Melford Mahamba (34) jobber ulovlig med utvinning av sand for å skaffe seg et levebrød i et land med over 90 prosent arbeidsledighet.
Melford Mahamba (34) jobber ulovlig med utvinning av sand for å skaffe seg et levebrød i et land med over 90 prosent arbeidsledighet.

Sandtyver vekker økoharme i Zimbabwe

– Jo, myndighetene driver oss vekk fra områdene der vi utvinner sand, men vi kommer alltid tilbake, selv om det hender at vi blir arrestert. Vi bestikker bare politimennene og fortsetter med vårt, sier Melford Mahamba (34). Han er en av sandtyvene Bistandsaktuelt har snakket med.

Publisert Sist oppdatert

Rett ved veien i Chitungwiza, 25 kilometer sørøst for den zimbabwiske hovedstaden Harere, bruker 36 år gamle Ronald Gavanga og de fem kollegaene hans spader for å fylle lastebilene sine med sand.

De seks jobber i sanddriftindustrien og er åpne om at de annenhver dag havner i en pågående konflikt med miljøverntjenestemenn som forsøker å stanse skadene på jorda her.

Men for Gavanga og kollegaene hans har sanddrift vært en inntektskilde i flere år, og før det hadde ingen av dem noen gang vært formelt ansatt i en jobb.

For å holde driften i gang okkuperte Gavanga og kollegaene hans et landområde i Chitungwiza for åtte år siden og begynte å utvinne sand for å selge.

Gjennom en årrekke var det ingen som våget seg inn på utvinningsområdet deres. Gavanga forteller at de har gjort alt i sin makt for å beskytte området de anser som sitt.

– Dette har gitt oss penger gjennom årene, og vi har ikke råd til å dra herfra. Vi har kommet for å bli og vi er her for å gjøre sanden her om til pengene vi trenger, sier han.

Dårlig nytt for miljøet

Gavanga virker uberørt av den alvorlige skaden han og kollegaene hans har påført det enorme landområdet de har gravd opp i Chitungwiza.

Det som driver dem, er pengene, og sammen har de i løpet av de siste åtte årene klart å opprette en svær kundekrets for elvesanden de fortsetter å grave opp.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ronald Gavanga (36) dytter en tung trillebår fylt med sand, som han og kollegaene senere skal selge.</span>
Ronald Gavanga (36) dytter en tung trillebår fylt med sand, som han og kollegaene senere skal selge.

– Vi kommer bare hit med stokkene og spadene våre og så kommer kundene med lastebilene sine. Så fyller vi dem opp med sand som vi selger til dem. Nei, det er ikke vår jord, men vi er nødt til å overleve av den selv om vi ikke får lov av myndighetene til å drive utvinning her, sier 34 år gamle Melford Mahamba, en av kollegaene til Gavanga.

Gavanga sier de tjener minst 30 til 40 dollar hver per dag på sanddriften. Men det er dårlig nytt for miljøet.

Sandtyver som Gavanga og Mahamba gjøre skade i Zimbabwes byer ved å grave overalt etter sand de kan selge. De etterlater seg store og åpne hull etter utvinningen av elvesand som de selger til desperate mennesker som vil bygge seg hjem i byene her.

Men etterhvert som flere bygger hus i byområdene, må miljøet lide. Stadig flere landområder blir skadet av sandtyver som Gavanga og Mahamba, i deres kamp for å overleve.

– Vi bestikker bare politimennene

Om lag 1694 hektar jord er blitt berørt av sanddrift i landet, og Harare står for mer enn 850 hektar i denne oversikten, ifølge Environmental Management Agency (EMA), Zimbabwes offentlige organ for ivaretakelse av bærekraftig utnyttelse av naturressurser og bevaring av miljøet.

EMA har ikke lyktes med å avverge sandtyver som Gavanga og Mahamba og ødeleggelsen de har påført naturen de siste årene.

– Jo, myndighetene driver oss vekk fra områdene der vi utvinner sand, men vi kommer alltid tilbake, selv om det til og med hender at vi blir arrestert. Vi bestikker bare politimennene og fortsetter med vårt, sier Mahamba.

Miljøvernforkjempere som Happison Chikova, som holder til i Harare, legger skylden for jordødeleggelsen fra sanddrift på den svake økonomien i Zimbabwe.

– Dette er mennesker som ikke har noen jobb, og den desperate situasjonen de er i går direkte utover miljøet når de graver opp sandjord for å selge sanden, sier Chikova.

Men for sandtyvene utgjør inntektene en betydelig forskjell.

– Inntektene er store og vi selger en kubikkmeter for 6 til 8 amerikanske dollar der vi utvinner, også fordi kundene bruker egne transportmidler, sier Mahamba.

Sandtyvene har faktisk svært få kostnader knyttet til utvinningen. Det eneste de må betale for, er bestikkelsene til politiet.

Lokale myndigheter, som dem i Chitungwiza, har ikke kapasitet til å avverge driften, selv ikke med jevne rassiaer mot sandtyvene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mennene fortsetter med sanddriften selv om det både er ulovlig og miljøvernforkjempere mener at de gjør stor skade på vegetasjonen.</span>
Mennene fortsetter med sanddriften selv om det både er ulovlig og miljøvernforkjempere mener at de gjør stor skade på vegetasjonen.

– Vi gjennomfører rassiaer mot sandtyvene, men vi får ikke gjort det så ofte vi burde fordi vi mangler ressurser. Dermed vender sandtyvene tilbake til den ulovlige aktiviteten. Det er som å leke katt og mus, sier Lovemore Meya, kommunikasjonsansvarlig i Chitungwiza, til Bistandsaktuelt.

Skyld i klimaendringer

Miljøvernforkjempere som Chikova sier sandtyvene ødelegger vegetasjonen fordi de graver brede groper som fylles med vann hver gang det regner.

Etter hvert som sanddriften øker i Zimbabwe, har miljøvernjurister antydet at det har kommet klimaendringer som en direkte konsekvens av driften.

– Sanddrift øker Zimbabwes sårbarhet for oversvømmelse i områder med stor nedbør, med driften truer også våtmarkene og elveløpene, som igjen påvirker vannet vi bruker for klimatilpasningstiltak, sier Richard Ncube, juridisk rådgiver ved Zimbabwe Environmental Law Association’s (ZELA).

Per desember 2019 hadde 9,5 millioner kvadratmeter over hele Zimbabwe blitt skadet som følge av ulovlig sanddrift, ifølge tall fra EMA.

Joseph Tasosa, som leder Zimbabwes nasjonale, ideelle naturvernsfond, skylder på sandtyvene for mudderfiseringen som i stadig økende grad går utover dammer og innsjøer.

– Når det regner, blir områdene sandtyvene har gravd opp, gjennomvåte, og konsekvensen er at jordsmonnet skyldes nedover elvene og resulterer i stadig mer mudder i vannkildene våre, sier Tasosa.

Miljøvernforkjemper Kudakwashe Makana, som holder til i Mutoko, et distrikt i Zimbabwes østlige Mahonaland-provins, sier at den polariserte politiske situasjonen i landet har gjort det mulig for sandtyvene å stå imot ethvert forsøk på å få dem fjernet.

– Sandtyvene er ofte ungdommer med tilknytning til regjeringspartiet Zimbabwe African National Union-Patriotic Front (Zanu-PF), og har åpenbart beskyttelse fra den politiske ledelsen, hvilket gjør det vanskelig for andre å be dem om å stanse når de begynner å grave etter sand, sier Makanda.

Powered by Labrador CMS