39-årige Andom Gebreyesus, flyktning fra Tigray i Nairobi, viser nyhetsbyrået Reuters et bilde av familien sin i Tigray. Han har ikke sett dem på to år.

Krigstrette sivile i Etiopia:

– Vi lengter etter å se våre kjære igjen

Den nye fredsavtalen i Etiopia skaper blandede reaksjoner blant folk i og utenfor den krigsherjede Tigray-regionen. Bistandsaktuelt har snakket med innbyggere i byene Dessie, Mekelle og Addis Abeba.

Publisert Oppdatert

* Artikkelen er oppdatert per 11. november med nye bilder og reaksjoner fra byen Dessie i Amhara. *

– Fredsavtalen betyr mye. Jeg er så spent. De siste månedene ba alle her i Mekelle om fred, sier 35 år gamle Kidane.

Før krigen jobbet han i en ikke-statlig organisasjon, og forteller at han ble veldig glad for å høre nyheten om fredsavtalen.

– Vi har betalt en pris som er mer enn høy nok i denne krigen. Det vi trenger nå er bare fred.

Blant folk inne i den krigsherjede Tigray-regionen er det kun noen få som har tilgang til internett og som det derfor er mulig å nå.

Fortsatt er telefonlinjer, banktjenester og strømforsyning stengt, samtidig som det etter to år med blokade er mangel på det meste av varer.

Gjemte barna for å unngå rekruttering

Kidane forteller at situasjonen i Mekelle har blitt forverret for hver dag som har gått og at mange måtte gjemme barna sine for lokale distriktsadministratorer som ønsket å rekruttere dem til Tigray-styrkene.

– De lette spesielt etter de mannlige ungdommene, og ville tvinge dem til slagmarken. Først var ordren ett barn fra en husholdning. Så ble det to og flere. Jeg er glad for at folk nå ikke lenger trenger å gjemme seg eller produsere falske legeerklæringer for å slippe å dra i krig, sier Kidane.

Han forteller Bistandsaktuelt at han selv slapp unna fordi han kunne framvise en legeerklæring som viser at han har hjertesykdom.

Av hensyn til intervjuobjektenes sikkerhet er navnene på Kidane og andre intervjuede i teksten ikke deres egentlige navn.

– Kun sult og ødeleggelse

Tshaye, som også er fra Mekelle, forteller at de har lengtet etter fred og ønsker desperat å få sine normale liv tilbake.

– Selvfølgelig er jeg glad. Det krigen brakte oss var ingenting bortsett fra sult og ødeleggelse. Vi vil at barna våre skal gå på skolen, ikke bli sendt til krigsfrontene, sier hun.

– Jeg er glad for å høre de gode nyhetene, men er også bekymret for om fredsavtalen faktisk vil bli gjennomført i tråd med avtalen. Hvis den blir det og sikkerheten vår blir beskyttet, så er jeg veldig lykkelig.

På grunn av to år med beleiring og tilnærmet full blokade av Tigray finnes det få bilder inne fra regionen. Journalister og menneskerettighetsorganisasjoner har ennå ikke tilgang. Bildet er 22. juni i fjor og viser internflyktninger fra andre deler av regionen som har søkt tilflukt i regionhovedstaden Mekelle.

Samtidig som beboerne uttrykker glede over freden er de også redde for at det er skjær i sjøen for gjennomføringen av avtalen. Frykten knytter seg blant annet til de eritreiske styrkene, alliert med regjeringshæren, som har begått noen av de verste overgrepene mot sivilbefolkningen gjennom de to årene med krig.

– Jeg hørte at fredsavtalen ikke tok for seg tilbaketrekningen av de eritreiske troppene fra Tigray. Hvordan skal de beskytte sikkerheten vår med eritreiske tropper fortsatt i Tigray? Uansett hvordan de planla å gjøre det, håper jeg bare at fredsavtalen holder og at de eritreiske troppene trekker seg tilbake, sier Tshaye.

