområdet som familien hatt i generasjoner for å gi plass til utbyggingen av en stor rørledning som skal gå mellom Uganda og Tanzania.

Ugandas oljeeventyr:

– De sier at oljen er en velsignelse, men den har snudd livet mitt på hodet

Mens verden i økende grad tenker på bærekraftige energiløsninger, planlegges nå en ny oljeledning gjennom Afrikas største innsjø og flere naturvernområder. Prosjektet er gigantisk og tusenvis har måttet forlate hjemmene sine. Vi dro for å møte noen av de rammede.

Publisert Sist oppdatert

En vindpust river opp den tørre jorden utenfor huset til Doreen Abineno (37). Sammen med barna kom hun til landsbyen Kilyango, nær Lake Albert, etter at hun måtte slutte å dyrke jordlappen hun og familien hadde bodd på i generasjoner.

Det er fire år siden landmålere fra den franske oljegiganten Total (TotalEnergies) kom til landsbyen hennes for å markere ruten til oljerørledningen, en ledning som skal frakte olje 1443 kilometer ut til Tanzanias kyst.

Landmålerne telte trer, planter og bygninger. Så ble familien lovet kompensasjon for eiendommen de skulle miste.

Et knapt år senere døde Abinenos ektemann, og de siste årene har hun ført en kamp for å få tilgang til pengene.

Doreen Abineno går gjennom området der hun bor utenfor byen Buliisa. Familien hennes mistet landområder på grunn av det gigantiske oljeprosjektet som nå er under utvikling.
Doreen Abineno går gjennom området der hun bor utenfor byen Buliisa. Familien hennes mistet landområder på grunn av det gigantiske oljeprosjektet som nå er under utvikling.

Familiens jordlapp var registrert i ektemannens navn. I Uganda går de fleste landområder tradisjonelt i arv fra fedre til sønner.

Bare 15 prosent av kvinnene har eiendomsrett, ifølge FN-organisasjonen FAO, så 37-åringen har måttet kjempe for å skaffe nødvendig dokumentasjon.

Ifølge alenemoren, fikk hun beskjed av det franske oljeselskapet om at pengene var på en bankkonto, men at hun måtte skaffe en dødsattest for å bevise sin relasjon til den avdøde ektemannen.

Å skaffe dokumentasjon etter en pårørendes død er en krevende byråkratisk prosess i Uganda. Er du i tillegg fattig og analfabet, blir jobben uendelig.

– Total sa at jeg skulle gå i banken, og med hjelp av en kode jeg fikk, skulle jeg få tilgang til pengene. Nå sier banken at jeg må ta saken til retten for at de skal utbetale pengene. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, sier hun.

Alenemorens landsby ligger midt i hjertet av Buliisa-distriktet hvor hundrevis av familier er berørt av landets oljeaktiviteter. Med 423 nye brønner vil Total produsere mesteparten av oljen her i fremtiden, noe som tilsvarer opp mot 190 000 fat om dagen.

Økonomisk utvikling – og protester

Ugandas oljeeventyr startet i 2006, da råolje ble oppdaget i området Albertine Graben. Funnene bekreftet eksistens av reserver anslått til 6,5 milliarder fat, der 1,4 milliarder fat antas å være utvinnbare.

Dette har plassert Uganda høyt på listen over land med påviste oljereserver i Afrika sør for Sahara. Siden tidlig 2000-tall har oljeselskaper hatt øynene på Uganda, men utallige skattekonflikter og uenigheter mellom regjeringen og investorer har ført til forsinkelser i produksjonen, som først var planlagt å starte i 2018.

Ny forventet produksjonsstart er nå flyttet til 2025.

I 2015 signerte Total og det statseide China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) en avtale med regjeringene i Uganda og Tanzania om å starte boring.

Prosjektet omfatter sentrale prosessanlegg ved to hovedoljefelt vest i landet: Kingfisher Lake Albert-prosjektet og Murchison Falls-prosjektet, bedre kjent som Tilenga.

