Småbønder er nøkkelen til å redusere Afrikas fattigdom. Bildet viser Elizabeth Dama Kahindi i Kilifi i Kenya, som har vært med i et opplæringsprogram i regi av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Hun har lyktes i å bygge opp en gård basert på storfe, geiter og produksjon av mais og bønner og gir råd til andre småbønder om hvordan de kan gjøre det samme. Foto: Luis Tato / FAO
Småbønder er nøkkelen til å redusere Afrikas fattigdom. Bildet viser Elizabeth Dama Kahindi i Kilifi i Kenya, som har vært med i et opplæringsprogram i regi av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Hun har lyktes i å bygge opp en gård basert på storfe, geiter og produksjon av mais og bønner og gir råd til andre småbønder om hvordan de kan gjøre det samme. Foto: Luis Tato / FAO

Verdensbanken: Slik kan fattigdommen i Afrika reduseres

Ny rapport fra Verdensbanken gir fire veier til raskere reduksjon av fattigdom.

Publisert

Ny rapport

Verdensbankens rapport «Accelerating Poverty Reduction in Africa», er satt sammen av et team av eksperter ledet av de to økonomene Kathleen Beegle og Luc Christiaensen. Den oppsummerer omfattende forskning om fattigdom i Afrika.

Ekstrem fattigdom

Verdensbanken definerer ekstrem fattigdom som å ha et forbruk på mindre enn 1,90 US dollar per dag (i 2011-kjøpekraft).

FNs mål om at all ekstrem fattigdom skal bort innen 2030 vil ikke bli nådd i Afrika, går det fram av ny rapport fra Verdensbanken. Rapporten gir imidlertid en oppskrift i fire punkter på hvordan fattigdommen kan reduseres raskere enn i dag.

Det er bærekraftsmål nummer 1 som sier at all ekstrem fattigdom i verden skal være borte i 2030 (se faktaboks). Det målet blir stadig mindre realistisk å nå, mye på grunn av utviklingen i Afrika.

Det er omtrent like mange ekstremt fattige i Afrika i dag som for femten år siden. Trenden har vært kjent lenge. Prosentandelen fattige i Afrika synker, men med økende befolkning, går ikke det absolutte tallet på fattige ned.

Mer enn halvparten av verdens fattige bor nå i Afrika sør for Sahara, mot bare 15 prosent i 1990. Utviklingen har kommet tross kraftig økonomisk vekst i mange afrikanske land siden 2000.

Fattigdommen flytter seg

- Globalt forskyver tyngdepunktet av fattigdom seg fra Sør-Asia til Afrika. Prognoser tyder på at fattigdom snart vil være et hovedsakelig afrikansk fenomen, heter det i rapporten, med tittelen «Accelerating Poverty Reduction in Africa».

Den er på mer enn 300 sider og er en bred oppsummering av forskning og kunnskap om fattigdomsreduksjon. Forfatterne mener at det kan gis gode forklaringer på hvorfor Afrika har en mindre positiv utvikling enn andre deler av verden.

- Sammenlignet med like fattige land i andre deler av verden, har afrikanske land ikke vært mindre effektive når det gjelder å omdanne vekst i husholdningens inntekt per innbygger til fattigdomsreduksjon, heter det.

Det er flere årsaker til at reduksjon i ekstrem fattigdom går langsomt i mange afrikanske land. Høy befolkningsvekst er en grunn. I tillegg var fattigdommen i Afrika dypere i utgangspunktet.

Dessuten har den økonomiske veksten i Afrika særlig kommet i råvarebaserte næringer som oljeproduksjon og gruvedrift. Disse sektorene sysselsetter færre hender, og gir mindre fattigdomsreduksjon enn om veksten hadde kommet i landbruk eller industri.

Oppskrift i fire punkter

Fattigdommen i Afrika kan altså ikke avskaffes innen 2030, men rapporten gir klare råd om hvordan den kan reduseres raskere enn i dag.

Oppskriften er i fire punkter:

1. Redusere befolkningsveksten

2,7 prosent årlig befolkningsvekst i Afrika sør for Sahara gjør at mange familier forblir i fattigdom. Store barnekull betyr at utgiftene til helse og utdanning øker, og økende folketall i byene gjør det vanskelig å sørge for utbygging av infrastruktur som holder tritt med befolkningsøkningen. Investering i familieplanlegging, mer utdanning til jenter og innsats for å få ned antallet barneekteskap er tiltak som anbefales.

2. Satsing på små og mellomstore bønder

Produktiviteten i afrikansk landbruk er lav. Om små og mellomstore bønder kan øke produksjonen, vil det gi bøndene selv bedre matsikkerhet, bidra til økonomisk vekst på landsbygda og gi billigere mat i byene. En av anbefalingene er å satse på økt produksjon av grunnleggende matvarer som mais, hvete, ris og kassava, samt dyrehold. Det er styrking av småskala landbruk som kan gi best effekt på reduksjon av fattigdom. Satsing på storskalajordbruk for eksport gir mindre virkning.

3. Dempe sårbarhet for kriser

En stor andel av Afrikas ekstremt fattige bor i sårbare stater, og klimaendringer og konflikt kan ramme millioner av mennesker. Familier kan bli hardt rammet av sykdom eller kraftig prisfall på jordbruksprodukter. Når fattige mennesker må leve med risikoen for at kriser skal inntreffe betyr det at de må velge løsninger som gir mindre inntekt. Da blir det også vanskeligere å komme ut av fattigdom. Rådene spenner fra tiltak for å gjøre matforsyning mer robust til investeringer i infrastruktur, sosiale sikkerhetsnett og utvikling av bedre forsikringsordninger.

4. Mobilisere mer ressurser for de fattige

Lave skatteinntekter, stagnasjon i internasjonal bistand og økt gjeldsbyrde gjør at mange land har trange økonomiske rammer. Bistand utgjør fortsatt 8 prosent eller mer av brutto nasjonalprodukt (BNP) for halvparten av alle lavinntektsland i Afrika. Mange afrikanske land vil fortsatt i lang tid være avhengige av bistand for å kunne gi nødvendige tilbud til de aller fattigste. Samtidig kan landene øke inntektene sine med mer effektiv skatteinnkreving, bekjempe skatteflukt og ved å legge mer vekt på å skattlegge de rike. Rapporten advarer mot avgifter og skattlegging som rammer de fattige, for eksempel moms på mat og andre nødvendige varer.

(Se også norske kommentarer nedenfor)

Powered by Labrador CMS