For mange afrikanere representerer Sør-Afrika drømmen om jobb og et bedre liv. De fleste migranter kommer seg inn i landet ulovlig. Her forsøker en zimbabwisk mann med et barn i armene å krype under grensegjerdet mellom Sør-Afrika og Zimbabwe. Foto: James Oatway
For mange afrikanere representerer Sør-Afrika drømmen om jobb og et bedre liv. De fleste migranter kommer seg inn i landet ulovlig. Her forsøker en zimbabwisk mann med et barn i armene å krype under grensegjerdet mellom Sør-Afrika og Zimbabwe. Foto: James Oatway

Migrantenes drøm er Sør-Afrika

Trodde du at de fleste afrikanske migranter reiste nordover, mot Europa? Neida, de reiser motsatt vei. Mot Sør-Afrika. Den reisen kan ofte være like farlig som den over Middelhavet.

Publisert

Sørafrikansk forsker: EU-ledere er blinde for ruten sørover

Den sørafrikanske forskeren Loren B. Landau ved African Center for Migration & Society er svært kritisk til EUs nye migrasjonsfond for Afrika. Fondet på 1,8 milliarder euro støttes også med norsk bistand. Midlene i fondet skal nesten utelukkende brukes i afrikanske land med stor migrasjon over Middelhavet.

Fondet ble til under et felles europeisk-afrikansk toppmøte i Malta i november 2015. Hensikten med fondet er å yte «migrasjonsrelatert bistand» til Afrika, men fokuset er tydelig rettet mot landene i den nordlige delen av Afrika.

– Det sørlige Afrika, som samlet huser millioner av flyktninger og -asylsøkere, er så å si fraværende i disse avtalene, sa Landau på en konferanse arrangert av Universitetet i Florida.

Hundretusener av afrikanere, mange av dem unge, er til enhver tid på reise utenfor sitt eget hjemland. De jakter på et bedre liv, men møter stadig oftere piggtråd og stengsler – også på det afrikanske kontinentet.

Nye piggtrådgjerder, flere grensepatruljer, arrestasjoner i transittland, nye lover og regler. Slik agerer europeiske land for å stanse migranter. Oftere og oftere skjer det samme i Afrika – et kontinent som har som mål å ha åpne grenser for alle sine borgere.

– Nesten alle land i verden betrakter migranter fra Afrika som uønsket. Samtidig er Afrika omfattet av hundrevis av interne grenser som gjør mobilitet svært kostbart, skriver forskningsprofessor Achille Mbembe ved Wits Institute of Social and Economic Research i Johannesburg.

Han peker på en rekke nye migrasjonsbegrensende tiltak i flere land, noen betalt av EU. Han mener Afrika i stadig økende grad minner om «et massivt fengsel, uten tak».

Strengere politikk

Allerede i dag er det vanskelig for afrikanere å reise på eget kontinent. Gjennomsnitts-afrikaneren kan bare reise til 20 prosent av landene uten visum. 55 prosent av landene krever visum på forhånd, mens bare 25 prosent gir visum ved ankomst.

Selv om Sør-Afrikas regjering i prinsippet er enig om mer åpenhet mellom afrikanske land, så varslet den nylig økt grensekontroll, bedre kontroll med arbeidsinnvandring og en kraftig innstramning av asylreglene.

Årsaken er åpenbar: Ingen andre steder i Afrika er køen av asylsøkere høyere enn i Sør-Afrika – rundt en million de siste fem årene. Landet har hatt en liberal flyktningpolitikk. Registrerte asylsøkere har kunnet bevege seg fritt, samt studere og jobbe mens søknadene eller ankesakene ble behandlet.

Men allerede i fjor sa landets myndigheter at landets liberale asyl- og flyktningpolitikk «blir misbrukt» av folk som kommer til landet av økonomiske grunner.

Mer restriktive lover

Fem lover skal nå endres, i restriktiv retning.

Blant tiltakene som ligger i den nye politikken er:

  • Opprettelsen av sentre ved grensene der søkere må bo inntil asylsøknaden er avgjort.
  • Asylsøkere vil bare unntaksvis ha rett til å arbeide eller studere mens søknaden er til behandling.
  • Det blir ikke lenger en automatisk progresjon fra oppholdstillatelse til statsborgerskap.

– Alt vil bli mye vanskeligere. Det som skjer her ligner det vi ser i USA og Europa. Det virker som om sikkerhet går foran menneskelighet, sier Yasmin Rajah i Refugee Social Services i havnebyen Durban om de foreslåtte innstramningene i Sør-Afrika.

Kvotesystem

Samtidig foreslås det at borgere fra det sørlige Afrika lettere skal kunne arbeide lovlig i Sør-Afrika. Det vil bli innført et kvotesystem for ufaglærte arbeidere og handelsvisum for folk som handler regelmessig i regionen. Og landet vil forsøke å lokke til seg velkvalifiserte folk ved å gjøre det lettere for dem å få permanent opphold.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) mener det er positivt at Sør-Afrikas myndigheter nå erkjenner at migranter spiller en positiv rolle for landets utvikling, og at det legges opp til styrt arbeidsinnvandring og bedre grenseadministrasjon.

– Men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre for å få politikerne til å innse at migranter kan være en positiv kraft, sier Richard Ots, som leder IOMs kontor i Sør-Afrika.

Han mener Sør-Afrika må tydeliggjøre hva slags arbeidsmigranter de trenger.

– Et lett bytte for kyniske sjefer

Samtidig må landet informere aktivt i andre afrikanske land, slik at folk som vil sørover har mer realistiske forventninger.

– Mange tror at bare de kommer til Sør-Afrika venter «gull» i form av jobber, biler og fine hus. Virkeligheten er det motsatte. Virkeligheten er hard. Arbeidsløsheten i Sør-Afrika er på 35 prosent. Som gruppe er migranter et lett bytte for kyniske arbeidsgivere, sier Ots.

Nesten samtlige av de Bistandsaktuelt snakker med som arbeider med migrasjon i Sør-Afrika betviler effektiviteten i de nye tiltakene. De har liten tro på at myndighetene vil klare å redusere den ulovlige arbeidsmigrasjonen eller flyktningstrømmen til landet. Grensene mot nabolandene er lange og vanskelige å overvåke, det er for få ansatte i de ulike etatene og korrupsjonen er omfattende.

Overlevelsesdrift

Dessuten har fattige mennesker ofte så sterke drømmer om et bedre liv at de kan trumfe både lovverk og all verdens kontrollregimer.

– Lover hindrer ikke folk fra å flytte på seg dersom de opplever at de må. Noen ganger har du bare to valg: Å dø eller å forsøke å overleve. Da forsøker du å overleve. Folk forsøker stadig å krysse Middelhavet selv om de vet at tusener har omkommet, fordi de opplever at de må, sier en kongolesisk flyktning vi treffer i Durban.

Den afrikanske unionen (AU) har lansert tanken om et felles afrikansk pass innen 2063 som vil åpne for fri flyt av afrikanske borgere på hele kontinentet. Men avstanden mellom mange migranters virkelighet og ledernes visjoner har ikke blitt mindre med årene. Hittil er det bare afrikanske toppledere som kan benytte det nye Afrika-passet.

Powered by Labrador CMS