Oljen fra disse to feltene vil bli transportert via den kontroversielle oljerørledning fra Uganda til Tanzania. Prislappen for utbyggingen er beregnet til rundt 10 milliarder dollar.

Prosjektets nettsted informerer om at rørledningen vil være «den lengste elektrisk oppvarmede oljerørledningen i verden», og at den vil føre til en økning på 60 prosent i utenlandske direkteinvesteringer for Uganda og Tanzania.

Ugandiske myndigheter har gjentatte ganger sagt at prosjektet vil bidra til betydelig økonomisk utvikling og støtte landets infrastruktur, utdanning og helsesektor.

President Yoweri Museveni lover økonomisk vekst på ti prosent når oljeproduksjonen kommer igang. Rørledningen vil etter planen frakte 216 000 fat per dag til Tanzanias kyst og videre ut i verden.

Dette vil tiltrekke investorer og selskaper, mener ugandiske myndigheter – som hevder prosjektet vil kunne skape opp mot 150 000 nye jobber.

Motstanderne av oljerørledningen minner om at over 80 prosent av Ugandas befolkning lever av jordbruk. Tusenvis av mennesker, som alenemoren Doreen, har mistet sine landområder og kan ikke lenger leve av jorden som før.

Oxfam anslår at 60 000 mennesker i Uganda og Tanzania vil bli berørt av rørledningen alene. Den ugandiske organisasjonen AFIEGO mener at minst 100 000 vil bli berørt. Dette har reist spørsmål om Ugandas oljeeventyr virkelig vil komme folket til gode.

I tillegg er naturvernere bekymret for at olje skal utvinnes i Ugandas eldste nasjonalpark. Når oljen begynner å pumpe, vil forbrenningen slippe ut opptil 34 millioner tonn CO2 i året.

Dette har skapt opprør blant lokalbefolkningen, samt miljø;- og menneskerettsaktivister som nå krever at prosjektet stoppes.

– Vi lever i en støvsky

En ny motorvei slingrer seg gjennom de grønne dalene. Veien mellom byene Hoima og Buliisa vitner om den infrastrukturelle forvandlingen som myndighetene skryter av at oljen vil bringe.

Bistandsaktuelt møter pastoren Raymond Oyungi i landsbyen Ajigo. Han forteller om hvordan landsbyboerne rammes av prosjektet.

– Vi har alltid levd i fred, og landrettigheter har aldri vært et problem, sier Oyungi.

Han beskriver lav kompensasjon og miljøødeleggelser som de største utfordringene.

– Vi er takknemlige for den nye veien og for jobbmulighetene som forhåpentligvis vil komme. Men med veiarbeidet lever vi i en støvsky og bøndene klager på at ingenting vokser som tidligere, sier han.

I landsbyen har mange av de som fått kompensasjon ikke vært i stand til å skaffe seg nye landområder – fordi kompensasjonsnivået rett og slett er for lavt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Pastor Raymond Oyungi hjelper folk i kampen for rettferdig erstatning. I landsbyen der han bor, utenfor byen Buliisa i Vest-Uganda, har hundrevis av mennesker blitt preget av oljeaktivitetene.</span>
Pastor Raymond Oyungi hjelper folk i kampen for rettferdig erstatning. I landsbyen der han bor, utenfor byen Buliisa i Vest-Uganda, har hundrevis av mennesker blitt preget av oljeaktivitetene.

– Kompensasjonsnivået er alt for lavt, sier Oyungi.

Myndighetene har ifølge loven (Land Acquisition Act; journ.anm) rett til å ta landområdene fra folk, dersom prosjektet er for offentlige formål.

Loven sier samtidig at rettferdig kompensasjon må bli gitt før folk må forlate områdene sine. Oljeselskapet har fått skylden for mye av misnøyen som nå råder.

– Det er feil å gi Total all skyld. Det er myndighetene som setter kompensasjonsnivåene og i distriktet Buliisa har kompensasjonen for landområder vært den samme i over ti år, sier Keneth Tumunesige fra organisasjonen BIRUDO.

