Caritas-sjef om Venezuela: – Norge kan spille viktig rolle i dialog mellom partene

Den kjente colombianske freds- og bistandsarbeideren trekker fram at Norge har lange tradisjoner i å tilrettelegge for dialog mellom fiendtlige parter, blant annet i hans hjemland Colombia.

- Vi har tillit til at Norge ønsker fred, og jeg tror landet ville kunne gi et betydelig bidrag under en dialogprosess i Venezuela. Det er en risiko for at andre internasjonale aktører kan ha andre motiver, for eksempel å presse fram militære løsninger, sier Henao, som deltok på et Venezuela-seminar i Oslo denne uka.

"Tilgjengelig for partene"

Statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte (H) var tilbakeholden med å gi informasjon om Norges mulige rolle i Venezuela under seminaret.

- Vi har gjort oss selv tilgjengelige for partene. Ut over dette ønsker jeg ikke å gi detaljer, sa Frølich Holte.

Han kunne foreløpig heller ikke si noe om omfanget på den norske humanitære bistanden til Venzuela i 2019.

- Dette er det litt for tidlig å si noe om - og det må også sees i lys av humanitære behov andre steder i verden, sa statssekretæren.

Han viste til at Norge ga 6 millioner dollar i humanitær hjelp til Venezuela i 2018. I tillegg er det gitt betydelig beløp i ulike former for støtte via FN-systemet.

- Maduro er viktigste hindring

I sitt innlegg gikk Høyre-statssekretæren langt i å gi hovedskylden for den pågående humanitære krisa i Venezuela på Maduro-regjeringen. - Den viktigste hindringen for å få nødhjelp inn i landet og ut til nødlidende er Maduro-regjeringens uvilje til å motta og distribuere den, sa statssekretæren.

Han mente det var et selvsagt krav til myndighetene at humanitære aktører måtte få jobbe fritt i landet.

- I dag er den humanitære situasjonen alvorlig. Og det er grunn til å tro at den blir enda verre etter det som har skjedd de siste dagene, sa Frølich Holte.

Den siste uka har det vært omfattende "blackouts" på strømnettet. Så godt som alle landets provinser har vært berørt.

Frølich Holte viste til at situasjonen også har betydelige negative konsekvenser for nabolandene som nå tar imot store antall nye migranter fra Venzuela hver uke.

Regner med 2 millioner til Colombia

Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Colombia spiller en viktig rolle i hjelpearbeidet for venezuelanerne som de siste månedene har strømmet over grenseovergangene til nabolandet. Tilsammen omlag 3 millioner venezuelanere har forlatt det kriserammede landet. 1,2 millioner av disse har kommet til Colombia.

- I løpet av 2019 regner man med at tallet har steget til 2 millioner, forteller Hector Fabio Henao.

Caritas Colombia bistår flyktningene med omfattende programmer for utdeling av mat og medisiner ved ulike offisielle grenseposter.

- Vi kaller dem "restauranter". Den ene vi har i grensebyen Cùcuta deler ut 5000 måltider hver dag, sier han.

Noen av "restaurantgjestene" kommer inn fra Venezuela bare for å få mat, før de returnerer til hjemlandet. Andre har planer om å bli i Colombia eller de er i transitt til et annet land.

Skal gå 1500 kilometer

- Vi treffer på mennesker som skal gå i opptil 1500 kilometer gjennom Colombia, forteller han.

Overnatting, dusjer og hjelp med klær og sko er også blant tilbudene Caritas gir migrantene.

Generalsekretæren beskriver en situasjon der migrantene fra Venezuela står overfor ulike trusler. De fleste krysser grensene via uformelle grensepasseringer. Mange av disse er i områder kontrollert av væpnede irregulære styrker.

- Det foreligger en betydelig fare for at enkelte ungdommer kan bli tvangsrekruttert til militære grupper eller til prostitusjon, sier han.

Tyveri og ran, samt fare for sykdom og trafikkulykker, er også blant truslene som lurer langs fluktrutene.

Sier nei til politisert bistand

Caritas er, på samme måte som andre bistandsorganisasjoner, motstandere av politiseringen av nødhjelp i Venezuela. Opposisjonslederen Juan Guaidó bidro til dette da han for et par uker siden inviterte inn store mengder amerikansk nødhjelp, som regjeringen i landet hadde motsatt seg å ta imot. Samtidig besøkte ulike amerikanske toppolitikere og embetsmenn grenseområdet.

Regjeringen, som lenge er blitt beskyldt for å prioritere nødhjelp og matutdeling til egne støttespillere, svarte på sin side med å ta imot russisk nødhjelp.

Den politiske striden om nødhjelpen har nå ført til et humanitært tilbakeskritt for situasjonen i grenseområdene, rapporterer Irin-News. Ifølge nettstedet, som er spesialisert på nødhjelpsrapportering, er store folkegrupper nå i en verre situasjon enn før.