Hvem liker krig, spør Tewelde, en tredje mekellebeboer Bistandsaktuelt har snakket med.

– Hvis de nå er enige om å stoppe overgrepene, slik jeg har hørt, så hvorfor ikke godta fredsavtalen? Tross alt, det vi kjempet for var å sikre fred og at våre rettigheter ikke blir krenket, sier han.

Ett år uten å høre fra foreldrene

Også tigrayere i Etiopias hovedstad i Addis Abeba uttrykker glede overfor Bistandsaktuelt.

Flere lengter blant annet etter at kommunikasjonstjenestene snart skal gjenopprettes, slik at de kan høre fra familiene sine inne i Tigray. Det har vært nesten helt umulig de siste to årene på grunn av den føderale regjeringens boikott og blokade av regionen.

– Helt siden jeg så nyhetene om fredsavtalen på tv, har jeg ventet spent på at telefontjenestene skulle bli gjenopprettet, sier Azeb som bor i Addis Abeba.

Hun forteller at det har gått mer enn ett år siden sist hun hørte fra familien sin i Tigray.

– Jeg vet ikke om de er i live eller ikke. Jeg savner dem enormt mye. Måtte Gud forbarme seg over oss og våre bønner. Måtte Gud opprettholde fredsavtalen og knytte oss til våre kjære, sier hun.

– De to verste årene i mitt liv

Andre har lignende reaksjoner.

– Jeg har mottatt lydmeldinger fra foreldrene mine noen ganger ved hjelp av venner med internettilgang. Selvfølgelig sier de alltid at vi har det bra, at jeg ikke trenger å bekymre meg. Men jeg vil se dem med mine egne øyne for å vite at alt er i orden, sier tigrayiske Mulu, som også er bosatt i Addis.

Han sier at de siste to årene har vært de tyngste årene han har opplevd i hele sitt liv.

– Jeg tror ikke jeg kan tåle mer av det. Jeg ber for at fredsavtalen opprettholdes og håper å få kontakt med foreldrene mine igjen.

Nå lengter han etter å kunne reise til Tigray for å se familien sin, og vil sende dem penger.

Tigray-regionen med omlag 6 millioner innbyggere ligger helt nord i Etiopia. Den grenser til regionene Amhara i sør og øst og Afar i vest.











Lettelse og glede

Også beboere i naboregionen Amhara uttrykker lettelse og glede over fredsavtalen. Byen Dessie er ett av stedene der det for et drøyt år siden foregikk harde kamper og byen var i flere uker under Tigray-styrkenes kontroll. Byen har også i perioder huset mange internflyktninger.

– Hver gang soldatene fra Tigray angrep området eller prøvde å gjenvinne kontrollen, ble vi veldig redde. Det er stor lettelse at vi ikke lenger behøver å lytte til artilleribeskytning, sier Ayalew, en beboer i Dessie.

Han forteller at flere han kjenner har mistet sine kjære som følge av krigen.

– Nå har vi hatt nok krig. At det er fred er bare positivt, sier han.

– Dette er en krig som aldri burde ha skjedd, sier Temesgen, en annen beboer fra samme by.

Han karakteriserer krigshandlingene som "en krig mellom brødre".

– Tigrayerne er våre brødre. Politikerne kunne ha unngått denne ødeleggende krigen. Så mange liv har gått tapt helt unødvendig, og de kommer aldri tilbake. Likevel må jeg si at det er bedre sent enn aldri. Jeg er glad for å se at politikere kan ta hverandre i hendene og skape fred, sier han.

Barn som har flyktet fra krigen leker blant sekker av klær på en skole i byen Dessie i Amhara-regionen i august 2021.

Fortsatte samtaler i Kenya

Samtidig som befolkningen i Tigray og andre deler av Etiopia ivrer etter at fredsavtalen skal bli satt ut i livet, pågår det fortsatt samtaler mellom partene for å klargjøre detaljer rundt gjennomføringen.