Kompensasjonen i Buliisa ligger på 3,5 millioner shilling (rundt 9000 kroner; journ.anm) per dekar.

Siden oljeaktivitetene begynte, har distriktet blitt et attraktivt område for private investorer, som har gjort at prisene for land har steget kraftig. Ifølge flere landsbyboere koster nå en dekar land bortimot 30 millioner shilling mange steder.

Myndighetene gir nye hus

Både Oyungi og alenemoren Doreen Abineno omtales i Totals- og myndighetenes dokumenter som «PAP», eller Project Affected Person. Myndighetene har gitt de rammede mulighet til å velge om de ønsker kompensasjon i form av kontanter eller om de ønsker en ny bolig.

Rundt områdene som er rammet av oljeaktivitetene står nye murhus med flere soverom, kjøkken og et latrine på utsiden.

Sett utenfra ser det ut som et godt alternativ til de tradisjonelle leirhusene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">De som må flytte på grunn av oljeutbyggingen gis av myndighetene mulighet til å velge mellom kontanterstatning eller et nybygget hus som kompensasjon for eiendommene de mister. De nye husene har flere rom, kjøkken og latrine på utsiden.</span>
De som må flytte på grunn av oljeutbyggingen gis av myndighetene mulighet til å velge mellom kontanterstatning eller et nybygget hus som kompensasjon for eiendommene de mister. De nye husene har flere rom, kjøkken og latrine på utsiden.

– Tanken med å gi folk moderne hus er god, men det fungerer ikke i realiteten. Vi lever av jorden, har store familier og mange ulike klaner. Disse husene ligger tett og har bidratt til mange familiekonflikter. Dessuten følger det med et alt for lite landområde, som gjør at folk ikke kan leve av jorden lenger, sier pastoren.

Oxfam gjennomførte en studie i Uganda og Tanzania hvor 1211 personer fra 36 landsbyer ble intervjuet. Resultatet: kompensasjonen kom for sent og det var stor mangel på informasjon og åpenhet.

Pastor Raymond Oyungi har fått juridisk kompetanse gjennom et program organisasjonen BIRUDO har opprettet for å hjelpe folk til en rettferdig erstatning.

– Folk her er fattige og de fleste kan hverken lese eller skrive. Hva skjer når du plutselig gir en lutfattig person en sum penger rett i hånda? Mange av de som er blitt kompensert har brukt pengene på alkohol, sier han.

Et par kilometer fra pastorens hjem møter vi bonden Joseph Muheemba Byarufu. Landsbyen Uduk har vært hans hjem i mange år før Totals inspektører kom og målte tomten hans.

– De gjorde markeringer som gikk rett gjennom området og ga oss ordre om å signere på at vi godtok å Pgi fra oss området. De har ikke lovet kompensasjon for store deler av tomten vår, sier han.

Byarufu har nektet å signere og blir nå truet av selskapet.

– De sier at det ikke nytter at jeg nekter, sier han oppgitt.

Ifølge bonden har mange i området blitt presset til å gi ifra seg landområdene sine.

– De truer med å ikke kompensere i det hele tatt dersom vi ikke signerer. Det lille vi får i kompensasjon holder ikke til landinvesteringer siden oljen har gjort prisene så høye.

Lover fokus på menneskerettigheter

Bistandsaktuelt har forsøkt å få en kommentar fra Total angående kompensasjonen til de rammede, men selskapet har ikke besvart henvendelsen.

I en kommentar til The Guardian sier selskapets daglige leder, Patrick Pouyanné, at Total har gjennomført «strenge» miljømessige, sosiale risikovurderinger og strategier i forhold til prosjektene.

«Helt fra designfasen av prosjektene, har det vært viet spesiell oppmerksomhet til informasjon, konsultasjon og konsensusbygging med alle interessenter. Over 70 000 mennesker ble konsultert. Som i selskapets virksomhet i sin helhet, legger TotalEnergies stor vekt på menneskerettigheter i gjennomføringen av prosjektene. Alle har rett til å uttrykke seg», står det på selskapets hjemmeside.

