En demonstrant viser støtte for de fenglede Rif-aktivistene. Flere at aktivistene ble torturert. Foto: Mosa'ab Elshamy AP / NTB scanpix
En demonstrant viser støtte for de fenglede Rif-aktivistene. Flere at aktivistene ble torturert. Foto: Mosa'ab Elshamy AP / NTB scanpix

– Marokko frykter medier de ikke kontrollerer

Ali Lmrabet får ikke skrive, får ikke pass, og kan ikke åpne et overnattingssted i hjemlandet.  Ytringsfrihet har dårlige kår i Marokko. I fengslene tortureres aktivister som protesterer mot dårlige sosiale forhold.

Publisert

Marokkaneren har vært assisterende professor på Sorbonne-universitetet i Paris, diplomat og korrespondent for både El Mundo og El Pais. Nå lever han i Spania, og tjener til livets opphold ved å skrive i forskjellige utenlandske aviser og historiske tidssskrifter. Men det han aller helst vil, Ali Lmrabet, er det eneste han ikke har mulighet til - å reise hjem til Marrokko og ta opp igjen journalistyrket i hjemlandet. Lmrabet er nemlig dømt til noe så sjeldent som et forbud mot å utøve sitt eget yrke.

- Selv om dommen på 10 år nå er over, varer forbudet ved, forteller Lmrabet til Bistandsaktuelt.

Utfordret tabuer

Det begynte med at han utfordret kongedømmets tabuer. Først intervjuet han Benjamin Netanyahu, det første intervjuet med en israelsk statsminister i en arabisk avis, noensinne. Og senere intervjuet han datteren til general Ufqir, en mann dømt for statskupp, som er fullstendig tabubelagt tema i Marokko.

Begge intervjuene ble gjort for ukesavisen Le Journal, der Lmrabet på den tiden var politisk journalist.

Situasjonen forverret seg da Lmbaret forlot Le Journal og etterhvert startet sin egen satiriske ukesavis, Demain. Det var den første franskspråklige satiriske avisen i Marokko. Den solgte såpass godt at han bestemte seg for å starte en parallell arabisk-språklige versjon, Doumain.

Doumain ble en braksuksess. Det solgte så godt at bladet klarte seg uten annonseinntekter.

- Annonser er den viktigste inntekstkilden for marokkanske aviser, men det er også et pressmiddel, forteller Lmbaret.

Han forklarer at det ikke er uvanlig at annonsører blir instruert av myndghetene om å oppheve samarbeid med kontroversielle medier, noe som ofte er en sikker dødsattest for aviser og ukeblader.

Myndighetene i Marokko fryktet den populære avismannen som de ikke kunne kontrollere. Etter å ha ha først kritisert kongefamiliens budsjett og senere oversatte et intervju med en marokkansk republikaner for en spansk avis, ble Lmrabet anklaget for majestetsfornærmelse og angrep på Marokkos territorielle integritet. Han ble dømt til fire års fengsel, mens de to avisene hans ble stengt.

Sultestreik og kongelig benådning

Lmrabet sultestreiket i fengselet, og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Colin Powell, daværende amerikansk statssekretær truet , ifølge Wall Street Journal, Marokko med å ikke signere en frihandelsavtale mellom de to landene dersom Lmrabet ikke ble løslatt. Det ble han til slutt i 2004, da den marokkanske kongen benådet ham.

Lmrabet understreker at han ikke hadde bedt om slik benådning.

- Det eneste jeg var skyldig i, var å uttrykke meg fritt, understreker han.

Lmrabet gjenopptok imidlertid sine to satiriske aviser og fortsatte sitt journalistiske virke nokså umiddelbart etter at han var kommet ut av fengsel - til regimets store forbauselse.

- De trodde at jeg ville føye meg, sier Lmrabet.

- Det er slik de gjør det. De setter journalister i fengsel, truer familiene deres, for å lede dem tilbake på den «rette vei». Kanskje hjelper de dem også å åpne nye aviser, men friheten deres som journalister er tapt for alltid.

Dømt til aldri å skrive mer

Da Lmbaret kort tid etter beskrev den saharawiske befolkningen i Algerie som flyktninger (saharawiene er hjemmehørende i Vest-Sahara som Marokko okkuperer), og ikke med det offisielt aksepterte begrepet «sekvestrerte», falt den historiske dommen: Lmrabet ble dømt til 10 års utestengelse fra journalistyrket. Han fikk rett og slett ikke lov til å skrive mer.

- Jeg er ingen maskin, understreker Lmbaret. Jeg har et hode å tenke med, en samvittighet, og jeg sitter på informasjon som gjør at jeg kan si at denne befolkningen er flyktninger, de er ikke «sekvestrerte» av den Polisariske Front. Men å si det i Marokko, er en forbrytelse.

For denne forbrytelsen skulle Lmbaret betale dyrt.

Nektet identitetspapirer

Lmrabet tok familien med seg, og bosatte seg midlertidig i Spania. Han er oppvokst i nord-Marokko, og snakker flytende spansk. Språkkunnskapene hjalp ham å få jobb i spanske aviser, men så snart de 10 årene var gått, vendte han likevel hjem til Marokko, med intensjon om å gjenoppta journalistyrket. Han ble raskt skuffet.

- De nektet å fornye identitetspapiere mine, forteller journalisten oppgitt.

- Jeg fikk heller ikke nytt pass, sier han oppgitt, og forteller om daglig trakassering fra myndighetenes side.

- Agenter fra sikkerhetstjenesten tok seg på på terrassen min om kvelden, en hendelse jeg filmet og la ut på youtube. Det var min lille sønn som oppdaget dem.

Familien ble også nektet å åpne et Bed and Breakfast i den gamle familieboligen i Tetouan som de de hadde pusset opp. De lokale myndighetene sa nei, en orden Lmrabet er sikker på at kom fra sentralt hold.

Oppgittheten går neste over i latter når Lmbaret forteller at til tross for at han ikke får identitetspapirer, ikke får lov til å jobbe, og heller ikke får lov til å åpne en B&B, krever den marokkanske staten fremdels skatt av ham.

- Den ansvarlige på skattekontoret nekter å snakke med meg når jeg kommer, sier han. -Han låser døren for at jeg ikke skal slippe inn. Det er kafkasiansk, men det er sant, forsikrer han.

Frykter pressfriheten

Når Lmrabet blir spurt om hva årsaken til de marokkanske myndighetenes usedvanlige reaksjon er, om det bunner i en overdreven hårsårhet for alt som har med Vest-Sahara å gjøre, eller om det er noe annet som stikker under, er ikke Lmrabet i tvil

- Vest-Sahara er et påskudd, sier han.

- Det de er redd for, er informasjon som de ikke kan kontrollere. Når dette regimet en gang faller vil det være på grunn av sin egen dumhet.

Powered by Labrador CMS