Først foregikk samtalene mellom den tigrayiske forhandlingsdelegasjonen og regjeringssiden i Addis Abeba, men i øyeblikket fortsetter samtalene i Nairobi i Kenya, ifølge Reuters.

Blant annet er det enighet om å opprette en egen hotline mellom de militære lederne på hver side.

Etter møtet mandag ga lederne for begge delegasjoner uttrykk for at humanitær hjelp og å gjenopprette grunnleggende tjenester i Tigray var deres prioritet. Likevel er det (per 11. oktober) ennå ikke kommet nye forsyninger av mat inn i regionen.

I mellomtiden har vilkårene i fredsavtalen vekket stor forargelse og harme i tigrayiske diasporasamfunn verden over. Mange reagerer på at deres forhandlere, med TPLF-talsmann Getachew Reda i spissen, tilsynelatende har gitt opp alle sentrale tigrayiske krav.

Mange av kommentarene under Getachews twitter-meldinger er nå kritiske, negative og til dels hatske. At tigrayiske soldater skal avvæpnes, mens det samme ikke skal skje motstanderne deres, har falt mange tungt for brystet.

Skal beholde en regionstyrke

Regjeringssidens talsmann Redwan Hussien klargjorde i en tale sist uke at Tigray skal tillates å opprettholde en regionstyrke og milits væpnet med håndvåpen.

Dette skal skje i tråd med den etiopiske grunnlovens bestemmelser og ut fra en størrelse som tilsvarer regionens befolkningsandel. Derimot skal alle tyngre våpen leveres inn raskt og lette våpen etter 30 dager.

Det skal også avholdes nye regionale valg i Tigray, noe som betyr at den nåværende regionregjeringen dominert av TPLF avvikles. I mellomtiden skal det opprettes et midlertidig styre.

Harme mot TPLF i diasporamiljøene

Fremtredende tigrayiske aktivister og medier i diasporaen tar til orde for fornyet kamp for å løsrive Tigray fra Etiopia.

I USA har det vært flere demonstrasjoner. 4. november, tre dager etter undertegnelsen av fredsavtalen, stengte dusinvis av demonstranter en stor motorvei i Seattle, mens de framviste Tigray-flagget og bannere med tekster som «Tigray folkemord» og «Fritt Tigray!».

På sosiale medier uttrykker tigrayere harme mot partiet TPLF for å ha gått med på å avvæpne styrkene i løpet av 30 dager. Andre forteller sine følgere at "Tigray Defence Force (TDF) aldri vil la seg avvæpne" og ber alle tigrayanere om å avvise fredsavtalen.

Så langt har TPLFs talsmenn unnlatt å bekrefte eller kommentere avvæpningen, noe som ytterligere har provosert deres tidligere støttespillere. Men mandag forsikret Getachew Reda på Twitter at undertegningen av fredsavtalen var for å sikre interessen til folket i Tigray.

– Alt vi gjør, hver bevegelse vi gjør, hver avtale vi signerer er drevet av behovet for å sikre interessen til folket i Tigray. Fred er det vårt folk trenger mer enn noe annet. Om vi vil holde løftet vårt på en måte som tilfredsstiller våre medarbeidere, vil tiden vise. Vi vil gjøre det som trengs for å beskytte folket vårt som har lidd langt mer enn det vanlige dødelige kan tåle, skriver han.



Krigens dramatiske kostnader

  • Krigen i nord-Etiopia startet i november 2020 har etterlatt mer enn 9,4 millioner mennesker i en humanitær krise, ifølge FN-rapporter.
  • I tillegg til de som er drept i bombeangrep og kamphandlinger har mange sivile også mistet livet som følge av underernæring, sult og manglende helsetilbud.
  • Begge de stridende parter har under krigen begått grove brudd på menneskerettighetene, inkludert seksuell vold, utenomrettslige drap og andre alvorlige overgrep. Regjeringssiden har også trolig stått bak overgrep under krigen som representerer forbrytelser mot menneskeheten, ifølge en rapport fra en FN-kommisjon.




Powered by Labrador CMS