Petroleumsmyndigheten i Uganda forsikrer også om at menneskerettigheter blir ivaretatt.

«Regjeringen i Uganda har etablert systemer og strukturer for å sikre effektiv overholdelse i tråd med oppfyllelse av menneskerettighetsforpliktelser» påpeker Ali Ssekatawa, direktør for juridiske og foretakssaker i Petroleumstilsynet.

Trusler og arrestasjoner

Bonden Joseph Byarufu har utallige ganger prøvd å søke advokathjelp, men mange er redde for å hjelpe.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Bonden Joseph Muheemba Byarufu, sammen med kona og noen av barna deres i landsbyen Uduk. Dette har vært familiens hjem i en årrekke før Totals inspektører kom og målte tomten hans. – De ga oss ordre om å signere på at vi godtok å gi fra oss området, sier han til Bistandsaktuelt.</span>
Bonden Joseph Muheemba Byarufu, sammen med kona og noen av barna deres i landsbyen Uduk. Dette har vært familiens hjem i en årrekke før Totals inspektører kom og målte tomten hans. – De ga oss ordre om å signere på at vi godtok å gi fra oss området, sier han til Bistandsaktuelt.

– Advokater og andre som forsøker hjelpe oss blir truet og arrestert. Det er mange som er livredde for følgene, sier han.

Bedriften Africa Institute for Energy Governance (AFIEGO) har kjempet mot trussel og arrestasjoner de siste årene. Vi møter bedriftens daglige leder, Dickens Kamugisha, ved kontoret deres i Kampala.

– Jobben vi gjør med å sikre rettigheter til folket er veldig risikofylt. Noen av våre ansatte er blitt arrestert mer enn fem ganger, sier Kamugisha.

AFIEO har siden 2007 jobbet for å fremme god energistyring, med fokus på olje, gass og fornybar energi. De jobber for å sørge for at alle prosesser kommer folket til gode og fremmer offentlig deltakelse og tilgang til informasjon og rettferdighet. De har vært involvert i flere rettssaker mot oljeprosjektet, deriblant rettssaken mot Total i Frankrike.

I mai i fjor ble Maxwell Atuhura fra AFIEGO og den italienske journalisten Federica Marsi arrestert ved et prosjektbesøk i distriktet Buliisa. De fikk ingen forklaring til pågripelsen, men ifølge flere kilder ble Atuhura spurt om hvorfor han jobbet mot Total.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Dickens Kamugisha, daglig leder i Africa Institute for Energy Governance.</span><br class="">
Dickens Kamugisha, daglig leder i Africa Institute for Energy Governance.

Fem måneder senere ble seks ansatte fra AFIEGO arrestert og anklaget for drift uten tillatelse. De tilbrakte flere dager i arresten, mens kritikken mot oljegiganten raste over landegrensene.

208 internasjonale organisasjoner startet en underskriftskampanje for å kreve løslatelse av de ansatte. #StopEacop er blitt en internasjonal kampanje mot Total og byggingen av den kontroversielle oljeledningen.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har fått trusler fra politi og myndigheter. Politiet nekter å gi oss dokumentasjon som bevis på at vi var arrestert, så vi kan aldri ta sakene til retten. De vet at det de gjør er ulovlig. Det er skremselspropaganda, sier Kamugisha.

Det farlige arbeidsmiljøet har skapt frykt blant de ansatte, men det stopper dem ikke for å fortsette kampen.

– Jeg vet at de kan drepe oss for den jobben vi gjør, men vi har ikke noe annet valg enn å fortsette. Hva med de fattige familiene som har mistet alt. Hvem skal være deres stemme? spør Kamugisha.

Borer i landets eldste nasjonalpark

Tilbake i Buliisa strekker landsbyene seg helt bort til bredden av Lake Albert og nasjonalparken Murchison Falls. Mellom oljeforekomstene ved Lake Albert og kysten i Tanzania, ligger vakre områder med størst biologisk mangfold på kloden.

Ugandas eldste nasjonalpark dekker mer enn 3800 kvadratkilometer og er hjem til nesten 3000 elefanter, leoparder, giraffer, flodhester og over 400 fuglearter.

Oljerørledningen vil videre passere rett gjennom Afrikas største innsjø.

«Et oljeutslipp kan bli katastrofalt for de millionene som er avhengige av innsjøen for drikkevann og matproduksjon» har miljøkampanjegruppen 350.org advart.

Ti av de 34 borestasjonene til Tilenga-prosjektet ligger inne i parken. Total svarer at de har begrenset borestasjoner så mye som mulig og at mindre enn én prosent av parkens landområder er berørt av prosjektet.

– Skaden dette prosjektet vil ha på natur og mennesker er ubeskrivelig. Rørledningen går rett gjennom flere naturvernområder og innsjøer der mer enn 40 millioner mennesker er avhengige av vannet, sier klimaaktivisten Hilda Flavia Nakabuye.

25-åringen er grunnlegger av FridaysForFuture i Uganda. Tross sin unge alder, har hun sammen med andre ugandiske klimaaktivister allerede kjempet mot oljerørledningen i en årrekke.

Nakabuye jobber med å skape oppmerksomhet om prosjektet og har deltatt på en rekke klimaprotester, både i Uganda og i Europa.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Skaden dette prosjektet vil ha på natur og mennesker er ubeskrivelig, sier klimaaktivist og grunnlegger av Fridays For Future-Uganda, Hilda Flavia Nakabuye (25) til Bistandsaktuelt.<br class=""></span>
– Skaden dette prosjektet vil ha på natur og mennesker er ubeskrivelig, sier klimaaktivist og grunnlegger av Fridays For Future-Uganda, Hilda Flavia Nakabuye (25) til Bistandsaktuelt.

– På lokalt nivå i Uganda er det bare tre av 100 personer som har hørt om oljeaktivitetene. De aner ikke hvordan dette vil påvirke dem i fremtiden, sier Nakabuye.

Protestene til henne og andre unge rundt om i verden har ledd til motstand og så langt har 20 banker trukket seg fra finansieringen av oljerørledningen.

Men kampen de fører er farlig. Arrestasjoner og trusler av medlemmer er blitt hverdag.

– Myndighetene ser på klimaaktivister som folk som er «anti-utvikling». Nesten hver eneste klimaprotest vi har hatt har ført til arrestasjoner, sier hun.

På spørsmål om hva som motiverer hennes i kampen, svarer hun raskt og tydelig:

– Dette handler ikke om motivasjon. Rørledningen går rett gjennom landsbyen der jeg er vokste opp. Dette handler om mitt liv, mine røtter, min kultur og min fremtid.

Alenemoren Doreen Abineno i Buliisa bor i dag på et nytt landområde hvor hun har fått beskjed om at hun kun kan plante sesongbaserte avlinger, som poteter og mais, men ikke kassava, kaffe og annet som tar flere år å gro.

Dette er fordi at også den nye jordlappen hennes kan komme til å bli en del av oljeprosjektet.

Det var kassava- og kaffeavlinger som tidligere betalte skoleavgiften til barna hennes. Siden hun ikke lenger kan leve av det jorden gir må hun ta strø-jobber.

– De sier at oljen er en velsignelse, men den har snudd mitt liv på hodet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Nasjonalparken Murchison er et av mange naturvernområder som er preget av oljeaktivitetene. Totals rørledning skal gå gjennom hjemmene til mer enn elefanter, aper, giraffer – 76 arter av pattedyr. Miljøaktivister raser mot prosjektet som de mener vil ødelegge natur og dyreliv.</span><br class="">
Nasjonalparken Murchison er et av mange naturvernområder som er preget av oljeaktivitetene. Totals rørledning skal gå gjennom hjemmene til mer enn elefanter, aper, giraffer – 76 arter av pattedyr. Miljøaktivister raser mot prosjektet som de mener vil ødelegge natur og dyreliv.
Powered by Labrador CMS